Kommentar – Håvard, vi kan snakkes om det der

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Manisk ekspressiv musiker på lakselus-messe:

Paneldebatten «Lukka anlegg, i sjø og på land» ble presentert av Fiskeribladet.no under fanen «Sjømatpulsen» på messen i Trondheim i går. To paneler, med to redaktører fra nevnte blad som debattledere. Undertegnede dro dit som igangsetter av en økologisk økonomi i et lite værr utenfor Bodø.

Ro, fred og stillhet trues der ute av at en lokal laksebaron planlegger sin versjon av landbasert anlegg. Tre basseng er omsøkt tilvirket for produksjon av laks. 85 m x 125 m, 13 m dype. Et års bortsprengning av en av værrets øyer. Lord.

– Vi er enkle folk langs kysten.

Håkon A. Berg fra Salmon Evolution klarte ganske tidlig si det fortreffelig. Jaggu må jeg gi ham rett i det. Ordene rundt bransjen har generelt blitt pusset opp og forfinet, og skal liksom dekke over enkelheten, men;

Om du ikke klarer på annen måte å si at du er enkel enn å si at du er enkel, blir det liksom ikke noe mer ut av det. At han gjør suksess i Korea med laksen sin, at hans lukkede anlegg gjør det bra, interesserte meg lite. At hans firma får ukentlige forespørsler fra hele verden, interesserte meg lite.

Jeg satt kun i lokale tanker, med et perspektiv som interesserer ekkokammeratene lite. Jeg satt der med en kvalmende følelse av at dette enkle var i ferd med å bli altfor enkelt. Men jeg følte meg også som medlem av et parti som ikke finnes.

Jeg ville reise meg og erklære støtte til pukkellaksen. På lakselus-messe med pukkellaksens perspektiv. Skrevet av Miljøpartiet de svarte. Men humor var det ikke dette rette plassen for, med mindre den var ment for å ramme de to kvinnene i det politiske panelet.

Jeg sitter i rommet og hører at det teknologisk er mulig å produsere laks hvor som helst. Og tenker at det må da være i bransjens interesse at kysten sør for Bodø ikke sprenges ned for produksjon. Bransjen har jo kommet mye lengre en å bruke Nobels oppfinnelse på sitt enkleste.

Her sitter folk som har laget den ene etter andre fantastiske teknologiske løsningen, selverklært enkle folk, og så skal vi i nord godkjenne planer som innebærer å sprenge grove basseng ned i holmer?

Regjeringens pressemelding fra tirsdag ble hyllet opp i skyene fra merden bunn av fagpanelet, som også besto av Tor Hellestøl fra Fishglobe og Åsa M.O. Espmark fra Nofima.

– Hvis vi får ned dødeligheten, blir marginene større.

You dont say. 당신은 말하지 않는다 på koreansk. Mensa, var dere der? 30 prosent dødelighet i flere anlegg langs kysten. Elefanten i merden blir ikke nevnt som annet enn en mulighet til å tjene mer penger. Begrepet bærekraft er nært voldtatt av et gjeng øyværinger.

Et gjeng øyværinger som har sendt ungene sine på BI og ansatt verbale sminkører til å henge rundt i stortingskorridorene i Oslo. Hvilken lobby har du? En slapp nyhetsredaktør fra Fiskeribladet kunne ligget vesentlig tettere på. Andre arter blir ikke nevnt, andre yrkesutøvere blir ikke nevnt, vi andre blir ikke nevnt.

Oppdretts-guru Atle Eides spådom om at alle norske havmerder var ute av sjøen innen 2030, ble bestridt fra scenen. Påstanden om at landbasert produksjon var arealfiendlig, ble benektet. Skal vi se. Bransjen mener altså at de kan bruke lite land på å produsere mye, mens de egentlig vil holde seg i sjøen.

