Store muligheter i tang og tare

Tang og chips i nordnorsk-sørlandsk samarbeid

Selv om interessen er økende, har ikke tang og tare slått fullt igjennom i nordmenns kosthold.

Det prøver Lofoten Seaweed Company å gjøre noe med. Selskapet er en av aktørene i markedet som satser på tang og tare.  

Lofoten Seaweed, basert på Napp i Lofoten, ble opprettet i 2016 av Angelita Helen Eriksen og Tamara Kiyo Singer. I 2018 hadde selskapet 1,068,000 NOK i totale driftsinntekter og et årsresultat på 326 000 NOK.

Bærekraft og ivaretakelse av havet står sentralt i deres produksjon av tang og tareprodukter for bruk i matlaging, og i 2019 vant Eriksen og Singer Nordland fylkeskommunes næringspris for kvinner.

Allerede tilbyr bedriften produkter som tangsalt, sjokolade, pasta og såpe med tang. 

Lofoten Seaweed Company har også nylig signert kontrakt og opprettet et samarbeid med Sørlandschips. 

Til Lofotposten.no sier daglig leder i Lofoten Seaweed Company, Angelita Eriksen, at potetgullmerke Sørlandschips vil lansere en ny chipsvariant med en kombinasjon av havsalt og håndhøstet tang fra Nappstraumen. 

– Med Sørlandschips får vi muligheten til å nå folk i alle mulige kategorier. Alle mulige folk kan prøve tang, selv om det er på potetgull, som ikke er det sunneste. Men, nå får vi prøvd å normalisere tang, og få det ut til en gruppe som ikke har turt å prøve det, fortsetter Eriksen til Lofotposten. 

En økende interesse

Forsker ved Møreforsking, Pierrick Stévant, påpeker i en kronikk ved Gemini.no at vesten spesielt ligger lengre bak når det gjelder å ta i bruk tang og tare i dietten. "I Japan og andre asiatiske land er de en del av de kulinariske kulturen, og tang og tare er en helt vanlig ingrediens i matlagingen", skriver han. 

Pierrick Stévant, forsker ved Møreforsking. Foto: Kristin Staumsheim Grønli. 

Stévant har i flere år forsket på tang og tare med spesielt fokus på bruk som mat. Han har blant annet sett på ulike prosesseringsmetoder som for eksempel ulike typer tørking og frysing, og ulike lagringsmetoder og hvordan det påvirker produktet og produktets kvalitet inkludert næringsinnhold, smak og tekstur, samt mattrygghet. 

Til High North News påpeker Stévant at det i Vesten er ganske nytt å se på tang og tare som en matressurs sammenlignet mot asiatiske land som Japan, Korea og Kina. Samtidig understreker han at det likevel er en entusiasme her i Vesten også og at utviklingen spesielt i Norge går ganske fort. 
 

Han sier at Sørlandschips med tang er et godt eksempel og det er et produkt som folk kanskje vil akseptere lett da det er blandet i noe som ikke er helt nytt for dem.   

Torskefilet med purreløk og sukkertare med en smørsaus med søl (en tareart). Foto: Pierrick Stévant. 

Utvikling i næringen

Stévant har også påpekt at sluttproduktene fra tang og tare har mange bruksområder innenfor for eksempel farmasi, kosmetikk, fôr, gjødsel, bioenergi, -kjemikalier og -plastmaterialer. 

Om utviklingen rundt tang og tare utdyper Stévant videre til High North News:

- Det skjer ganske fort at mange aktører får konsesjon for å dyrke i sjøen. Og mange industrielle aktører er også interessert i å ta det i bruk. Men det er enda ikke så mange produkter fra norsk dyrket tang og tare på markedet. Det er viktig å nå markedet for å skape verdi fra norsk dyrket tang og tare og sikre inntjening til en voksende industri. 

Han understreker likevel at det finnes mange typer makroalger (over 400 arter i Norge), som har ulike karakteristikker og næringsinnhold, og at ikke alle egner seg til for eksempel mat og dyrefôr. Han presiserer at noen tang- og tarearter (f.eks grisetang, sauetang) også tradisjonelt sett har vært tatt i bruk som fôr i Norge, men at det samtidig finnes noen utfordringer ved å ta det i bruk i industriell landbruk og at det for eksempel forskes en del på prosesseringsmetoder for å gjøre det mer fordøyelig.

