EU-topp vil ha dialog med Russland, men advarer mot naiv tilnærming til Putin

– Geografisk er Russland en stor nabo til EU. Vi kan ikke ignorere Russland, men vi må være årvåkne, sier Nathalie Loiseau, leder av forsvars- og sikkerhetskomiteen i Europaparlamentet.

Sammen med en håndfull andre politikere og byråkrater fra EU-systemet er Loiseau denne uken på reise i Nord-Norge. Der møter delegasjonen offentlig forvaltning og interessegrupper. Målet er å lære om norsk arktisk politikk – men også å høre mer om hvordan Norge forvalter sitt naboskap med Russland.

Mens snøen laver ned utenfor Kongsberg Satellite Services' kontorer i Tromsø, der Loiseau har fått høre hvordan satellitter kan bidra til å bekjempe piratfiske og overvåke skredutsatte fjell, er EU-toppen tydelig på at Europa ikke kommer til å løfte sanksjonene overfor Russland før man ser endringer i Moskvas politikk overfor Ukraina.

– Vi har ikke innført sanksjoner på Russland for sanksjonenes skyld. Men vi vil ikke løfte dem, enten delvis eller helt, uten noen klare skritt fra den russiske siden. Det må være betydelige skritt som blir tatt fra den russiske siden før vi kan løfte sanksjonene, sier Loiseau til High North News.

Vanskelig øst-vest-forhold

Forholdet mellom EU og Russland har vært svært vanskelig etter den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøyen i mars 2014, og den videre støtten fra Moskva til separatistopprøret i Øst-Ukraina.

Les også: Russland ser mot Kina, men vil tilbake til Europa

Flere forsøk på å få en slutt på krigen, som siden sommeren 2014 har tatt livet av over 13.000 mennesker, har mislyktes. De to såkalte Minsk-avtalene, som skulle lede fram til en permanent fredsløsning for de østlige Donbass-områdene i Ukraina, blir ikke fulgt. EU har derfor innført en rekke økonomiske sanksjoner overfor russisk økonomi og visumsanksjoner overfor deler av den russiske politiske eliten.

Samtaler mellom lederne av Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina i den såkalte Normandie-kvartetten i Paris før jul førte til noen framskritt som fangeutveksling, men at det fremdeles er langt igjen for en permanent løsning på konflikten.

Loiseau er tydelig på at nøkkelen for at forholdet mellom EU og Russland skal kunne bedres, ligger i Moskva.

– Vi ser en oppførsel fra russiske myndigheter i noen år nå der de truer våre politiske system, det er cyberangrep, det er operasjoner med desinformasjon. Men vi trenger dialog. Fravær av dialog har ikke båret frukter så langt, sier Loiseau, og legger til:

– Ingenting av det vi har gjort så langt, har båret frukter med seg. Så det betyr at vi må snakke, understreke våre verdier og interesser, og forsvare europeiske interesser, men vi kan ikke forvente å ha noen form for endring dersom det ikke er en dialog.

Opplevde selv hacking

Fra 2017 til 2019 var Loiseau minister i president Emmanuel Macrons franske regjering og hadde svaret for landets EU-relasjoner. Macron har tatt til ordet for at EU bør bedre sitt forhold til Russland, et budskap han senest gjentok under sikkerhetskonferansen i Munchen for to uker siden.

Loiseau deler langt på vei synspunktene til den franske presidenten. Selv opplevde hun at presidentvalgkampanjen til Macron, som hun var en del av i 2017, ble angrepet av hackere som trolig hadde opphav i Russland. Tilnærmingen til det russiske regimet må derfor ikke være naiv, mener hun, og viser til at Russland viser militære styrker i regionale konflikter på flere kontinent.

Nettopp hvordan Norge forvalter sitt naboskap til Russland er en av de tingene Loiseau ønsker å lære mer om. Brexit har også reist en del spørsmål for EU, og det vil også være interessant å kjenne bedre til hva Norge, som også står utenfor EU, tenker om EU-prosjektet, sier Loiseau.

– Det er avgjørende å lære mer om norsk Arktis, for det er mange utfordringer her som har betydning for hele Europa, som klimaendringer og geopolitiske spørsmål som reiser seg rundt hva Arktis skal være i framtiden – blir dette en fredfull region framover eller ser vi opptakten til en konkurranse mellom stormaktene her, sier Loiseau.

– Hva kan EU-parlamentet lære fra Norges dialog med Russland?

– Jeg vil være mer interessert i å diskutere dette mer her i Norge. Det er mye samarbeid om fiskerier og søk og redning og miljøvern. Men Norge er medlem av Nato. Det er viktig for meg å lære mer om på hvilke felt man man er årvåkne (overfor Russland, red. anm.), og hvor samarbeidet er fruktbart. Det er helt nødvendig at vi tar skritt for å sikre at Russland ser positivt og fredfull på vesten, i stedet for å snu ryggen til oss og kun se til Kina, sier Loisea.

I morgen, fredag, avsluttes Nord-Norge-reisen i Kirkenes med besøk til den norsk-russiske grensen på Storskog – som også er Schengens yttergrense i nord.