Jeg håper Atle Eide er en trollmann, om så at han ikke vet at han får til å la det gå troll i ord. Panelet er klar på at åpne merder i sjø skal være ryggraden i norsk lakseproduksjon i flere tiår fremover. Landbaserte anlegg blir et tilskudd, sier panelet, det bedyres at 32 000 tonn kan produseres på 100 mål tomt.

Hva er da dette hele med å komme seg på land? Et nødvendig onde for mer produksjon i sjø? En innovativ forsknings-lek ment for grønnvasking?

«Lukket i sjø» blir i dag håndtert som «åpen merde» i sjø, fikk vi vite av en sutrete Hellestøl.

– Det er viktig at Mattilsynet og Statsforvalterens miljøvernavdeling gir en faktabasert regulering og håndtering av regelverket, og ikke enkel saksbehandling, sa han videre.

– Vi synes det er tungt å jobbe med disse etatene i dag. ift begrepet «lukket i sjø».

Mannen med den utrolig spennende lukkede globen laget for produksjon, indikerer at faktabasert håndtering er noe helt annet enn det personlige skjønn som i dag blir utvist av saksbehandlerne.

Det er omtrent slik jeg sutrer over Kulturrådets avgjørelser hver gang jeg får et avslag, så her ble jeg med på fleskeristingen.

I all den tid denne bransjen får lov til å kjøpe sine egne konsekvensutredninger, ugyldiggjør den alle sine krav om faktabasert behandling. Der finnes ingen fakta, der finnes kun skjønn basert på designet fremlegging for egen vinnings del, og bransjen selv forstår det ikke.

Jeg skriver ned en hel bransje her, men vet det finnes seriøse aktører som lager laks jeg med stor glede spiser rå med wasabi på. Gadd vite om ikke disse nå blir presset ut, slik man har sett det i landbruket med småprodusentene.

Debatten var nært over. Fiskeriminister Odd Emil kalte pressemeldingen for historisk, og sa den setter retning. Jeg rakk opp hånda og visste hva jeg måtte prøve å få sagt på kortest mulig tid.

Odd Emil opplevdes som en ål. Men jeg følte meg som et kuhode ment for fiske av håkjerring, om ikke Håvard-kjerring, og likte forsåvidt at han gled inn og ut av skallen min.

Det jeg ikke likte er mannens håndtering av andres meninger. Den hersketekniske brilliante ministeren hadde dratt opp ekkokammeratene til å riste hoder og sideflesk over både Ap´s Cecilie T. Myrseth samt MDG ´s Kriss Rokkans innlegg, så her hadde jeg alt å frykte.

Spørsmålet mitt skulle handle om lokasjonshåndtering. Jeg lurte på hvem som kunne styre en oppdretters tiltak mot feks «Ny by- ny fyllplass» i Bodø, hvem som kunne lede dýnamitt- Kjell til å produsere laks 10 meter fra flyet fra Quatar, og svaret fra ministeren ble et… «dette spørsmålet forstod jeg ikke».

Det nydelige var at MDG forstod, forklarte og utløste ettermiddagens minst smitteverns-vennlige kroppsspråk i salen. Så var det hele definitvt over. Odd Emil strøk forbi. Og ga meg overskriften på denne lille reisereportasjen.

Spørsmålet om hvem som kan lede de aktørene som ikke er villige til å legge hodene i bløt for mer avansert håndtering enn å sprenge bort øyer langs kysten til dit industrien bør ligge, henger. Legg bransjen til rett ved et kraftverk, rett ved en vindmøllepark, et atomkraftanlegg, rett ved en flyplass.

Havmerder skal utgjøre ryggraden i norsk oppdrett i mange tiår, hilsen bransjen. Spørsmålet om hvem som har bæsja i badevannet forstummer, for badevannet er straks ikke badevann lengre.

Om Gigante Havbruk AS feiler på Feøya i Fleinvær, får vi faktisk tre basseng på 85 x 125 meter. tilgjengelig, men vi samler ferskvann fra tak her ute, så da er vi like langt med det badeanlegg-alternativet. For ordens skyld, jeg er øyværing selv, en badende sådan.