Arne O. Holm mener Hver gang vi møtes, har vi det bra?
Kommentar: Vi bombarderes flere ganger om dagen av motstridende nyhetsmeldinger fra konflikten om Ukraina. Som nordlendinger er vi likevel ganske alene om å møte krigstrusselen ansikt til ansikt. Onsdag starter Kirkeneskonferansen med et møte mellom Norge og Russland på høyt politisk nivå.
Det blir mitt og noen hundre andre delegaters første personlige møte med en, skal vi tro russiske og vestlige ledere, stadig farligere situasjon i Europa.
Søvnløse netter
De fleste europeere og russere kommer ikke nærmere konflikten rundt Ukraina enn overskrifter i aviser og nyhetsmeldinger på radio og TV. Og der er det mildt sagt nok å ta av hvis man er på jakt etter noen søvnløse nattetimer. Vi er bare et par dager på overtid i forhold til en amerikansk påstand om at Russland skulle angripe Ukraina og starte en mulig verdenskrig sist onsdag.
Det angrepet kom ikke. I stedet fikk vi, om mulig, en ytterligere skjerping av krigsretorikken. Analytikeren og professoren ved Forsvarets Høgskole, Tormod Heier, sier til NRK at vi som innbyggere i Europa er brikker i et stormaktsspill. Sammen med en annen forsker, Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt, sliter han med å forstå hva som egentlig skjer i Ukraina.
Det er ikke så rart.
Som innbyggere i Europa skal vi fordøye og forstå en stadig mer detaljert, intens og aggressiv informasjonsstrøm fra begge sider i konflikten. Slik veves våre egne liv stadig tettere sammen med en virkelighet bare de eldste blant oss har opplevd tidligere.
Vi er ganske alene om å møte krigstrusselen ansikt til ansikt.
For de fleste likevel bare nyhetsmeldinger. Det vandrer få eller ingen russere rundt på verdens børser. Heller ikke langs fylkesgrensene i Norge, selv om disse for tida beskrives som de reneste slagmarker.
Nærmere oss
For oss som bor i nord er situasjonen ganske annerledes. Det er i våre farvann og vårt luftrom vestlige og russiske styrker forbereder seg på en mulig krig. Det er ikke i Oslofjorden.
Men det er også hos oss topplederne på begge sider av grensa møter hverandre, og derfor også oss som bor her.
På Kirkeneskonferansen, som starter onsdag, møter Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt, Russlands ambassadør til Norge, Teimuraz Ramishvili. Ambassadøren skal tale på vegne av Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov.
Under den samme konferansen i 2015, ikke lenge etter den russiske annekteringen av Krim, provoserte den daværende norske utenriksminister Børge Brende, både lokalbefolkningen og de russiske deltakerne.
I sum er dette Nord-Norges bidrag til dialog framfor konfrontasjon.
Men fortsatt møtes Norge og Russland i den norske grensebyen Kirkenes. Senere, i april, vil vi se lignende møter under High North Dialogue i Bodø, hvor også representanter for den amerikanske administrasjonen er til stede.
Grenser mot Russland
I sum er dette Nord-Norges bidrag til dialog framfor konfrontasjon mellom øst og vest.
Det budskapet vil hun ganske sikkert gjenta fra talerstolen i Kirkenes i neste uke. Kanskje vet vi da også mer om hvor alvorlig situasjonen faktisk er.
Under den kalde krigen, som det daglig trekkes paralleller til, var det knapt noen dialog mellom øst og vest. Dit har vi ikke kommet nå.
Og i dialogen ligger håpet.