Kina vil støtte Norge i arbeidet med å få Arktisk råd opp på fote

– Å fremme internasjonalt samarbeid i Arktis er den rette veien framover. Geopolitisk konkurranse og konfrontasjon bør ikke hindre internasjonalt samarbeid i regionen. Kina følger oppmerksomt med på Norge som tar over formannskapet i Arktisk råd neste måned, og setter pris på Norges løfter om å holde kontakt og samarbeide med alle de arktiske partene. Vi håper at Norge effektivt kan gjenopprette rådets funksjoner og samarbeid mellom alle parter. Kina er villig til å spille en konstruktiv rolle i dette. 

Det sier Pan Zejun, ambassaderåd ved Kinas ambassade i Norge. Han deltok tidligere denne uka på et seminar om Kina i Arktis under High North Dialogue i Bodø.

I forlengelsen antyder Zejun at Kina, som har «god kontakt med Russland», kan støtte Norge som rådets kommende formann i arbeidet med å «koordinere alle de arktiske nasjonene».

Norge skal overta formannskapet fra Russland 11. mai, og har som mål å bevare Arktisk råd som det viktigste internasjonale samarbeidsorganet for arktiske spørsmål. Dette innebærer, sett fra norsk side, involvering av også Russland på et eller annet nivå. I forlengelsen foreslår Norge samarbeid med russiske forskere, da trolig først og fremst om klima- og miljødata.

– Støtter rådets arbeid fullt ut

Den kinesiske ambassaden i Norge utdyper noe overfor High North News rundt hvilken rolle Kina vil spille i Arktisk råd.

– Som observatør i Arktisk råd, setter Kina stor pris på rådets positive rolle i arktiske anliggender. Vi støtte rådets arbeid fullt ut, og sender eksperter for å delta i dets arbeidsgrupper. Kina håper å kunne arbeide for alle parters felles beste og fremme felles interesser i Arktis, skriver ambassaden i e-post og forsetter:

– Kinas politiske mål i Arktis er å forstå, beskytte, utvikle og delta i arktisk governance, for slik å ivareta de felles interessene til alle land og det internasjonale samfunnet i Arktis, samt fremme bærekraftig utvikling av regionen.

Vektlegger dialog og samarbeid

På spørsmål om Kina kan bidra til å bygge broer mellom vestlige arktiske land og Russland med sikte på Arktisk råd, svarer ambassaden følgende:

– Kina fører en uavhengig utenrikspolitikk for fred, og tar beslutninger rundt vår deltakelse i internasjonale anliggender basert på sakens karakter og våre nasjonale interesser. For tida er det noen splittelser og hindringer innenfor arktisk samarbeid. Men jo vanskeligere situasjonen er, jo viktigere er det å opprettholde dialog og samarbeid. I valget mellom samarbeid og sanksjoner, velger vi samarbeid. Kina støtter deltakelsen til alle arktiske interessenter i arktisk governance for bidrag til fred, stabilitet og bærekraftig utvikling i regionen.

Som kjent samarbeider Kina og Russland om olje- og gassutvinning i det russiske Arktis, samt utvikling av Den nordlige sjørute – som del av Kinas ‘polare silkevei’ langs Nordøstpassasjen. Kina har ikke fordømt Russlands invasjon av Ukraina, og deltar ikke i sanksjonene mot Moskva. I februar la Kina fram et forslag til en fredsløsning i Ukraina med ulike elementer.

Et todelt Arktis – med vestlige stater på den ene siden og Russland på den andre – er ikke i Kinas interesse, påpeker PhD-stipendiat Erdem Lamazhapov ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) på nevnte seminar. Han viser til at Kina utvikler ‘den polare silkeveien’ gjennom det russiske Arktis med sikte på handel med Europa, og at et delt Arktis vil redusere det økonomiske grunnlaget for denne transportkorridoren.  

Vil ikke trå på ‘arktiske tær’

I sitt seminarinnlegg skisserer også ambassaderåd Zejun overordnede retningslinjer for Kinas arktiske politikk:

– Kinas deltakelse i arktiske anliggender følger hovedsakelig to prinsipper: Ingen overskridelse og ingen fravær. Ingen overskridelse betyr at Kina, som en ikke-arktisk stat, ikke vil blande seg i arktiske staters egne anliggender. Vi vil opptre i Arktis basert på folkeretten. Videre vil Kina ikke være fraværende, men heller aktivt spille en konstruktiv rolle i adressering av tverregionale og globale spørsmål i Arktis.

I forlengelsen viser han til FN-pakten, FNs havrettskonvensjon og Svalbardtraktaten som et viktig juridisk rammeverk for deltakelse i arktisk governance og utførelse av aktiviteter i regionen.

Med hensyn til Kinas interesseområder i Arktis, snakker Zejun mest om forskning på klima og miljø, samt bærekraftig utvikling. Han berømmer Norge for støtte til Kinas forskningsstasjon på Svalbard – og framhever også Norges «spesielle karakter» og selvstendige aktivitet på den internasjonale arenaen.

– Vi håper at Norge kan fortsette å føre sin egen unike politikk og ikke følge hardliner-politikken som føres av andre makter, sier Zejun med implisitt henvisning til USA.