Svalbardmiljøloven: Folkemøte om Svalbard-høringene: – Utdatert regelverk og økt press på sårbar natur

Det var i september at Solberg-regjeringen sendte ut høringer med forslag til nye reguleringer for Svalbard. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har derfor Miljødirektoratet laget et høringsforslag til endringer i miljøloven på Svalbard.

Årsak: Kombinasjon av klimaendringer som blir mer merkbare, og sterk vekst i reiselivet og ferdsel. I forslaget står det:

"De raske klimaendringene har gjort Svalbards natur mer sårbar. Samtidig har turismen og ferdselen økt kraftig, både i og utenfor verneområdene. Dette har allerede satt tydelige spor mange steder på Svalbard.

Antall registrerte ilandstigninger økte fra 29 600 i 1996 til 124 000 i 2019. Ilandstigning i turistvirksomhet er i dag lite regulert og kan i stor grad finne sted overalt på øygruppen. Både klimaendringene og veksten i turismen forventes å fortsette.

På denne bakgrunn besluttet regjeringen i 2019 å utrede nye tiltak for å begrense den samlede miljøpåvirkningen fra turisme og annen ferdsel på Svalbard. Miljødirektoratet fikk deretter i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) å utarbeide forslag til endringer i miljøregelverket på Svalbard, og sende dette på høring. Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmesteren har gitt faglige råd og deltatt i arbeidet.

Det er også innhentet innspill fra lokale aktører".

Inviterte til høringsmøte

Høringsforslagene har ikke gått upåaktet hen, og The Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO), Svalbard næringsforening og Visit Svalbard ba regjeringen trekke begge høringene og starte prosessen på nytt, for både feltsikkerhetsforskriften og svalbardmiljøloven.

Tirsdag inviterte derfor Miljødirektoratet til folkemøte i Longyearbyen for å lytte til befolkningens innspill og protester mot de foreslåtte endringene i Svalbardmiljøloven.

– Hensikten med møtet var å forklare nærmere hva høringsforslaget inneholder og få kommentarer og innspill til dette fra de som er berørt, sier seksjonsleder Knut Fossum i Miljødirektoratet på telefonen fra Svalbard.

Knut Fossum i Miljødirektoratet kjenner godt til forholdene på Svalbard. Han har tidligere jobbet i miljøvernavdelingen til Sysselmesteren på Svalbard, og har også vært miljøvernsjef der. Her under høringsmøtet i Longyearbyen tirsdag 16. november. (Foto: Line Nagell Ylvisåker)

Fossum understreker at tirsdagens møte kun handlet om de foreslåtte endringene i Svalbardmiljøloven og miljøregelverket, ikke de andre høringsforslagene. Forslagene til endringer i Svalbardmljøloven er lagt fram for å tilpasse regelverket til klimaendringer og økt ferdsel og hva dette betyr for det økte presset på Svalbards sårbare natur.

Utdatert regelverk

– Temperaturen øker og ferdselen på Svalbard har økt helt frem til pandemien. Både terreng, vegetasjon og kulturminner er under press, sa Helene Mokkelbost i Miljødirektoratet under åpningen av møtet.

Hun forklarte at det gamle regelverket er utdatert og ikke tilpasset nåværende situasjon.

– Derfor vil vi styrke vernet og redusere den samlede belastningen for å opprettholde et uberørt miljø på Svalbard

Uberørt miljø

I høringsnotatet står det at det på «Svalbard er et lovfestet mål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Det er slått fast at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser».

Mokkelbost forklarte at antallet eksedisjonsskip har økt fra 23 skip i 2010 til 73 skip i 2019.

– Oversjøiske skip er færre, men har flere turister. Og ferdsel skader naturlig adferd hos dyrene, samt at vegetasjonen er sårbar og bruker lang tid på å heles.

Hun oppfordrer partene til å komme med innspill til høringen innen fristen 3. februar 2022.

Godt skodd

Direktoratet mener næringslivet på Svalbard vil ha nok lokaliteter til å opprettholde tilbudet til turismen også etter at de nye reguleringene har trådt i kraft.

Leder av Longyearbyen lokalstyre Arild Olsen (Ap), støtter protestene til næringslivet. Han deltok i fakkeltoget som ble arrangert i forkant av høringsmøtet, men understrekte samtidig at både politikk og embetsverk er godt skodd for forvaltning av Svalbardloven.

– Gjennom pandemien har regjeringen sørget for penger til opprettholdelse av et samfunn på 78 grader nord, også etter at gruvenæringen legger ned. Det har medført at privat næringsliv har løst oppgavene sammen med regjeringen, sa Olsen under sin tale på høringsmøtet.

