Alaska-senator Murkowski med nytt framstøt for USA-ratifisering av havretts-konvensjonen
Lisa Murkowski, senator for Alaska (Det republikanske parti), fronter en ny runde med innsats for å få havrettskonvensjonen godkjent i Senatet. – Nå må vi få dette gjort, erklærte hun til stor applaus i salen under konferansen Arctic Circle på Island tidligere i høst. (Foto: Arctic Circle)
Ratifisering av FNs havrettskonvensjon er kritisk for USAs nasjonale interesser, særlig i Arktis, sier Lisa Murkowski, senator for Alaska. Nå har hun og kolleger fremmet et nytt forslag om å få Senatet til endelig å godkjenne konvensjonen.
– USA trenger å ratifisere FNs havrettskonvensjon. Vår manglende godkjenning av den kan koste oss verdifullt territorium og ressurser, stadfestet Lisa Murkowski, senator for Alaska i Kongressen, på konferansen Arctic Circle i oktober.
Nå har Murkowski og andre senatorer fremmet en resolusjon som ber det amerikanske Senatet om å ratifisere havrettskonvensjonen – som 168 andre stater og EU har gjort.
Denne internasjonale avtalen, også kjent som havets grunnlov, regulerer alle sider ved bruken av havet. Den beskriver staters rettigheter, plikter og ansvar for fredelig og forsvarlig utnyttelse av havområdene.
Konvensjonen trådte i kraft i 1994, og ble signert av USA samme år. Imidlertid har den aldri fått det avgjørende samtykket fra Senatet. Republikanske motstemmer har hevdet at den utgjør et uakseptabelt inngrep i amerikansk suverenitet.
Murkowski, som også er republikaner, mener derimot at USA makt og innflytelse påvirkes negativt av manglende tilslutning til avtalen.
– Det er på tide at USA ikke bare slutter seg til verden ved dette bordet, men også sikre at vi bidrar til med å lage reglene framover, understreker Alaska-senatoren.
Kontinentalsokkelkrav i Polhavet
Murkowski retter blikket særlig mot Sør-Kina-havet og Polhavet.
– Å ratifisere havrettskonvensjonen vil hjelpe oss å holde Kinas ulovlige territorielle krav i Sør-Kina-havet i sjakk, og er også kritisk for vår nasjonale interesse i det maritime domenet, spesielt ettersom andre arktiske nasjoner ønsker å definere sine rettigheter til havbunnsområder utover deres eksisterende eksklusive økonomiske soner, sier hun.
På tampen av 2022 utvidet Canada sitt krav på havbunnen i Polhavet – i konkurranse med Russland og Grønland. I dette tilleggskravet framgår det at også Canada og USA har overlappende kontinentalsokler, men uten å være part i havrettskonvensjonen kan ikke amerikanerne melde inn noen krav.
– Jo lenger vi sitter utenfor, jo lenger vil resten av verden fortsette å sette agendaen for det maritime domenet, fra gruvedrift i havbunnen til kritisk undersjøisk infrastruktur, framholder Murkowski.
Krever kvalifisert flertall
Murkowski har fremmet tilsvarende resolusjon om havrettskonvensjonen to ganger tidligere sammen med den demokratiske senatoren Mazie Hirono.
Nå har de fått med seg Tim Kaine, også demokratisk senator, til å gå i spissen for resolusjonen.
Senatorer som bidrar som medsponsorer er den partipolitisk uavhengige Angus King, demokratene Jacky Rosen, Chris Van Hollen og Sheldon Whitehouse, samt republikaneren Bill Cassidy.
Godkjenning av avtalen krever to tredjedels flertall i Sentatet, som har 100 medlemmer. Av disse er nå 49 republikanere, 48 demokrater og tre uavhengige.
En rekke amerikanske organisasjoner, blant annet innenfor miljøvern, vitenskap, fagbevegelse og industri, har tidligere uttrykt støtte til USAs tilslutning til konvensjonen.
