Et storslått epos om nordnorsk arbeiderkamp: «Sulis 1907» klar for kino
Sulitjelma: Dagen min startet med en tidligere statsminister fanget i en forrykende aksjespekulasjon og endte i en brutal arbeiderkamp.
Forleden hadde Filmen «Sulis 1907», som løfter fram en viktig del av nordnorsk historie, førpremiere utendørs i gruvebyen Sulitjema.
Veien opp til den gamle gruvebyen Sulitjelma er anlagt på et gammelt jernbanespor. Den svinger av fra E6 på Fauske, før lange, snorrette tuneller skjærer gjennom fjellene inn mot svenskegrensa. Langs ei til tider frådende elv dukker det stadig opp skilt som forteller en Sulitjelmabanens historie helt tilbake til 1891.
Sjønstådalen, Glastunes, Furulund, Charlotta og Fagerli er blant de lyriske navnene langs ei toglinje, som helt fram til 1972 var forbindelsen mellom gruva og resten av Norge.
Gruver på rekke og rad
Skjønt gruva. Det lå kobbergruver på rekke og rad i denne isolerte fjellbygda helt fram til nedleggelsen 28. juni 1991. En av dem oppkalt etter Mons Petter, samen som tilbake til 1858 fant kobberkis i fjellene.
Resten er historie.
Og en del av denne historien brettes altså ut på norske kinoer fra 6. oktober. Det er en historie om et nordnorsk arbeideropprør som skulle få nasjonal betydning.
Et voldsomt epos som ble utspilt på det 50 kvadratmeter store utendørslerretet denne høstkvelden i nord.
Filmen «Sulis 1907» har hentet sin tittel fra 1.300 arbeidere som 13. januar 1907 samlet seg på isen på Langvatnet i protest mot gruveledelsens brutale framferd. Isen på vannet var det eneste som ikke ble kontrollert av eller eid av gruveselskapet.
Nesten like mange mennesker, 1.000 tilskuere, møttes sist helg utendørs i Daja, drøyt halvveis opp i fjellet mellom tettstedet Sulitjelma og Jakobsbakken, også det en del av det historiske gruvesystemet.
Stolt produsent og regissør
Her kunne en stolt regissør, Nils Gaup, og produsent Tom Vidar Karlsen vise fram resultat av 12 års intenst arbeid med å komme i mål med Nord-Norges dyreste film. Budsjettet er på 56 millioner kroner.
Jeg er ingen filmanmelder. Det overlater jeg til de som kan dette når filmen får offisielle premiere på norske kinoer i oktober.
Men det var utvilsomt et voldsomt epos som ble utspilt på det 50 kvadratmeter store utendørslerretet denne høstkvelden i nord.
Da jeg i mars 2022 møtte Tom Vidar Karlsen og Nils Gaup i Filmcampen i Øverbygd i Troms hadde de akkurat skutt første scene. Stolt viste Karlsen fram klippet på mobiltelefonen, mens Gaup varslet at han ville lage en actionfilm, slik han har for vane.
Og de fikk action, de som småhutret seg gjennom visningen i Fjell-landsbyen i Sulis. Helt fra Gaup landet i helikopter, i ren Hollywood-stil, til rulleteksten og applausen runget, var tilskuerne fanget i et intenst drama mellom verksdirektøren og arbeiderne.
Fortjener en takk
Tilbake i «sivilisasjonen» dagen etter er det tidligere statsminister Erna Solbergs og hennes aksjespekulerende ektemann som dominerer nyhetsbildet.
Filmen om opprøret i Sulis er en påminnelse om forskjellen mellom fattig og rik, mellom makt og avmakt.
Framfor alt er «Sulis 1907» en av flere nye historiefortellinger om livet i nord, denne gang slik det artet seg for mer enn 100 år siden. Historier som aldri har fått sin fortjente plass i nasjonens offisielle historieskrivingen.
Arbeiderne i Sulis ga aldri opp. Det gjorde heller ikke produsentene bak filmen.
Det fortjener de en dypfølt takk for.