Finland: - Nordområdene kan nyte godt av økt militarisering

- Selv om det er problematisk sett i forhold til internasjonal sikkerhet og det globale miljøet, må man også huske at økt militarisering i nordområdene også fører med seg mer infrastruktur som er nødvendig for sikrere økonomisk utvikling og virksomhet - så som shipping, fiskeriene og utnyttelse av mineraler, sier de finske ekspertene Timo Koivurova og Adam Stepien.

Click here for English version.

- Selv om forholdet mellom Russland og Vesten er forverret siden 2014 kan man ikke trekke paralleller til den kalde krigen. Det blir ikke korrekt, og det ødelegger for å se et klart bilde av situasjonen. Vi har en helt annen verden nå i 2016, enn det vi hadde på 1980-tallet, sier direktør og professor Timo Koivurova og forsker Adam Stepien ved Arctic Centre, University of Lapland.

Har vi allerede glidd inn i en ny kald krig, slik Russlands statsminister Dmitry Mevedev uttalte under den internasjonale sikkerhetskonferansen i Munchen tidligere i år. High North News har spurt en rekke eksperter i hele det sirkumpolare området.

Klikk her for å lese artiklene vi har publisert så langt. 

Kan ikke sammenlignes med Sovjetunionen

Koivurova og Stepien peker på at Kina har blitt en av de ledende supermaktene i verden, og at det vokser frem nye store internasjonale aktører, som for eksempel India og Brasil.

– Det er heller ingen global ideologisk konflikt mellom Vesten og Russland, og selv om Russland fremdeles er en supermakt som man må regne med, kan landet ikke sammenlignes med Sovjetunionen på 1980-tallet, sier de to til High North News.

– Når det gjelder forholdet mellom Vesten og Russland, og i en europeisk kontekst, skulle spørsmålet heller være hvorvidt vi har kommet inn i en periode av sårbarhet og mindre samarbeidsorientering som er langvarig.

Det vil i så fall henge sammen med det anser som regional- mer enn global – vestlig ekspansjon (altså utvidelser av så vel EU som NATO) i Vest-Europa og Sentral-Asia, områder som Russland tradisjonelt har betraktet som sine interesseområder.

Og trass i flere, økonomisk motiverte forsøk fra aktører både i Russland og i Vesten på å dempe konfliktene, er det sannsynlig at den gjensidige mistilliten vil var en god stund fremover, konkluderer de finske ekspertene.

Aldri så galt?

Det er jo også et spørsmål om vi beveger oss mot en situasjon lik den kalde krigen i nordområdene, da Arktis ble sett som en strategisk og potensiell krigsskueplass for global, taktisk konkurranse. Kan vi få se dette igjen?

Den re-militariseringen vi hittil har sett, hovedsakelig fra russisk side, kan i prinsippet resultere i at regionen får økt strategisk betydning.

Men igjen, økt strategisk viktighet i områder som Stillehavet og Svartehavet, gjør situasjonen i Arktis ulike den som var på 1980-tallet. Sterkere militært nærvær i nordområdene betyr ikke nødvendigvis at man returnerer til kald-krigstrategisk tenkning og posisjonering i Arktis.

- På den annen side: Selv om det er problematisk sett i forhold til internasjonal sikkerhet og det globale miljøet, må man også huske at økt militarisering i nordområdene også fører med seg mer infrastruktur som er nødvendig for sikrere økonomisk utvikling og virksomhet – så som shipping, fiskeriene og utnyttelse av mineraler.

Dermed kan det sikre nordområdene og lokalsamfunnene i nord bedre vilkår for vekst og utvikling, sikre ekstrainntekter og velstandsutvikling, sier de to finske forskerne.

Gjensidig mistillit og mistenksomhet

- Bare det at politiske ledere snakker om “en ny kald krig” er bekymringsfullt, all den tid politiske talemåter kan utløse politiske realiteter og bidra til å akselerere en negativ politisk dynamikk, sier Harri Mikkola og Juha Käpylä ved Finlands Utenrikspolitiske Institutt.

- Derfor er alt løsrevet snakk om «den nye kalde krigen» potensielt farlig, og virker ikke dempende på situasjonen, sier de to forskerne til High North News.

- Forholdet mellom Russland og Vesten er temmelig anstrengt og fylt av gjensidig mistenksomhet og mistillit. Likevel er forestillingen om en ny kald krig en feilaktig beskrivelse av situasjonen. Vi har en helt annen verden og en helt annen politisk virkelighet i dag enn det vi hadde under den kalde krigen, sier Harri Mikkola og Juha Käpylä. Begger er seniorforskere ved programmet Global Security ved Finnish Institute of International Affairs (FIIA).

Situasjonen eller styrkeforholdet under den kalde krigen var mellom to forholdsvis symmetrisk sterke supermakter, nemlig Sovjetunionen og USA - eller mer korrekt "Vesten",  mens konkurransen og strategien i dag foregår i et langt mer asymmetrisk bilde mellom Russland og USA/EU.

«Kald-krig» begrepet omfattet også et helt klart ideologisk konfrontasjonselement mellom to internasjonalt orienterte og ekspansive ideologier, i både økonomisk og politisk forstand, sosialisme/kommunisme og liberalisme.

Dagens situasjon bærer i seg et innoverskuende, konservativt og nasjonalistisk utgangspunkt i Russland mot en noe modifisert ekspansiv liberalisme i USA og Europa. Den kalde krigen var global, og adskillig farligere når vi tenker på ulike kriger som ble utkjempet via «stedfortredere», kjernefysisk våpenkappløp og sterk retorikk mellom supermaktene, sier Mikkola og Käpylä.

- En ny situasjon

Heller ikke professor Lassi Heininen ved Universitetet i Lapland liker å snakke om noen ny kald krig.

- Jeg er ikke enig med dem som snakker om en ny kald krig. Jeg forsker på politikk, og det er ikke mulig å gjenta noe som ligner det vi hadde under den kalde krigen, fordi det var en helt spesiell tidsepoke.

Vi har, i en del sammenhenger, mindre og mindre samarbeid, absolutt, men det er på ingen måte noen repetisjon av det vi hadde tidligere. Det er en helt ny kontekst, og globaliseringen har skapt så mange nye forutsetninger og nye faktorer, ikke minst økonomisk, at det blir et forenklet bilde av situasjonen.

Og det er uavhengig av om Medvedev eller andre sier det i Russland, eller vestlige ledere for den del, eller til og med noen av mine kolleger, at vi har en ny kald krig – men nei. Det er ikke en korrekt analyse av situasjonen, det er en helt ny tilstand, og selv om den har noen felles trekk, så er konteksten helt ny, presiserer Heininen.

- Arktis er eksepsjonelt

- Den sterke stabiliteten i området gjør Arktis helt eksepsjonell, og krisen i Ukraina var helt klart en skikkelig test på dette, sier Heininen.

Han antar at denne testen viser at det faktisk er en samforståelse i nordområdene om at det står for mye på spill i Arktis til at man ønsker å sette samarbeidet på spill, og at tap av stabilitet i nord vil føre til tap av altfor mange andre verdier.

- Men, fortsetter Heininen, -stabiliteten vil jo ikke vare evig. Stabilitet er aldri det endelige resultatet, men en vei til noe, og spørsmålet nå er hva som vil bli det neste stadiet; fredelig eller ikke. Her har de arktiske statene en meget viktig rolle å spille, til og med en plikt til å holde det stabilt, slik jeg ser det, avslutter professor Lassi Heininen.

Følg vår nye artikkelserie, meld deg på vårt nyhetsbrev: