Leserinnlegg: Aftenbønn for havet

Dette er et debattinnlegg. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Havet dekker over 70 prosent av jordas overflate, og er en levende organisme som har millioner av biologiske næringskjeder hvis overskudd vi har høstet i tusenvis av år. Her hjemme har vi levd av dette evigvarende overskuddet langs hele kysten. Det har ført til oppbyggingen av Norge som nasjon, en virksomhet arkeologene kan dokumentere er mer en ti tusen år gammel.

Ikke bare bygget opp kystsamfunnene, men som Frank A. Jensen skriver i sin bok: «Torsk. Fisken som skapte Norge»: Et evigvarende matfat, med tørrfisken som vår første og viktigste store eksportvare.

Men nå er det slutt, for vi skal bli en gigant innen vindkraft i havet.

Økonomien

En artikkel skrevet av Jon Hustad i Dag og tid for en tid siden, konkluderer med at alle alternativer for havvind gir samfunnsøkonomiske tap. Minst dyrt er det om vi bygger havvind for Storbritannia, men ikke i Norge. Grunnen til dette er mange, men vi kan ta eksempelet Hywind Tampen. Gjennom subsidier og skattelette får Equinor dekket 4,85 milliarder kroner.

Et beløp som norske innbyggere skal betale over skatteseddelen. Equinor kan nok tjene litt på dette, men befolkningen sitter igjen med regninga.

Tusener av arbeidsplasser?

Det er mange bedrifter i landet som klør i fingrene etter å være med på dette eventyret. Å sveise bunnrammer og lage alt vi har lært av konstruksjoner under vann. Men denne «grønne satsingen» vil importere arbeidskraft fra utlandet, til halv lønn og med dobbel arbeidstid. Noe som likevel vil lønne seg økonomisk med dagens grenser for bøter etter arbeidsmiljøloven.

Det er lettvint å love tusenvis av arbeidsplasser, men ikke fortelle om hvor alle disse arbeiderne skal hentes. De fleste tror nok at det blir norske.

Enorme utslipp

Det trengs mer enn et understell. Det krever tonnevis vanlige metaller som kobber, aluminium stål og bly, men også store mengder sjeldne jordmetaller. Det aller meste av denne gruvedriften foregår i fattige stater i sør eller Kina. Det synes derfor ikke på det norske klimaregnskapet. Omfanget av denne gruve-virksomheten fører til voldsomme utslipp av klimagasser.

Men det har også andre negative konsekvenser, som barn i arbeid i stedet for skole, forgiftning av grunnvannet, ødelagte jordbruksområder og fraflytting.

Det skal produseres 400 tonn ståltårn på hvert understell, tre komposittpropeller, og en nacelle på cirka 80 tonn på toppen. Den inneholder generator og girkasse. Fylt opp med hundrevis av liter smøreolje og giftig hydraulikkolje. Vi kan hverken  snakke om utslippsfri, fornybar eller grønn energi herfra. Det blir reinspikka løgn.

Innlegget fortsetter under.

Sprer gift

To rapporter om erosjon på turbinenes propellvinger av Epoxy, ble publisert i fjor. Rapporten fra Universitetet i Strathclyde er forfattet av tre norske forskere, og slår fast at erosjonen på vingene fører i snitt til utslipp av 62 kilogram mikro- og nanoplast i året per turbin.

Rapporten fra Universitetet i Delft slår fast at erosjonen øker, jo nærmere kysten turbinene befinner seg, og ennå mer i havet. Undersøkelsene er basert på 4,2 megawatt turbiner der vingene til sammen veier 60 tonn. Hundrevis av tonn med mikro- og nanoplast spredt i havet blir oppfattet av dyreplankton og fiskelarver som mat.

Epoxy inneholder mellom 33 og 35 prosent Bisfenol A, som er svært giftig. Dette er en hormonhermer, og konsekvensen er en lang rekke sykdommer, der mange har dødelig utgang. I Danmark undersøker nå myndighetene om 180 kyr er forgiftet av mikroplast fra vindturbinvinger fra havvindturbiner, med PFAS-holdig (miljøgiftige fluorkarboner. Red.anm) maling.

«Der er slået PFAS-alarm ved den jyske vestkyst og Miljøstyrelsen undersøger nu om det skyldes 'udvaskning' fra især vindmøllevinger i havet».

PFAS er poly-fluor-alkyl-stoffer, som er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes "overalt". Studier tyder på at stoffet kan forstyrre forplantningsevnen og hormonsystemet, er blant annet giftig for lever og nervesystem, kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft.

Et europeisk forbud mot PFAS kan kanskje komme på plass om to til tre år, men enn så lenge brukes PFAS i topcoat på vindturbinvinger.

Fatale naturinngrep

Havvind beslaglegger store områder med sine turbiner. I havet blir det kilometervis med tjukke kobberkabler, et nettverk av fortøyninger og hundrevis av ankere som det skal fortøyes med. Dette hindrer all fiskerivirksomhet. I tillegg spres det også giftig nano- og mikroplast som entrer næringskjedene øyeblikkelig.

Det er ikke gjort undersøkelser av støy fra havvind, men det vil minst påvirke på samme måte som bruk av asdic og sonar under militærøvelser. Fisken skremmes bort fra områdene så lenge øvelsen foregår, det er erfaringen fra Andøya.

Det er observert misdannelser på hummer som befinner seg i nærheten av utenlandskablene. Hvilken påvirkning denne elektromagnetiske strålingen under et vindkraftverk har på resten av bunnfaunaen og næringskjedene over, vet vi ingenting om i detalj, men de vil bli påvirket.

Allmenningen vår privatiseres                                                        

Blir planene om havvind gjennomført, betyr det slutten på havet som evig leverandør av sunn mat. Det er det overskuddet fra millioner av biologiske næringskjeder i den gigantiske levende organismen havet på jorda som er. Det fortjener virkelig definisjonene "grønn, klimavennlig og bærekraftig og evig".

Dette planlegges nå å ende som en ny privat industri, med tilhørende økonomisk vekst og økt forbruk.