Barentssamarbeidet fyller 30 år med ei uviss framtid
11. januar 1993: Representanter for Russland, Norge, Finland, Sverige, Danmark, Island og EU-kommisjonen inntar scenen i Kirkenes’ kinosal og signerer Kirkeneserklæringa som formelt etablerer Barentssamarbeidet. (Pressebilde)
I neste uke skal tre tiår med samarbeid i Barentsregionen markeres i Kirkenes. Pikene på Broen og Barentssekretariatet inviterer til tilbakeblikk og framtidsblikk på samarbeidet som i lys av Ukraina-krigen står ustø grunn.
Etter den kalde krigens slutt – i januar 1993 – ble Barentssamarbeidet satt ut i livet ved signeringen av Kirkeneserklæringen. Tillit og avspenning skulle utvikles gjennom den nye rammen i nord for samspill mellom stater, regionale enheter og folk.
Tre tiår senere – med Russlands varme krig mot nabolandet og harde grep mot hjemlig sivilsamfunn – stilles det spørsmål ved hva samarbeidet egentlig kan skilte med og om det er liv laga for dette rammeverket framover.
Onsdag 11. januar markeres Barentssamarbeidets 30-årsdag i Kirkenes med nettopp spørsmål rundt det som har vært og kan komme. Under fanen Transborder café, innbyr Pikene på Broen og Barentssekretariatet til innledninger og panelsamtaler med stemmer fra de fire Barentslandene Norge, Russland Sverige og Finland.
– Vi har valgt å markere 30-årsdagen for signeringa av Kirkeneserklæringa for å gå litt dypere i hvilke politiske strømninger som muliggjorde den, og hvilken interesse den fikk både nasjonalt og regionalt i Norge, sier Marit Jacobsen, nestleder i Barentssekretariatet, til High North News.
'Arkitekter', forskere og ildsjeler
– Til dette har vi invitert personer som var involverte i arbeidet før signeringa og som har forsket på norsk-russisk samarbeid i nord i hele perioden. Vi har også lyst til å løfte fram representanter for det vi kaller Barentsgenerasjonen – enkeltpersoner og ildsjeler som har deltatt i samarbeidets «glansdager», fortsetter hun.
På markeringa vil disse komme med sine betraktninger rundt samarbeidsformatets resultater, Ukraina-krigens innvirkning på det grensekryssende samspillet, mulige grep for ny tillitsbygging og hvordan Barentsregionen kan se ut om fem, ti og tretti nye år.
– Vi vet at Barentsmodellen har vært av stor interesse for andre grenseområder i Europa. På et eller annet tidspunkt i framtida skal vi kanskje gjenoppta samarbeid med Russland igjen, og da er det viktig å oppsummere hva som var forutsetningene for at det fungerte og hvilke mekanismer som bidro til dette, påpeker Jacobsen.
Barentssekretariatets nestleder Marit Jacobsen i samtale med Marit Bjerkeng, oversetter og dosent emerita i russisk språk, under Grenseseminaret i Kirkenes høsten 2022. (Foto: Ole-Tommy Pedersen/Barentssekretariatet)
Program for markeringen «In Barents We Trust»
– Kl. 18.00 ønskes publikum på Ofelas Arena velkommen av Marit Jacobsen, nestleder i Barentssekretariatet, og Evgenij Goman, produsent i Pikene på Broen. Arrangementet direktesendes også på YouTube.
– 30 år med Barentssamarbeid på 30 minutter ved Øyvind Nordsletten, tidligere norsk diplomat og ambassadør i Ukraina og Russland.
– Hvordan kom Barentssamarbeidet til og hva har vi oppnådd? Panelsamtale med Sverre Jervell, norsk diplomat og sikkerhetspolitisk forsker som deltok i utarbeidelsen av Kirkeneserklæringen; Vigdis Nygaard, statsviter og seniorforsker ved forskningsinstituttet NORCE; Bente S. Andersen, grunnlegger av Samovarteateret og medgründer av Pikene på Broen.
– Kulturelt innslag og lansering av program for Barents Spetakel i februar, en grensekryssende kunst- og kulturpolitisk festival i Pikenes regi.
– Hvor går veien videre for Barentssamarbeidet? Panelsamtale med Zhanna Guzenko (Russland, nå bosatt i Kirkenes), kulturprodusent og grunnlegger av bl.a. kuratororganisasjonen Fridaymilk; Paavo Heinonen (Finland), bl.a. kunstnerisk leder for festivalen Oulu Arts' Night; Tim Andersson Rask (Sverige), leder for Barents Press Sverige; Vera Arntsen (Norge), internasjonal koordinator i Barents Sports Committee.
