Debatt Bevaring av fortidens stemmer for fremtidens generasjoner

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Nordland står overfor både utfordringer og muligheter i en stadig skiftende tid. Da er det av avgjørende betydning at vi tar vare på vår kulturarv og historie. I fylkesrådets politiske plattform for 2023 - 2027 ble det fremhevet at vi må vite hvor vi kommer fra, både av hensyn til identitet og tilhørighet, men også for å kunne orientere oss og se fremover.

Historien danner et utkikkspunkt hvorfra vi kan forestille oss en fremtid, både som individ og som kollektiv, som må bevares og formidles. Bevaringsplan for privatarkiv i Nordland er et av verktøyene for å realisere disse målene. Arkiv er en viktig del av vår kulturarv.

Hvilke arkiver som bevares, bestemmer langt på vei hvilke historier som kan fortelles om Nordland i fremtiden.  Det er i arkivene historikerne finner mange av sine kilder og andre forskere sitt grunnlagsmateriale.

Bevaringsplanen er utarbeidet av Arkiv i Nordland i samarbeid med de konsoliderte museene i fylket, og med økonomisk støtte fra Arkivverket. Den er et svar på noen av utfordringene vi står overfor når det gjelder historisk dokumentasjon.

Gjennom å kartlegge hvilke arkiv som allerede er bevart, og prioritere hvilke arkiv som bør samles inn, er planen et redskap for å sikre at Nordlands rike og mangfoldige historie blir bevart for kommende generasjoner.

Privatarkiv inneholder et mangfold av historier fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. De er viktige for å forstå Nordlands fortid, men kan også være en ressurs i arbeidet med å forme fylkets fremtid. I bedriftsarkiver finner vi ikke bare virksomhetenes og de ansattes historie.

De forteller også mye om samfunnet virksomhetene var en del av, og kan for eksempel brukes i studier av entreprenørskap. Arkiv etter organisasjoner er sentrale kilder til frivillighetens historie og til folkelig engasjement. Historie er ikke bare fortellinger om statsmakten og de innflytelsesrike i samfunnet, men må også omfatte hverdagsmenneskers liv og erfaringer.

Gjennom å bevare privatarkiv bidrar vi til at også disse stemmene kan bli hørt og inkludert i vår kollektive fortelling, i vårt kollektive minne.  Arkiv kan også brukes som utgangspunkt for å skape nye kulturuttrykk og opplevelser, og er relevant for kulturfeltet og reiselivsnæringen.

Nordlandsarkivet, forløperen til Arkiv i Nordland, ble formelt etablert for snart 40 år siden, i desember 1984, etter et forutgående prøveprosjekt. Framveksten av den regionale arkivinstitusjonen kan knyttes til etableringen av Nordland Distriktshøgskole på 1970-tallet.

De unge historikerne som ble ansatt ved høgskolen oppdaget at de manglet kilder når de skulle forske på Nordlands historie. Istedenfor å endre forskningstema, tok de initiativ til å berge arkiv som sto i fare for å gå tapt. Noen væreierarkiv fra Lofoten og handelsstedsarkiv var allerede dumpet på havet, men noen lot seg berge for ettertiden.

Mange privatarkiv fra Nordland har blitt sikret for fremtidige generasjoner i løpet av de siste 40 årene – av Arkiv i Nordland, museer og historielag – men fortsatt er det behov for oppmerksomhet og systematisk arbeid med denne delen av vår samfunnsdokumentasjon.

I motsetning til offentlige arkiv er ikke bevaring av privatarkiv lovregulert, men avhengig av at aktører ønsker å avlevere arkiv og at arkivinstitusjoner har kapasitet og ressurser til å motta dem. Fortsatt er det bevart svært få privatarkiv sammenlignet med offentlige arkiv, og sentrale deler av samfunnsutviklingen i fylket er dårlig dokumentert.

Dermed er det fare for at vår samfunnsdokumentasjon blir skjev, dominert av informasjon fra statlige- og kommunale arkiv og sett fra deres ståsted. Målet er at privatarkiv skal utfylle de offentlige arkivene, slik at vi får en helhetlig samfunnsdokumentasjon.

I dette arbeidet er bevaringsplanen et viktig verktøy og Arkiv i Nordland som fylkeskoordinerende institusjon for bevaring av privatarkiv, en sentral aktør.

Tidlig på 1980-tallet var det mulig å berge en rekke gamle arkiv. Flere av dem omfattet arkivmateriale fra 1800-tallet. Nå lever vi i en annen tid. Dagens arkiv er i hovedsak digitale, og dermed mer sårbare. Mens papirarkiv bevares så lenge de ikke kastes, brennes eller blir ødelagt av fukt, så vil digitalt skapt materiale gå tapt hvis ingen tar aktivt grep for bevaring.

Tidsvinduet for arkivbevaring har blitt kortere som følge av den teknologiske utviklingen, og arkivinstitusjonene må i større grad gå fra «passivt mottak» til «aktiv innsamling». Bevaringsplanen behandler ulike strategier for å sikre bevaringen av viktige digitale privatarkiv for ettertiden.

Samtidig gir digitalt arkivmateriale, enten det er digitalt skapt eller digitalisert, helt nye muligheter når det gjelder tilgjengeliggjøring og formidling. Dette er særlig viktig i et så langstrakt fylke som Nordland.