Kirkeneskonferansen ett år etter: Større oppmerksomhet og forsterket aktualitet

Lenge var det uvisst om årets Kirkeneskonferanse kunne gå som planlagt på tampen av en pandemi. Men med lettelser på smittevernet fra norske myndigheter i siste liten, kunne leder for programkomiteen Guro Brandshaug ønske velkommen til et etterlengtet og viktig møtested i grensebyen Kirkenes 23. og 24. februar, i tilnærmet normalt format.

På programmet sto blant annet industri i nord, samarbeid og geopolitikk.

Men konferansen skulle bli alt annet enn normal. For da byens befolkning våknet på konferansens dag to, var det til et naboland i krig. Det forandret alt.

Ordfører Lena Norum Bergeng (Ap) i Sør-Varanger tok scenen og var blant de første til å ta avstand fra krigen, men samtidig omfavne nabofolket.

– Det russiske folket er våre naboer, familie, venner og kolleger, sa Bergeng i en følelsesladet tale.

Torsdag denne uka åpnet Kirkeneskonferansen påmeldingen for 2023, og programmet bærer tydelig preg av året som har gått. Blant annet åpnes hele konferansen av Arktisk filharmoni, med deltagelse fra solister fra Ukrainas hovedstad, Kyiv.

Konferanseledelsen har gått mange runder med seg selv før lanseringen av programmet.

– Etter Kirkeneskonferansen 2022 ble det stilt spørsmål om grunnlaget for en videre konferanse, en konferanse som har hatt som formål å fremme samarbeid over grensene i Barnetsregionen, sier Brandshaug til High North News.

Men gjennom tiden som har gått siden 24. februar opplevde ledelsen heller større oppmerksomhet og forsterket aktualitet, og et stort behov for å sette søkelyset på utviklingen i denne grenseregionen akkurat nå.

Uten Russland

Programmet er også for første gang helt uten offisiell russisk deltagelse og utforsker mulighetene for framtidig samarbeid med Russland, samtidig som det kjøres debatt om den forsterkede nordiske forsvarsalliansen.

Leder av Kirkeneskonferansen Guro Brandshaug. (Foto: Trine Jonassen)

Konferansens form og innhold vil likevel følge den samme strukturen som tidligere, der temaer og utgangspunkt for dialog og diskusjon tar for seg situasjonen regionen nå står i.

– Vår relasjon til Russland vil bli debattert og belyst både fra et politisk og et sikkerhetsrelatert perspektiv, samtidig som vi vil løfte frem de opposisjonelle russiske stemmene som vi stiller spørsmålene: Er det håp for fred? Og hvor tror de veien går videre for det fremtidige Russland? sier Brandshaug.

Eksilrussere

Konferansen vil også fokusere på Barnetsregionens utviklingstrekk og muligheter for et sterkere nordisk samarbeid.

– Samtidig har vi noen store utfordringer vi må løse på veien fra mulighet til realitet, noe som vil bli belyst gjennom en bredde av kunnskapsrike og engasjerte debattdeltakere. Så alt i alt mener vi det blir en balansert og dagsaktuell konferanse som belyser Barentsregionen med mange viktige perspektiv for veien videre.  

Konferansen har som nevnt invitert eksilrussere inn for å fortelle om deres kamp for rettferdighet og frihet, og den russiske politiske aktivisten Aleksej Anatoljevitsj Navalnyjs advokat har bekreftet sin deltagelse sammen med flere stemmer fra baksiden av det nye jernteppet:

• Dmitrij Andrejevitsj Muratov, som er en russisk journalist som i 2021 ble tildelt Nobels fredspris.
• Svetlana Aleksejevna Gannusjkina, som en russisk matematiker og menneskerettighetsaktivist. Hun ble tildelt Den Norske Helsingforskomitéens Andrei Sakharovs Frihetspris for 2007.
• Tidligere russisk FN-diplomat, Boris Bondarev.
• Evgeny Goman, produsent for Pikene på broen.

Belyser håpet

Hvordan preger krigen programmet?

– Krigen setter absolutt sitt preg. Konferansens vil belyse svært tydelig hvordan vi politisk forholder oss til Russland i dag, hvordan det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg og hva dette fører med seg av forsterket militær tilstedeværelse og samarbeid i nord, sier Brandshaug.

Videre mener ledelsen at det er riktig og viktig også å belyse håpet og mulighetene for fred, og dette vil blant annet fremmes gjennom de russiske opposisjonelle stemmene som nettopp representerer dette håpet.

– Vi er derfor både ydmyke og takknemlige for at både fjorårets og årets russiske fredsprisvinnere har takket ja til deltakelse.

Vise motstand

Samtidig mener Brandshaug at det er viktig å benytte Kirkeneskonferansen til å vise motstand mot krigen og den bestialske urett som daglig rammer det ukrainske folket.

– Dette gjør vi blant annet gjennom et musikalsk innslag og solidaritetskonserten med Arktisk filharmoni sammen med de tre tidligere musikere fra Kyivsolistene.

Hvordan har responsen fra innlederne dere har spurt vært?

– Responsen har vært svært god. Det ble en spesiell konferansen i februar 2022, og det har medført større oppmerksomhet og interesse for deltakelse på Kirkeneskonferansen nå i mars. Det setter vi svært stor pris på, og det gir oss mye mening og motivasjon i arbeidet med å gjøre konferansen så god og relevant som mulig, avslutter Guro Brandshaug.

Les mer om Kirkeneskonferansen her.