Reisebrev: En måneds nåtid i Gamvik
Prosjektkoret til Scene Nord har fortsatt ikke noe navn. Koreolis, Kor i helvete, Korvid, navneforslagene er mange. (Foto: Jan Erik Raanes)
Kommunelegen i Hemnes ringte Tor-Petter. «Dette er det beste tiltaket for eldre på år og dag». Tor-Petter hadde startet dagtilbud for pensjonister, de kunne kjøre til Korgen og synge i kor. Et reisebrev fra spaltist og musiker Håvard Lund, om evige endringer og soloppgang i hav.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Han jobber godt med oss her oppe i Gamvik. Jeg står også i koret og er på lik linje med Bigga og Frank. Det vil si, Bigga og Frank er solide, jeg flakser rundt. Å holde en tone som sanger er vesentlig annerledes enn å holde den som yrkesmusiker. Heldigvis har Scene Nord ansatt meg som klarinettist.
Bigga, dronningen av Mehamn, er så dyp alt at hun er tenor. Aslak og Niko står på flankene og innbiller seg at de kommer til å bli avslørt for manglende notekunnskap når som helst. Den ene med Borgersrud til etternavn, den andre Valkepää. Den ene er tidligere rapper, nå politisk kommentator i Dagsavisen, den andre tidligere sametingspolitiker, samisk ledestjerne og min kollega i Scene Nord.
Bigga, Frank, Niko, og Aslak. Og så Rikken, Biggas bror. Og Ulf, Ragnhilds bror. Og så hennes mann, Jan Erik. Da er bakrekka nevnt. Ulfs svigerbror (henger du med?) har den største hattesamlingen i Finnmark, og for meg som hans medsammensvorne i denne månedslange kulturdugnaden i Gamvik, har det vært en stor glede å se det meste av samlingen.
Han er en glad trønder som synger med på alle stemmene, dette følger muligens hattesamlingen.
Prosjektkoret har fortsatt ikke noe navn, men konserten er tross alt ikke før lørdag. Koreolis, Kor i helvete, Korvid, navneforslagene er mange. Himmelens og jordens korhort i Gamvik er et nydelig tverrsnitt av befolkningen. Alle burde hyre Tor-Petter noen uker i året. Vi er ikke her for å jobbe med amatører, vi er her for å lage noe sammen med Synøve, som valgte å flytte hjem for å drive butikken. Med Kari, som er bibliotekssjef, med Siri.
Og med Alejandra, Ann, Ragnhild, Mariell og Bente. At de er utdannet bioingeniører, radiografer og sykepleiere har så lite med yrkesvalget å gjøre. Livsvalget veier åpenbart tyngst.
Det meningsløse, håpløse og nyttesløse kjeppjages med gode tiltak og arrangement. Vi har få friksjoner i egne liv, vi nordmenn. Det følger pengene, og det lettes vei blir der vi kan kjøpe oss både ut og inn. Når ville du betale deg ut av en dugnad sist? Nettopp. Så det å lage motstand er det viktigste og riktigste vi kan holde på med nå. Nøysomhet versus grådighet. Dyd mot dødssynd. Ork å skritte over dørstokken, delta.
Om enn som tilhører.
Jeg har fått spørre filmskaper Knut Erik Jensen om hvorfor jeg fikk lære så sent om båtflyktningene fra Finnmark under andre verdenskrig. Jeg har fått høre journalist Bård Wormdal fortelle om bilaterale avtaler med USA få politikere i Oslo vet noe om. Jeg har hørt Barentsekspert Rune Rafaelsens samtale med redaktør Arne O. Holm om det internasjonale Finnmark, om nordøst-passasjen.
«Vi trenger ikke mer distriktspolitikk, vi trenger en internasjonal politikk», sa nestor Rune.
eg kan ikke tenke meg noe mer givende enn nettopp slik bruk av kunst og kultur.
I Vardø bygges det radar-anlegg for 10 milliarder og ingen politikere vet hva som skjer. Journalist Bård Wormdals prosjekt handler om å stille de rette spørsmålene, men han får altså ikke svar.
«Dette er ikke et nato-prosjekt», sier han.
Russland har allerede vist misnøye gjennom øvelser på formasjonsangrep på Vardø, ikke avbrutt før rekkevidde-grensen for rakettene ombord forlengst er passert.
E-tjenestens Trond Johansen passet for øvrig opp vår korist Aslak på gata i Oslo, ulastelig antrukket. Aslak er også journalist og skriver om det han ser, og ofte om mangelen på sammenhenger. Gamvik er spionbygden i Nord, og Trond har nok full kontroll på at Aslak står i gjenreisningskirken, og synger om samhold i et Blitz-miljø basert på de samme bestandsdelene som har berget fiskerlivet i Nord: kaffe & røyk.
Livet er i sannhet sammensatt.
Aslak bryr seg om folk på en deilig pøblete måte. Twitter-kontoen hans heter «Aslak Borgersrud og 148 andre». Tenk så fint: for hver gang jeg som like-junkie åpner kontoen min for å se om jeg har fått noen respons på mitt siste utlegg, har jeg fått likes av, nettopp, Aslak Borgersrud og 148 andre..».
Vi er i gang med evaluering av nåtid med fremtiden liggende i østvendt horisont.
«Kunstnere liker ikke å bli brukt operativt og instrumentelt inn i styrking mot russiske forbindelser», sa Rune Rafaelsen i samtale med Arne O. Holm den første uka av festivalen.
Jeg kan ikke tenke meg noe mer givende enn nettopp slik bruk av kunst og kultur, og til neste år strekker vi oss med selvfølgelighet mot Vardø og Kiberg. En måned med fokus på kjeppjaging av utskudd, hvorfor slikt kan skje i samfunn som har vært internasjonale i manns minne og vel så det. Partisanene og heksene. Hvem sin jobb var det å definere datidens og ikke minst nåtiden Gauss-kurve?
Normalitetskurven skal utvides, og det på en så forbilledlig måte at større tettsteder i sør kommer på studietur.
Finnmark mangler fasader, du finner dem verken i naturen eller arkitekturen. Her finnes kun innhold. Og soloppganger i østvendt hav. Kjenn på den. Når så du en slik sist? Menneskene er rett på, hudløse og nådeløse, men du når også rett inn i hjertet om du er obs. Tips: samtaler fungerer uendelig mye bedre enn taler.
