Forsvarsekspert: - USAs ledervilje svikter

Oslo: - USA har fortsatt evnen til å dominere internasjonal politikk, men ikke viljen, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier. Det byr ikke bare på utfordringer i den internasjonal topp-politikken, men også for utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

USAs selvbilde – og landets tradisjonelle utenrikspolitikk – er i endring. Der hvor tidligere administrasjoner har tenkt at USA har hovedansvaret for å opprettholde den liberale verdensordenen, er Trumps administrasjon av en nokså annen oppfatning.

- USAs ledervilje svikter, sier du. Hva betyr det for oss?

- Vi har på en måte basert norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk på den forutsetning at USA er den ubestridte, dominerende og ledende staten i internasjonal politikk – og ikke minst at USA ikke bare har ønsket å beholde den rollen, men også at de i sin politikk har lagt enorm vekt på kollektive instrumenter som NATO.

Norge har hatt et tett forhold til USA i årevis, og norske myndigheter trekker stadig frem at USA er Norges viktigste allierte. Forholdet landene imellom vies betydelig plass i tallrike, norske sikkerhetspolitiske redegjørelser.

- Det er det som har vært vår tilknytning; det er der vi har startet – og så har vi formulert den norske politikken ut fra den forutsetningen, sier Melby.

Skaper usikkerhet og tvil

Slik det er i dag, sier han, har ikke lengre USA de interne forutsetningene - og ei heller noe ønske - om å opprettholde en slik ledende rolle. Det er også åpenbart, mener Melby, at dagens politiske administrasjon i Washington nedvurderer betydningen av kollektive «apparater» som NATO.

- Det er ikke det at de vil ha USA ut av alliansen, men de har skapt en usikkerhet med hensyn til hva som er USAs rolle, sier seniorforskeren.

Melby viser til den amerikanske presidentens mye omtalte reise til Polen tidligere i år, hvor Trump forsikret om at USA står ved NATOs artikkel 5 – som sier at «et angrep på én skal anses som et angrep på alle».

- Selv om den amerikanske visepresidenten har vært i Baltikum og sagt det samme, er dette ting som den amerikanske administrasjonen normalt ikke behøver å si. Når de da må fly rundt og forsikre om dette, er det fordi det har oppstått en tvil, analyserer han.

Norge må se på alternativer

- Det er derfor jeg tror at vi nå gjør klokt i å begynne å lage utredninger og studier hvor vi tvinges til å legge inn litt andre forutsetninger enn bare denne «NATO-forutsetningen», om USA’s lederrolle i alliansen. Hva det skulle være for alternativer, det har ikke jeg analysert, for norsk sikkerhetspolitikk er ikke mitt felt. Jeg sier bare at USA ikke lenger er det dominerende fastpunktet i internasjonal politikk som vi har vært vant til – og har basert oss på, klargjør seniorforskeren.

Selv om problemstillingen har blitt akutt først under Trumps lederskap er tendensen noe som skriver seg lengre bak i tid, sier Melby som har amerikansk sikkerhetspolitikk, og USAs forhold til NATO, Europa og Russland, som hovedfelt.

- Det er klart at Trump, på sin måte, er et problem. Men tendensen startet allerede under Barack Obamas ledelse, selv om han fortsatt gjorde det innenfor de kollektive rammene, med at kollektive ordninger fikk ubetydelige økninger, sier seniorforskeren.

Trumps administrasjon er skeptisk

- Nå har vi fått en administrasjon som er oppriktig skeptisk til hele dette arrangementet som ble etablert etter krigen. Forklaringene på dette er å finne internt i USA, med den politiske og økonomiske utviklingen i landet. Man har fått en polarisering og splittelse som gjør at det blir veldig vanskelig å opptre med effektivitet utad fordi det politiske beslutningsgrunnlaget på hjemme bane svikter, sier han.

- Har vi som bor i nordområdene, med Russland som en av våre nærmeste naboer, grunn til å bekymre oss over USAs kredibilitet som partner og alliert?

- Ja, det er klart det. Vi er jo spesielt avhengige av det bilaterale forholdet til USA. Ikke bare via NATO, men av at USA både har en direkte interesse av områdene rundt oss - og av å balansere opp Russland også regionalt - slik at vi har et balansert stormaktsystem rundt vårt bilaterale forhold til russerne. Det kan bli satt på prøve nå, mener Melby.

Bedre enn at Trump får frie hender?

Senest i forrige uke var det heftig ordkrig mellom Donald Trump og Russlands statsminister Dmitrij Medvedev, etter at USA innførte nye sanksjoner mot landet – og Medvedev erklærte åpen handelskrig (English article).

Det at den amerikanske kongressen griper inn på et utenrikspolitisk område, og pålegger administrasjonen en politikk de selv ikke ønsker å gjennomføre – som i tilfellet med de nye amerikanske sanksjonene mot Russland - det er Trump-spesifikt, sier Melby.

- Det er litt vanskelig å si hvordan dette vil slå ut i norsk sammenheng. Det kan sikkert diskuteres, dette med at kongressen griper inn og på en måte setter administrasjonen «under administrasjon» i forhold til utformingen av Russlandspolitikken. Det kan hende det vil være med på å sikre norske interesser i større grad enn om Trump hadde fått frie hender.

Det gamle slår sprekker

- Nå har ikke Arktisk råd en sikkerhetspolitisk funksjon, men tror du samarbeidet der vil bli viktigere fremover, med tanke på at forholdet Russland-USA er såpass dårlig som det er?

- Ja, det vil jeg tro. Når det er usikre tider vil alle slike institusjoner, som ruller og går sin gang, være av større betydning. Det er jo ting i bevegelse både på russisk og amerikansk side, og det er en turbulent fase vi er inne i. Vi skal ikke overdrive dette, men likevel er det usikkerhet som preger situasjonen. Vi vet ikke helt hvordan russerne vil rykke frem heller, politisk sett – og hva som vil skje internt i Russland – og hvordan de vil vil opptre utad. Det som tidligere lå fast har nå begynt å bevege seg, og da er det alltid et større potensiale for at det kan skje overraskende ting, mener Melby.

- Hvor vil Trump, egentlig?

Seniorforskeren har blant annet vært tilknyttet NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) og Forsvarsdepartementet, og Senter for internasjonale sikkerhetsstudier ved University of Maryland, USA.

Da han forleden var en av innlederne på seminaret «A new world order? Asia, Europe and the United States» ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) i Oslo, var det knapt et ledig sete å oppdrive i lokalene. 

Foran alt fra akademikere til ansatte i Utenriksdepartementet og det norske Forsvaret slo Melby fast at det å definere Donald Trumps utenrikspolitikk er ytterst vanskelig.

- De som forsøker seg på det vil raskt oppdage at det nær sagt er et «mission impossible». Donald Trump opererer ikke ut fra en idealistisk politisk base, og heller ikke ut fra en politisk administrasjon. Han opererer ut fra seg selv.

Benjamin Schreer, tysk professor ved Macquire University i Sidney, oppsummerer det slik:

- For første gang på lang tid kan vi ikke svare på hva vi skal følge USA til, og det er et viktig spørsmål blant annet for USAs allierte. La oss håpe at det bare er et midlertidig spørsmål.