Signaler fra regjeringen
Barentssamarbeidets aktiviteter som involverer det offentlige Russland ble suspendert to uker etter den russiske invasjonen av Ukraina.
I forlengelsen av krigen spirte omtalte debatt om skussmålene og framtida for denne samarbeidsrammen med russisk side. Tidligere var rådende oppfatning at Barentssamarbeidet – med dialog og arbeid for bærekraftig utvikling mellom stater, regionale enheter og folk – utgjør en internasjonal suksesshistorie.
En illustrasjon er at medlemslandene ved 20-årsjubileet i 2013 bekreftet sin forpliktelse til Kirkeneserklæringen ved å vedta en ny deklarasjon i Kirkenes. I denne viser de til «betydelige resultater» og peker på Barentssamarbeidet som modell til etterfølgelse.
Å engasjere Russland i samarbeid i Barentsregionen var verdt et forsøk, selv om innsatsen ikke ledet til et demokratisk, fredelig naboland i nåtida, uttrykte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en tale på NUPIs Russlandskonferanse i høst.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2023, skriver regjeringen at «det er viktig for Norge og norske interesser å opprettholde internasjonale samarbeidsfora i nord» – og at den støtter videreføring av aktivitet i Barentsrådet og Arktisk råd uten Russland «så lenge det er formålstjenlig».
En byste av den nå avdøde politikeren Thorvald Stoltenberg (Ap) i grensebyen Kirkenes. Tidlig på 90-tallet gikk han og den russiske utenriksministerkollegaen Andrej Kosyrev i front for etableringen av Barentssamarbeidet. (Foto: Ole-Tommy Pedersen/Barentssekretariatet)
Ivaretakelse som stikkord
Nevnte råd omtales som betydningsfulle over tid for tillitsbyggende dialog og prosjektsamarbeid i nord, men også som samarbeidsflater der krigen virker inn. Samtidig må slike strukturer som er bygd opp over flere tiår ivaretas, understrekes det.
I forlengelsen påpekes følgende: «Russland er ikke ekskludert fra Arktisk råd, Barentsrådet eller EUs nordlige dimensjon, og vil kunne gjeninntre i samarbeidet dersom situasjonen endrer seg.»
Samtidig omtales muligheten for at nåtidas aggressive og autoritære trekk ved russisk utenriks- og innenrikspolitikk kan vise seg langvarige. Like fullt er det også i norsk interesse å bevare kompetansemiljøer om Russland innenfor offentlig forvaltning, akademia og sivilsamfunnet, mener regjeringen – og det er nærliggende at den blant annet har særlig Barentssekretariatet i tankene.
Relevant for folk-til-folk-dimensjonen og sekretariatets arbeid er også at regjeringen vil «fortsette å støtte sivilsamfunnsaktører, menneskerettighetsforsvarere og frie medier i Russland, i den grad det er mulig, og i eksil.» Finansiering av slike tiltak er lagt til en ny tilskuddsordning innenfor utenriksformål kalt «Russland».
Fakta om Barentssamarbeidet
– Barentssamarbeidet er et formalisert samspill mellom først og fremst Russland, Norge, Finland og Sverige – designet for å fremme stabilitet og bærekraftig utvikling i en region som var preget av militær spenning.
– Samarbeidet ble etablert ved Kirkeneserklæringa i 1993, med utspring fra en toppolitisk prosess ledet av utenriksministrene i Norge og Russland – og en regional prosess med initiativer til nærings- og kultursamarbeid mellom nordlige fylker i de to landene. Disse to nivåene strukturerer også samspillet.
– Barentsrådet er formatet for mellomstatlig samhandling – som også inkluderer Danmark, Island og EU som medlemmer. Ni land har observatørstatus. Et internasjonalt Barentssekretariat, etablert i Kirkenes i 2008, bistår administrativt.
– Barents regionråd samler 13 regionale enheter i de fire ‘kjernelandene’ og representanter for regionens tre urfolk – samer, nenetser og vepsere.
– Under rådsorganene er det flere arbeidsgrupper, bl.a. for helse og sosiale spørsmål, miljø, utdanning og forskning, kultur, urfolkssaker og næringsliv.
– Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes har siden 1993 støttet norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen med bl.a. finansiering.
– I mars 2022 ble alle aktiviteter med det offentlige Russland innenfor Barentssamarbeidet suspendert. Folk-til-folk-samarbeid med uavhengige russiske aktører består. 1. februar avvikler det norske Barentssekretariatet sine tre lokalkontorer på russisk side.