I en kommentar i High North News i 2018 påpekte Runa Haug Khoury, daværende seniorrådgiver Energi og Industri i Bellona, at algeindustri har "utvilsomt potensiale som fremtidig sysselsetter langs norskekysten." 

Hun fortsetter: 

"Norge har store havarealer, mye kompetanse på akvakultur og offshoreinstallasjoner, og vi er langt framme på tekniske løsninger for maritim sektor. Alger kan produseres i tilknytning til fiskeoppdrett, eller alene som en 'marin åker'."

Bedre forhold lenger nord 

"Nord-Norge er en opplagt region for norsk algeindustri", skriver Khoury videre. 

"Nordlige forhold gitt sesongvariasjonene knyttet til daglengde og lysintensitet, ventes dessuten å gi en ekstra effektiv algeproduksjon i nordnorsk farvann. Klart vann med lite begroingsorganismer gir også Nord-Norge en fordel over Sør-Norge i taredyrking. Det gjør at plantene kan stå ute over sommeren og lagre opp energi, mens de i sør må høstes tidligere for ikke å bli ødelagt", legger hun til.

Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland, trakk også fram tang og tare og akvakulturaktivitet i sin tale på Nordlandskonferansen 2020 i Bodø tirsdag. Som et av eksemplene nevnte han hvordan høsting og dyrking av tang og tare kan være med på å skape store verdier og nye arbeidsplasser i Nordland i årene fremover. 

Potensielle muligheter - og utfordringer

På spørsmål om konsekvenser av klimaendringene for tang og tare sier Stévant at tang og tare som andre organismer blir påvirket.  

- Det er noen generelle konsekvenser som i praksis gjelder for de fleste organismer.

- Hvis du har en tareart som har sørlig grense i Sør-Norge for eksempel så risikerer du at den blir flyttet nordover med klimaendringene (generelt vil sørlige distribusjonsgrenser av tang og tarearter flytte nordover ved klimaendring), og forsuring av havet kan ha noe betydning for det. Noen arter er mer sårbare enn andre. Ved å ta opp oppløst CO2 i havet, har også taredyrking et potensial for å redusere forsuring.

 Men tang og tare har også blitt belyst som en ressurs i møte med klimaendringene. Tang og tare har blant annet blitt belyst som tiltak for å møte den økte matproduksjonen i verden i dag. 

Khoury påpeker blant annet at:

"Dyrking og utnyttelse av tang og tare (makroalger, eller bare alger) har stort potensiale som bærekraftig biomassekilde. Marin biomasse fra dyrkede alger er en god kandidat for biodrivstoffproduksjon på grunn av miljøfordelene forbundet med dyrkingen og skalérbarheten som ligger i de store havarealene som er tilgjengelig i verden."

På hjemmesidene til Norsk senter for tang- og tareteknologi opplyses det blant annet at "behovene for mat, fôr, bioenergi og råstoff til ulike produkter vil øke dramatisk i takt med global befolkningsvekst og klimaendringer i årene framover. Dyrking av marine organismer fra lavere trofiske nivåer vil bli svært viktig for å dekke disse behovene på en måte som samtidig reduserer de negative effektene som mat- og energiproduksjon har på miljøet." 

Stévant påpeker også at potensialet er stort, men sier at det er en del utfordringer man skal komme over før vi fyller på taredrivstoff i bil:

- For eksempel at vi må kunne dyrke store kvantum på en pris som konkurrerer olje, at vi må dedikere store arealer i sjøen for å dyrke alt dette og at det må videreprosesseres. 

- Dyrking av så store volumer må muligens skje offshore. Det foregår en del forskning på dette feltet for å løse tekniske og logistiske utfordringer for at dette skal bli en realitet i fremtiden. 

- I motsetning, taredyrking mot mat krever ikke så store volumer og har en relativt større markedsverdi. Så er det forholdsvis enklere å komme i gang med for å utvikle næringen og flere produkter i fremtiden.