Arktiske bølger under Iceland Airwaves

Iceland Airwaves er en verdenskjent årlig festival i Reykjavik, Island. Festivalen debuterte i en flyhangar ved Keflavík lufthavn i 1999 – og har siden spredt seg til den islandske hovedstadens platebutikker og kunstmuseer, barer og kirker, nattklubber og store scener. Bilde fra en tidligere utgave av festivalen. (Foto: Ásgeir Helgi)

I disse dager feires arktisk musikk under festivalen Iceland Airwaves i Reykjavik. Konsertserien Arctic Waves, utviklet i samspill med festivaler fra Sápmi, Grønland og Canada, innbyr til en fengslende nordlig toneverden.

English version.

Den internasjonalt anerkjente festivalen Iceland Airwaves i Reykjavik innbyr hver høst til en glødende musikkfest.

Torsdag innledes årets utgave – som framhever og feirer musikk fra arktiske strøk.

I konsertserien Arctic Waves inviteres publikum til å oppleve en spennende nordlig spennvidde: Pop, tradisjonell joik og elektronisk musikk fra Sápmi. Indierock, elektronika, death metal og rap fra Grønland. Folk, rock, pop, strupesang og soul fra Canada.

Denne er utviklet i samarbeid med urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Sápmi (Kåfjord, Nord-Norge), musikkfestivalen Arctic Sounds i Sisimiut, Grønland – og Alianait Arts Festival i Iqaluit, Nunavut nord i Canada.

Det hele foregår ved Nordens hus i Reykjavik, og er del av Islands formannskapsprogram i Nordisk ministerråd 2023.

– Vi er begeistret for å samle noen av de fineste musikerne fra den arktiske regionen. Arctic Waves er ikke bare en konsertserie, men en kulturell feiring og en plattform for å fremme musikalske forbindelser som krysser grenser, skriver Iceland Airwaves.

Fire av de totalt 10 arktiske artistene er også del av festivalens større lineup: Katarina Barruk og Niilas fra Sápmi, Andachan fra Grønland og Elisapie fra Canada.

Bli kjent med artistene

Katarina Barruk – svensk side av Sápmi. Med sin mektige og særegne stemme, er Katarina Barruk blant Sápmis mest populære artister. Hun lager atmosfærisk popmusikk som kombinerer joik, umesamiske tekster og elementer av improvisasjon. På scenen skaper hun et rom av sårbarhet og styrke som fanger publikum.

Niilas – norsk del av Sápmi. Med øre for detaljer, har Peder Niilas Tårnesvik markert seg på den elektroniske musikkscenen. Hans avanserte lydlandskap rommer både det melankolske og oppmuntrende. I dette eksperimenterer han med sjangre, uttrykk og ulike lydkilder – og inkluderer drypp av sin samiske bakgrunn. Samlet dannes et glitrende teppe av lyd.

Emil Kárlsen – norsk del av Sápmi. Emil Kárlsen skriver musikk på nordsamisk, og byr på et nyskapende og drømmende lydbilde. I dette setter han sammen melodiske vokaler, poetiske tekster, klassiske strykere og miks av pop, country og jazz. Kárlsen er også rykende fersk vinner av Sametingets språkløftpris for sin innsats for å lære og synliggjøre samisk språk i det offentlige rom.

Nuija – Nuuk, Grønland. Nuija er et musikalsk samspill mellom Grønland, Danmark og Island. Bandet spiller indierock med grønlandske sangtekster. Sammen skaper medlemmene – Nick Ørbæk, Magnus Billmann, Lona Plato, Najannguaq Qvist, Valgeir Vernharoqòsson og Kasper Roland – et komplekst lydbilde. Her møtes det skjøre og det kraftfulle til en skjebnesvanger melodi. Nuijas «Takutillara» kåret til den mest arktiske sangen på sensommerens Pan-ArcticVision i Vadsø. Grønland ble også stemt fram som vert for neste års Pan-ArcticVision. 

Andachan – Sisimiut, Grønland. Med nyskapende og energisk musikk, er Andachan et fremadstormende talent på den grønlandske musikkscenen. Han kombinerer grønlandsk med elektroniske beats – og skaper en inspirerende fusjon av internasjonal klang.

Sound of the Damned – Nuuk, Grønland. Sound of the Damned kombinerer death metal med innslag av metalcore. «Vi vokste opp med musikk i ørene, og nå lager vi vår egen lydstil istedenfor bare å høre på andre. Vi prøver å headbange oss til ære, bli med oss i vår galskap!», inviterer bandet. Låtskriver Pani Enequist byr på dype og ærlige ord. På vokal, gitar og trommer er fire etter eget sigende livlige karer: Sebastian Enequist, Allarneq Tuka Nielsen Lyberth, Herman Josefsen og Josva Møller.

Tarrak – Nuuk, Grønland. Josef Tarrak-Petrussen aka Tarrak (‘skygge’) rapper på grønlandsk. Hans siste album er selvbiografisk, og skildrer oppveksten med adressering av sosiopolitiske tema som er aktuelle i dagens grønlandske samfunn. Med sin musikk er Tarrak er en sentral stemme blant unge grønlendere som søker å definere en moderne og selvstendig grønlandsk identitet.

Elisapie – Nunavik, Canada. Den inuittiske sangeren og låtskriveren Elisapie Isaac krysser språkene inuktitut, engelsk og fransk – og sjangrene folk, rock og pop. Innenfor dette universet utforsker hun bredden og dybden i moderne urfolkskultur. «Som inuitter er vi ikke redde for å mikse ting. Vi har en veldig eklektisk kultur; ikke en som holder oss tilbake, men snarere en kultur som er i transisjon», sier Elisapie. 

Silla – Nunavut, Canada: Duoen Silla, bestående av Charlotte Qamaniq og Cynthia Pitsiulak, kombinerer tradisjonell og kontemporær inuittisk strupesang. De framfører sanger som har blitt sunget av inuittkvinner gjennom generasjoner – og byr samtidig på nye, improvisatoriske lydstiler. Tidligere har Silla laget musikk sammen med DJ-en Rise Ashen.

The Trade-offs – Nunavut, Canada: Denne duoen byr på arktisk soulmusikk – med den dype, grublende stemmen til Josh Qaumariaq mot et stemningsfullt musikalsk bakteppe skapt av Jeff Maurice. I lydbildet veves tekster på inuktitut og engelsk sammen med blues og rock rundt universelle tema som lys og mørke, nærhet og isolasjon.

LES OGSÅ:

Nøkkelord