-Kan ikke fortsette uten nye lokaliteter

-Hvis vi ikke får egnede lokaliteter til å fortsette med oppdrett i Bø, så får vi heller legge ned. Og vi vil drive miljømessig og etisk forsvarlig.

Eva Kristoffersen, den udiskutable sjefen for Egil Kristoffersen & sønner (EKOS) i Bø i Vesterålen, føler ansvar for både miljøet, for sine ansatte og for kommunen.

Må ha tilstrekkelig arbeid

-Vi kan ikke drive hvis vi ikke har fornuftig og tilstrekkelig arbeid å tilby våre ansatte. Da kan vi like godt legge ned, sier Eva Kristoffersen til High North News.

Bakgrunnen for at denne problemstillingen er kommet opp er EKOS’ behov for nye lokaliteter for oppdrettsmerder. Selskapet har produksjon av oppdrettslaks i Malnesfjorden, Stavsundet og på Ringstad i Bø, og søker nå om å få etablere en ny lokalitet på innsiden av Gaukværøya. Dette siste har skapt strid i kommunen.

Gamle lokaliteter

-De lokalitetene vi har i dag er gamle, og holder ikke tilstrekkelig mål etter dagens standarder. Sannheten er vel at om vi hadde søkt om de eksisterende lokalitetene i dag, så hadde vi neppe fått dem. Det handler om at de ligger i en såkalt terskelfjord, forteller Kristoffersen.

Men for mange bøfjerdinger er Gaukværøya nærmest et «hellig» sted, og diskusjonene har gått i bølger gjennom bygda. Både estetiske

-Det er litt merkelig, for ingen jeg møter har vært veldig negativ, og under de mange informasjonsmøtene var det heller ikke mange som protesterte. Jeg er faktisk veldig opptatt av miljø, og hvis det er sånn at det vi holder på med blir fornuftsstridig, ja da kan vi ikke drive på lenger, presiserer Eva Kristoffersen.

Kommunen sier ja

Kommunestyret i Bø har gitt EKOS dispensasjon fra gjeldende arealplan, og dermed kan selskapet etablere merder ved Gaukværøya. Nå arbeides det med en søknad til Nordland fylkeskommune. Senere får kommunen denne søknaden til behandling igjen – da fra fylkeskommunen.

-Slik det ser ut nå er den muligheten vi har i nærmiljøet området innenfor Gaukværøya, og vi vil være i Bø. Å flytte ut av kommunen er ingen aktuell problemstilling, og har vi ikke god nok drift til å kunne tilby våre ansatte i slakteriet mer enn under 40 prosent stilling, så må vi ta konsekvensen av det.

Ved normaldrift har slakteriarbeiderne kunnet jobbe mellom 70 og 80 prosent, men med lange perioder med nødslakting, vask av utstyr og brakktid på grunn av sykdom, så har det blitt langt mindre arbeid. Sånn kan vi ikke ha det, jeg føler ansvar for de ansatte, understreker Kristoffersen.

De «siste» Stabeisene

EKOS har i dag 21 fast ansatte i administrasjon, vedlikehold, røkting etc., og 16-17 på deltid i slakteriet.

-Vi som er av de små oppdretterne må drive minst like godt som de store, helst bedre. Og det er ikke så mange igjen heller, av oss stabeisene, som driver familieselskaper i denne bransjen. Det er en kamp om arealene og vi må ha arealer der det er mulig å drive effektiv og godt.

Forbedrer miljøet

Det motstanderne av oppdrettsanlegg ved Gaukværeøya kanskje ikke ser, er at det totalt sett vil bidra til å bedre miljøet i Bø. Vi vil kunne drive langt mer fleksibelt, med rullering mellom egne anlegg for rensing og brakklegging, hevder Eva Kristoffersen.

Søknaden fra Egil Kristoffersen & sønner omfatter etablering av i alt 14 merder, hver med en diameter på omkring 40 meter. Maksimal fiskemengde i merdene tilsvarer 3000 tonn.

Merdene kan fjernes

-Og dersom det skulle vise seg at det ikke vil fungere, av en eller annen grunn, med oppdrettsanlegg der, så vil vi jo fjerne merdene og det hele vil være tilbake til opprinnelig tilstand i løpet av et par års tid. Det er jo ikke verre enn som så.

Slik sett er jo denne industrien særdeles miljøvennlig, sammenlignet med mye annen, landbasert virksomhet, sier Kristoffersen.

Mange lover og regler

Hvis søknaden får den skjebne EKOS ønsker, så håper de å være klar til utsett av laks i de nye merdene våren 2017. Aller først på agendaen nå er et større samrådsmøtet med fylkeskommunen. Det er nemlig mange hensyn som skal tas før det gis en oppdrettskonsesjon.

-Her er det snakk om plan- og bygningslovgivning, det er farledsloven, det er fiskeridirektoratet, dyrevelferdsloven, akvakulturloven og naturmangfoldsloven. Ikke bare bare å forholde seg til alt dette, og jeg håper at et slikt samrådsmøte kan bidra til at vi får med alt som er nødvendig og påkrevet i søknaden. Da slipper vi i alle fall å gå unødvendige ekstrarunder, håper Eva Kristoffersen.

Når søknaden endelig er sendt er normal og forskriftsmessig behandlingstid 22 uker. Det er kontoret for akvakultur ved næringsavdelingen i Nordland fylkeskommune som er ansvarlig for saksbehandlingen.