Kronikk: En erklæring fra Russland er nødvendig for å bevare Arktisk råd

Meningene som uttrykkes i denne kronikken tilhører forfatteren og representerer ikke High North News.

En "ryddig overlevering" av Arktisk råd 11. mai 2023 er ikke sikret.

Jeg skriver dette som observatør, deltaker og bidragsyter som vitenskapsdiplomat.

I det fjerde arktiske Arctic Science Ministerial (ASM) 14. april 2023 i St. Petersburg deltok ingen andre utenlandske talere enn undertegnede da Russland høytidelig ga stafettpinnen videre til Norge for det femte arktiske møtet.

Da jeg forberedte kommentarene mine ble det tydelig at den største utfordringen ligger i den kommende overleveringen av Arktisk råd fra Russland til Norge og jeg merket meg at alle de åtte arktiske statene har interesse av at dette "toppnivåforumet" består.

Saken er enkel. Arktisk råd har vært en fundamental kilde for inkluderende dialog siden den kalde krigen og har dermed beskyttet nordområdene som en region med lav spenning.

Det er også verdt å merke seg at Arktisk råd "ikke skal behandle spørsmål knyttet til militær sikkerhet". Likevel har de arktiske sju "pauset" all aktivitet med Russland siden 4. mars 2022, bare dager etter den russiske invasjonen av Ukraina. Resultatet blir at de arktiske sju ikke vil stille i Arktisk råds ministermøte denne måneden med Russland som leder.

Følgelig vil det være umulig å oppnå enighet mellom de åtte arktiske statene om en felles ministererklæring, et dokument som også har muliggjort det roterende lederskapet av dette "toppnivåforumet" hvert andre år, helt siden det ble opprettet i 1996 sammen med Indigenous Peoples' Organization.

Dette har skjedd før. Da Finland ga lederskapet til Island i 2019 var det også umulig å komme til enighet om en ministererklæring i Arktisk råd.

Under Rovaniemi-møtet i 2019 protesterte USAs utenriksminister Mike Pompeo mot språket som ble brukt om klimaendringer og satte dermed en stopper for en felles erklæring. Dette førte til at Finlands utenriksminister Timo Soini måtte lage en uttalelse fra lederen, som nå er bærebjelken for at Arktisk råd skal kunne fortsette å være et "toppnivåforum".

Det er tydelig at det er mangel på tradisjonelt diplomati blant utenriksdepartementene i Arktis. Det reflekteres i min deltagelse som eneste utenlandske taler i ASM4. Resultatet blir at tradisjonell diplomati blir byttet ut med nye former for dialog. Slik oppsto vitenskapelig diplomati.

I Arktis er dette kanskje en konsekvens av Pompeos unilaterale bidrag i 2019. Eller kanskje dagens omstendigheter representerer en mer alvorlig sløying av diplomatiske kapasiteter ettersom det fortsettes å reagere i Twitter-hastighet uten å tenke på korte og langsiktige virkninger.

Uansett årsak er krigen i Ukraina ikke nok til å undergrave framgangen som har modnet i Arktis siden den berømte talen holdt av den siste sovjetiske presidenten, Mikhail Gorbatsjov, i Murmansk 1987. 

Det "arktiske forskningsrådet" han introduserte ble til Arktisk råd – en nøkkel i fjerningen av jernteppet – hvor alt fra "viktige sikkerhetsspørsmål" til "La Nordpolen være en fredspol", ble behandlet.

Mine kommentarer under ASM4 etterfulgte blant andre ambassadør Nikolay Korchunovs, og introduserte alternativer (uten å påvirke) som kan brukes eller ignoreres for å hjelpe med den kommende erklæringen fra lederskapet – som forhåpentligvis vil skje.

Med tanke på åpen vitenskap og styrket internasjonal arktisk vitenskapelig samarbeid, fins det nå en mulighet for å søke om det femte internasjonale polaråret (IPY) i 2032 til 2033, på samme måte som sin forgjenger på 1950-tallet, og således bygge broer over "kontinuum av presserende saker".

IPY er ikke bare det lengste kontinuerlige klimaforskningsprogrammet skapt av menneskeheten (etablert i 1882/1883), det gjorde det også mulig for Sovjetunionen og USA å bygge felles interesser med samarbeid gjennom hele den kalde krigen i Antarktis, så vel som i verdensrommet.

Til tross for fiendtligheten som isolerte de to supermaktene på alle andre områder, var for eksempel internasjonalt vitenskapelig samarbeid i stand til å åpne døren for Antarktistraktaten i 1959 som den første atomvåpenavtalen på høyden av den kalde krigen.

I Arktis er utgangspunktet Ottawa-erklæringen fra 1996. Den etablerte Arktis råd med "felles arktiske spørsmål" om bærekraftig utvikling og miljøvern.

Siden den gang har hver erklæring fra Arktis råd, så vel som den eneste erklæringen fra lederskapet, bekreftet "forpliktelsen til å opprettholde fred, stabilitet, og konstruktivt samarbeid i Arktis."

Som observatør er det tydelig at alle arktiske stater kan gjøre mer med sin diplomatiske kapasitet for å sikre en "ryddig overgang" for Arktisk råd, noe som krever en erklæringen fra det nåværende lederskapet for at Arktisk råd skal fortsette som et "toppnivåforum" under ledelse av Norge.

Med ledelse av statsminister Støre, som ser fordi den norsk-russiske øye for øye-strategien med ambassadeutvisninger, er det mulig å skimte håp for Arktisk råd, som ble nominert til Nobels fredspris så sent som i februar 2022.

Hvis rådet fortsetter som et "toppnivåforum", vil Arktisk råd åpne veier for dialog som er sårt savnet og som kanskje til og med kan bidra til å avslutte krigen i Ukraina.

Løsningen kommer med oppriktig innsats blant nasjonene for å bygge felles interesser i stedet for å bare løse konflikter, noe som krever dialog og modige ledere som kan handle til fordel for alle på jorden på tvers av generasjoner.

Denne kronikken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.