Spenner bein

Han minner om at regjeringen pumpet inn 85 millioner kroner i Longyearbyen for å bevare samfunnsstrukturen under pandemien.

– En handling som står i kontrast til høringer som kan spenne bein under næringslivet, sier Olsen.

Han forklarte at lokalstyret ikke har som mål å øke befolkningen, men at det heller ikke er et mål at det skal bo færre folk på Svalbard.

– Grepene i høringen er dog et naturlig trekk i en verden som står midt i en klimakrise. Men rammevilkårene kan ikke endres uten at man forstår konsekvensene fullt ut. Dette er en god mulighet for den nye regjeringen til å sette sitt politiske fotavtrykk på Svalbard. Dette bør tuftes på gode prosesser og faglig integritet framfor ukjente konsekvenser, sa Olsen.

Han anbefaler at den nyslåtte regjeringen skaffer seg den nødvendige oversikten, som «den avgåtte regjeringen ikke har framskaffet», før det avgjøres hvilke verktøy som skal benyttes.

Skaper usikkerhet

Leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard sier til High North News at høringene dreier seg om inngripende tiltak som skaper usikkerhet og uro.

– Myndighetene har over lang tid levert flere høringer med inngripende tiltak for næringene på Svalbard. Stemmerett og valg kun for nordmenn, strengere våpenlov innført over natta og begrenset rett til spesialundervisning, sier Brunvoll.

– Nå står slaget om vår rett til å bevege oss rundt i naturen vår. Innstrammingene gjelder ikke bare turister, men også oss som bor her, sier Brunvoll og takker nei til å bidra i høringsprosessen.

– Vi skal løfte blikket og be om at forslaget trekkes tilbake til tegnebrettet. Det holder ikke med ordinære høringsinnspill. For samtidig som Miljødirektoratet la fram sin høring på over 80 sider, kom justisdepartementet og næringsdepartementet med sine høringer. Også her retter vi kritikk mot prosessen, sier reiselivslederen.

Ronny Brunvoll i Visit Svalbard holdt en appell etter fakkeltoget tirsdag. Han sier til High North News at høringene dreier seg om inngripende tiltak som skaper usikkerhet og uro. (Foto: Line Nagell Ylvisåker)

Manglende samkjøring

– Det mest graverende er at myndighetene ikke har tatt seg bryet med å samkjøre eller koordinere prosessene. Den jobben overlater de til oss. Vi må selv finne ut hvordan høringsforslagene påvirker oss. Dette holder ikke og er sterkt kritikkverdig.

Brunvoll stusser også på forbudet mot motorisert ferdsel på islagte fjorder på vestsiden av Svalbard, selv om det allerede foreligger et forbud mot ferdsel fra 20171/18, som midlertidige tiltak fra Sysselmesteren på Svalbard.

– Nå blir altså gjort permanent uten videre diskusjon. Vi får aldri mer nærme oss isbreen fra sjøsiden igjen vinterstid. Aldri igjen. De viktigste attraksjonene for reiselivet på vestsiden – isbreene – er i all hovedsak fratatt oss. Ikke bare for turister, men for oss lokale også. Skal vi se en brefront vinterstid igjen, må vi til østkysten. Turister og fastboende må ta den lange og mer risikoutsatte turen over breen. Hvor miljøvennlig og trygt er det? spør Brunvoll.

– Og viktigere; hvor lenge tror dere at denne muligheten varer? Det snakk om kun tid før vi mister isbreene, og hva er da igjen å oppleve vinterstid?

Er for reguleringer

Til High North News sier Ronny Brunvoll at de fastboende på Svalbard er svært glade i naturen og at det ikke er det protestene handler om.

– Vi frykter at innstrammingene vil ramme bedrifter og spesielt eksedisjonscruisenæringen, sier Brunvoll.

Han vil gjerne understreke at næringslivet på Svalbard er enig i at det skal være strenge reguleringer og at det settes krav til bedriftene som opererer på ishavsøya.

– Det må stilles krav til kompetanse og at du opererer innenfor miljøregelverket. Det er en sterk selvjustis her, og vi ønsker et tydelig skille mellom organiserte og tilfeldige operatører. Vi vil verne isbjørnen og sier ja til en type guidesertifisering, men da på bedriftsnivå. Vi er altså ikke imot å bli regulert, understreker reiselivslederen.

Snur om turisme

I 2015 sa regjeringen at reiseliv skulle være ett av satsingsområdene innenfor næringslivet på Svalbard. Dette kom frem stortingsmeldingen om Svalbard.

Nå registrerer lokale aktører at regjeringen snur.

– Det har ikke vært en god prosess. Miljødirektoratet har ikke snakket med lokale parter. Myndighetene skal involvere lokalbefolkningen og foreta konsekvensutredning, sier Brunvoll, som synes det er spesielt at direktoratet er den som tar på seg å barbere bort befolkningen.

