Arne O. Holm mener Kan en rallende demokratifornekter og sexovergriper sikre vår frihet?

Tenk deg at den samme statslederen er vår viktigste allierte ved et tenkt russisk militært angrep på Norge og Sverige.

Dystopisk Netflix-film

Det er ikke hentet fra nok en dystopisk Netflix-film, men virkeligheten slik den ser ut akkurat nå.

En rallende Donald Trump, først som seksuell overgriper, og deretter i fri utfoldelse på en scene i regi av den amerikanske TV-kanalen CNN. Etterfulgt av meningsmålinger som kårer ham til en soleklar presidentkandidat.

Vestlige demokratier omorganiserer for tida sine forsvarsbudsjett for å kunne møte et stadig mer blodig og aggressivt Russland.

Også i Norge og Sverige foregår det ei sikkerhetspolitisk storrengjøring etter det som beskrives som en dramatisk forfall over lang tid.

For kort tid siden la den norske Forsvarskommisjonen fram en knusende rapport. En gjennomgående løsning på våre forsvarspolitiske utfordringer, er en om mulig enda sterkere binding til amerikansk sikkerhetspolitikk.

Dypere samarbeid

Kommisjonen ønsker et forsterket, eller dypere som det heter i rapporten, samarbeid med USA. Det skjer etter at Norge allerede har tatt flere skritt i den retningen, skritt som har endret norsk basepolitikk.

Kommisjonen skrev sin rapport i ei tid hvor det kanskje var utenkelig at Donald Trump skulle komme tilbake som president. Den tida er forbi. Derfor legger Forsvarskommisjonen langt på vei legger vår skjebne i hendene på en statsleder som verken tror på demokrati eller er i stand til å ta avstand fra Vladimir Putins krig mot Ukraina.

Det betyr ikke at Forsvarskommisjonen er blind for faresignalene om et USA på vei vekk fra demokratisk styring. Men der rapporten henger opp hypoteser om hva som kanskje kan skje, viser Donald Trumps framgang på meningsmålingene at det usannsynlige er det mest sannsynlige.

Stor betydning

Og at det har stor betydning for Norge og andre allierte, eller som det står i rapporten.

– USAs innenrikspolitiske utvikling har betydning for norsk og internasjonal sikkerhet.

Deretter følger en beskrivelse av polarisering og dyp splittelse innad i USA, sågar med presis henvisning til «at amerikansk tilbaketrekning ble særlig tydelig under Trump-administrasjonen». Med rene ord skriver kommisjonen at «fortsatt polarisering i amerikansk politikk kan imidlertid gi raskere og mer uberegnelige skifter i USAs utenrikspolitikk i årene fremover».

I en av sine mange konklusjoner skriver kommisjonen at USA i ytterste fall kan «forlate Europa og rette det meste av oppmerksomheten mot Kina».

For så i neste omgang likevel å konkludere med at USA vil «opprettholde nærvær her (Europa, red. anm) og handle for å sikre disse interessene når nødvendig».

Sverige går lenger

Et tilsvarende utredningsarbeid foregår for tida også i et Sverige på vei inn i Nato. I tillegg til de samme analyser som den norske Forsvarskommisjonen, peker den svenske Forsvarsmakten på faresignaler som økonomisk ulikhet og fattigdom, mistro til staten, helsekrise og ekstremvær. Alt dette, skriver den svenske forsvarsmakten i en perspektivstudie, vil påvirke USAs sikkerhetspolitiske prioriteringer.

I det som kalles Forsvarsmaktens «underlag inför nästa forsvarspolitiske inriktningsbeslut” heter det at

– Givet den starka partipolariseringen bör Sverige förbereda sig på en volatil och svårförutsägbar amerikansk utrikes- och säkerhetspolitik, där unilateralism, kortsiktighet och transaktionalism riskerar att bli framträdande drag.

Der den norske Forsvarskommisjonen nøyer seg med å beskrive faresignalene i USA, er Sverige mer konfronterende, og legger til grunn at det må få konsekvenser for svensk utenrikspolitikk.

Det er en debatt også Norge må ta på alvor.

Donald Trumps hyllest av Vladimir Putin og manglende støtte til Ukraina er tegn tydelige nok til at vi må tørre å konfrontere vår nærmest blinde tillitt til at USA i framtida vil være en forutsigbar alliert.