Kommentaren: Et hav av muligheter

Et Norge i omstilling må våge å ta sats mot helt nye næringer. Bellona mener Norge har unike muligheter til å utvikle storstilt algeindustri.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet innebærer at noen bransjer vil forsvinne, noen må forandre seg kraftig, og nye næringer vil oppstå. Bellona mener at forsvarlig havbruk, fiskeri, og andre ledd i verdikjeden for sjømat og marine biologiske ressurser vil spille en hovedrolle i fremtidig norsk verdiskapning. Dette lover godt for det nordnorske utgangspunktet.

Algeindustri – ny vekstnæring i nord?

Algeindustri har utvilsomt potensiale som fremtidig sysselsetter langs norskekysten. Norge har store havarealer, mye kompetanse på akvakultur og offshoreinstallasjoner, og vi er langt framme på tekniske løsninger for maritim sektor. Alger kan produseres i tilknytning til fiskeoppdrett, eller alene som en "marin åker".

Makroalger vokser raskt. Gjennom foredling kan de brukes til alt fra mat til plastikk, gjødsel, medisiner og energi. Kongstanken bak Bellonas Ocean Forest har tatt utgangspunkt i norsk havbruksnæring, en industri sterkt representert i nord. Oppdrettsanleggene er store kilder til næringsstoffer som kan gjenbrukes i dyrking av marin biomasse. Det som i dag sees på som avfallsstoffer er også en uutnyttet ressurs. De kan bli næring for tang, tare og blåskjell som dyrkes tett på samme anlegg. Et sirkulært perspektiv som utnytter havbrukets næringsoverskudd har vært motivasjonen bak Bellonas idé om integrert havbruk.

Nord-Norge er en opplagt region for norsk algeindustri. Det finnes allerede miljøer med stor kompetanse på alger som ressurs, eksempelvis samarbeidet mellom Finnfjord AS og UiT ved smelteverket på Finnsnes. Tromsø har i mange år hatt et miljø for innovasjon rundt biotech. Nordlige forhold gitt sesongvariasjonene knyttet til daglengde og lysintensitet, ventes dessuten å gi en ekstra effektiv algeproduksjon i nordnorsk farvann. Klart vann med lite begroingsorganismer gir også Nord-Norge en fordel over Sør-Norge i taredyrking. Det gjør at plantene kan stå ute over sommeren og lagre opp energi, mens de i sør må høstes tidligere for ikke å bli ødelagt.

Alger med klimaeffekt

Bellona har arbeidet med potensialet i salt biomasse i mange år, både gjennom Ocean Forest og Sahara Forest Project. Marin biomasse er ikke beheftet med mange av de vanlige problemene forbundet med landbasert biomasse. Den beslaglegger ikke knappe ferskvannsressurser, matjord eller annen produktiv jordoverflate som skog. De store havarealene som er tilgjengelig i verden gjør at det finnes nærmest uendelig med areal tilgjengelig for dyrking. Dessuten kan dyrkede alger bidra positivt til økosystemene ved å motvirke menneskeskapte negative miljøeffekter. Makroalger tar opp næringssalter og CO₂ fra vannmassene når de vokser og skiller ut oksygen. Dette bidrar til å redusere næringsoverskudd i havet på grunn av overgjødsling fra landbruk, kloakk eller fiskeoppdrett og hindrer oksygenfattige hav og fjorder. Begge problemene er økende og sammenkoblede mange steder i verden. Tareskog er også et svært viktig habitat for marin fauna og det er sannsynlig at dyrkingsanlegg for marin biomasse kan fungere som en kunstig tareskog.

Biomasse fra havet

I kampen mot global oppvarming er bioenergi en sentral og nødvendig løsning. Mens transport på vei kan elektrifiseres raskt, vil eksempelvis luftfarten kreve overgangsløsninger. Ser man på prognoser frem mot 2100 vil verden ha behov for enorme mengder biomasse. Dersom man ikke ser til havet vil biomassebehovet i 2100 beslaglegge opp mot ¾ av verdens matjord ifølge forskning fra IIASA. Dette er selvsagt ikke en farbar vei.

Dyrking og utnyttelse av tang og tare (makroalger, eller bare alger) har stort potensiale som bærekraftig biomassekilde. Marin biomasse fra dyrkede alger er en god kandidat for biodrivstoffproduksjon på grunn av miljøfordelene forbundet med dyrkingen og skalérbarheten som ligger i de store havarealene som er tilgjengelig i verden.

Industriell dyrking av alger er ikke nytt. Figuren under viser hvordan verdens produksjon av dyrket tang og tare har gått fra nesten 0 i 1965 til om lag 30 millioner tonn i 2015:

Kilde: FN’s organisasjon for mat og landbruk (FAO). Statistikkdatabase for fiskeri og akvakultur

Mens høsting av ville alger har holdt seg stabilt ser vi en stor vekst i industriell dyrking. Denne veksten har i all hovedsak skjedd i Asia, gjennom ekstensiv drift myntet på matformål. I Norge ville driften vært intensiv, og aktuelle markeder er både mat, biomasse til fôr, medisin, og potensielt også som innblanding i flydrivstoff (tarejetfuel).

Ny næring trenger utløsende mål og virkemidler

Regjeringens Klimastrategi for 2030 - norsk omstilling i europeisk samarbeid er i vinter til behandling hos Stortingets Energi- og Miljøkomité. Bellona stiller seg kritisk til den tydelige intensjonen om å kjøpe kvoter i andre land for å nå vårt eget mål. Omstilling av norsk økonomi og styrket konkurransekraft for fremtidsrettede næringer må være helt sentrale føringer for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Slik sikres norsk verdiskapning i fremtidsrettet næring, og vi reduserer vår økonomiske avhengighet av olje og gass. Kort sagt: Norge må våge å velge noen nye hester. En storskala norsk algeindustri bør være blant disse.

Det dukker stadig opp nye initiativer som utforsker mulighetene innenfor algeproduksjon i Norge. Men foreløpig kjenner vi ikke det fulle kommersielle potensialet for en produksjon i stor skala. Bellona jobber derfor aktivt på potensialet for norsk algeindustri i dialog med relevante aktører. Vi håper også å engasjere politikere som Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) og Statssekretær Roy Angelvik (FrP) i en felles ambisjon.

Bellona mener at Norge trenger et nasjonalt mål om dyrking av 1 million tonn marin biomasse i 2025. Kombinert med innovasjonsmidler vil det skape trygghet om råstoff for industrien på land for å investere i prosessanlegg. En industri på land som kan håndtere biomassen vil gjøre at tang- og taredyrkerne tør å satse stort. Denne typen virkemidler vil ta Regjeringens Klimastrategi 2030 et steg videre, fra strategi for utslippskutt til strategi for omstilling. En slik satsning vil gi spennende næringsmuligheter i nord.