Næringslivet sender nå en henvendelse til justisdepartementet for å kreve en ny prosess der alle blir hørt og konsekvensene for innstrammingene blir gjort klare;

– Legge ned eller konkurs. Det blir konsekvensene. Det blir ikke nok guider med denne ordningen, konkluderer Ronny Brunvoll.

Fortsetter prosessen

Knut Fossum i Miljødirektoratet synes det var et godt møte, til tross uenighetene.

– Det var et godt møte. Vi fikk en del kommentarer og innspill på et overordnet plan. En god del av reaksjonene handler om summen av flere saker som nå er på høring og som også gjelder andre tema enn miljøregelverket. Vi fikk også noen kommentarer og spørsmål på det vi har foreslått, sier Fossum.

Når det gjelder kravet om å trekke forslaget tilbake, viser han til at flere har henvendt seg til Klimadepartementet om dette.

– Inntil vi får beskjed om noe annet, forholder vi oss til høringsprosessen, Fossum.

Tatt hensyn

Han understreker at det i arbeidet med forslaget er lagt vekt på hensyn til reiselivet og til hensynet til fastboende. Den største endringen for fastboende er at de midlertidige restriksjonene som gjelder kjøring på sjøis blir permanente.

– Hva tenker du om det Ronny Brunvoll sier om at dette kan være siste sjanse for å oppleve isbreene?

– Er det sannheten, så er jo situasjonen dramatisk og illustrerer poenget med effekten av klimaendringer, konstaterer Fossum.

Hvem setter målene

Frigg Jørgensen i AECO representerer ekspedisjonsnæringen på Svalbard. Hun mener at høringsforslaget hadde sett annerledes ut om Miljødirektoratet hadde snakket med de berørte på Svalbard.

– Det har kommet flere signaler om at direktoratet synes det er for mange turister på Svalbard, og at de ønsker å begrense det. Men hvem er det som setter målene for norsk svalbardpolitikk? Det ser ut til å ha flyttet seg fra Stortinget til direktorat, departement og byråkrater, sa Jørgensen under møtet.

Hun mener at prosessen hittil kan se ut til å være i strid med forvaltningsretten.

– Mange av forslagene kan være i strid med allemannsretten og retten til fri ferdsel.

– Vi er ikke imot å ta vare på natur og miljø og sikre at folk er trygge på tur. Tvert imot. Vi har jobbet for dette i flere tiår, avsluttet Jørgensen.

Hva vil Norge med Svalbard?

Direktør for NHO Arktis Målfrid Baik, deltok på også høringsmøtet og stiller seg bak kravet om å trekke høringsforslagene.

– Summen av dette vil svekke dagens svalbardpolitikk. Hvilket samfunn ønsker vi på Svalbard? Hvilken befolkning og hvilke jobber? Og skal vi ha næringsaktivitet på Svalbard? spurte Baik og la til;

– Hva vil egentlig Norge med Svalbard?

Verre enn pandemien

Leder i Svalbard næringsforening, Terje Aunevik, mener at Miljødirektoratet skaper større usikkerhet enn pandemien.

– Mange bedriftseier har vært engstelige for effektene av nedgangen på grunn av covid, samtidig vet man at det er noe som vil gå over. Derimot er uroen de stadige innstrammingene og endringene som kommer her oppe mer problematiske enn pandemien,  for det rokker ved forutsigbarheten næringslivet og samfunnet behøver, sier Aunevik.

 – Vi ser påfallende mangler i forarbeidet for disse høringene og opplever at våre innspill ikke er hensyntatt i høringsdokumentet. Det rokker ved hele den tilliten vi mente var opparbeidet mellom lokalsamfunn, næring og myndighet i saker som dette. Det vi ber om nå er ikke mer tid på en høring, det er selve grunnlaget som må jobbes frem på nytt, og et vesentlig moment i det arbeidet må være av utrede hvilke konsekvenser innstramminger som dette kan gi totalt sett, avslutter Aunevik.

Ikke tilfeldig

Knut Fossum gjentar at direktoratet ikke er låst i forslagene, og tar gjerne imot konkrete innspill.

– Vi har med en konsekvensutredning i dokumentet. Vi har prøvd å gjøre en utredning så langt vi kjenner fakta. Og vi ønsker innspill på det folk mener vi ikke har gjort godt nok.

– Hva tenker du om kritikken om at høringsdokumentene kom samtidig?

– Det hadde vært mer kritikkverdig om høringene kom hver for seg. At de har høringsfrist samtidig er nok ikke tilfeldig, avslutter Fossum.