Amerikanske militærbaser i og nær Arktis er uforberedt på konsekvensene av klimaendringer

En ny rapport fra Pentagon har vurdert hvor forberedt seks amerikanske hær- og luftforsvarsbaser i og nær Arktis er på klimaendringene. Studien ble utført av generalinspektøren for forsvarsdepartementet og tegner et ganske grimt bilde.

Selv om stigende temperaturer og smeltende permafrost allerede skader militær infrastruktur som rullebaner, veier og bygningssokler har ikke ledere for militærbasene identifisert risikoen ved klimaendringer, og de har heller ikke inkludert dette i beslutningsprosessene.

Studien konkluderer med at «de fleste installasjonslederne ved de seks installasjonene […] i og nær det arktiske området var ikke kjent med planleggingskravene, prosessene og redskapene for de militære installasjonenes motstandsdyktighet, og installasjonsledere handlet ikke i tråd med kravene til å identifisere nåværende og antatte klimarelaterte risikoer, sårbarheter, samt tiltak for å redusere risiko eller ta disse inn i beregningene for planer og operasjoner.»

Rapportens konklusjoner står i kontrast til en rekke presidentordrer og lover som krever at forsvaret skal inkludere motstandsdyktighet mot klimaendringer i sine aktiviteter. Det amerikanske militæret har gjentatte ganger erkjent at klimaforandringene er en trussel mot nasjonal sikkerhet som stammer fra hyppigere forekommende ekstremvær og naturkatastrofer, og deres effekt på militær infrastruktur og personell.

Besøkte seks baser over hele Arktis

Rapporten ble offentliggjort av generalinspektøren, en granskningsinstans som skal føre tilsyn med det amerikanske forsvaret.

Representanter har besøkt seks baser i Alaska og på Grønland hvor de har dokumentert negative konsekvenser som klimaendringene har på infrastruktur, og de har gjort dybdeintervjuer med lokale militære representanter. Målet med studien var å avgjøre hvorvidt det amerikanske forsvarsdepartementet har tatt motstandsdyktighet mot klimaendringer inn i sinne nordlige militære installasjoner.

Basene som ble besøkt var Joint Base elmendorf-Richardson (JBER), Clear Space Station, Eielson Air Force Base, Fort Wainwright og Fort Greely i Alaska, samt Thule-basen på Grønland.

Studien identifiserte hovedsakelig to tilkortkommenheter. De fleste lederne for militærbaser var ukjent med kravene som stilles i forhold til klimaforandringene, så som behovet for å identifisere eksisterende og fremtidige klimarelaterte miljørisikoer eller sårbarheter for deres baser, eller å utvikle planer for å redusere disse risikoene og ta det med i aktiviteten.

Og selv de som var kjent med disse kravene fulgte ikke opp de foreskrevne kravene om vurdering av motstandsdyktighet mot klimaendringer, ei heller engasjerte de seg i å planlegge for klimamotstandskraft. Begge delene er påkrevd i direktiver og forskrifter fra forsvarsdepartementet.

Fokuserer på dag-til-dag-utfordringer

Da de undersøkte hvorfor personer i lederposisjoner ikke var oppmerksomme på kravene eller ikke fulgte dem, identifiserte representantene tre hovedårsaker.

Lederne for militære installasjoner var ofte fokusert på dagens utfordringer som kom fra vær og miljøforhold, heller enn å analysere fremtidige sårbarhet som kommer fra klimaforandringer. Videre var det uklar veiledning fra forsvarsdepartementet om hvordan man skal implementere vurderinger av motstandsdyktigheten, og til sist; lederne for installasjonene og deres planleggere manglet ressurser til å analysere klimaendringene og implementere forandringer.

Rullebaner som sprekker opp

Rapporten understreket også at klimaforandringene allerede har konsekvenser for militær infrastruktur og forekommer i dag. Selv om store deler av rapporten som omhandler detaljer i skadene som er påført de militære basene er sensurert i den offentlige versjonen av rapporten, identifiserer den dog et visst antall eksempler, for eksempel rullebanen som sprekker opp ved Thule Air Base, en skadd hangar ved Eareckson Air Station, og ujevne veier ved Eielson luftforsvarsbase.

Generalinspektøren kommer med en rekke anbefalinger for hvordan man kan minske avstanden mellom Pentagons offisielle politikk hva gjelder motstandsdyktighet og måten denne blir implementert på på bakken. Et nøkkelforslag er at forsvarsdepartementet kan ta inn tilpasning til klimaforandringer og motstandskrafts-policy i alle sine hovedplanleggingskrav for større militære installasjoner.

Det anbefales videre at bedre øvingsressurser bør bli gjort tilgjengelig fra Pentagons side for å gjøre militære baseledere i stand til å «etablere prioriteringer, utvikle milepæler og identifisere planleggingsbehov.»

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.