Kronikk: Vi må snakke om hvordan vi snakker om Nord-Norge

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen raske søk på Google gir 9,96 millioner resultater på «Nord-Norge må ha flere folk», 9,38 millioner resultater på «Nord-Norge trenger folk», og åtte millioner resultater på «Nord-Norge trenger unge».

Til sammenlikning får «jobb i Nord-Norge» 5,85 millioner resultater, «bo i Nord-Norge» 4,63 millioner resultater, og «utdanning i Nord-Norge» 2,8 millioner resultater. «Muligheter i Nord-Norge» får 2,2 millioner treff.

Disse Google-søkene dekker selvsagt ikke hele spekteret av debatten, men den illustrerer en viktig tendens: det snakkes (i hvert fall skrives) mye mer om behovet for flere folk enn det gjøres om hvorfor det er bra å leve og bo her.

Bygge omdømme

Fraflyttingen fra Nord-Norge er gjenstand for mye debatt. Den er tema på store konferanser som Arctic Frontiers, Agenda Nord-Norge og High North Dialogue. Den diskuteres i avisene, på radio og er sentral i offentlige dokumenter som nasjonale og lokale strategier, samt i nordområdemeldingene.

Det siste året har jeg fulgt debatten tett som vitenskapelig assistent på forskningsprosjektet «InnNord: Hvordan blir vi flere i Nord-Norge?» ved Nordområdesenteret, Nord universitet.

Et aspekt jeg synes fortjener mer oppmerksomhet, er språkbruken rundt befolkningsutviklingen i nord. Ved å bruke mer krefter på å snakke om det som er her, kan vi bygge omdømme og synliggjøre et mer attraktivt og interessant Nord-Norge.

Språk er makt

At «Språk er makt» er viden kjent. Det er også tittelen på boken til den norske samfunnsviteren og psykologen Rolv Mikkel Blakar, som understreket at ord vekker assosiasjoner og følelser. Han skriver om hvordan språk påvirker vår virkelighetsoppfatning, og kan skape både avstand og felleskap.

Ord kan stimulere til handlinger og styre tankene våre i visse retninger – selv om de kan virke “uskyldige”.

Et eksempel er fra en studie gjort i samarbeid mellom lingvister og psykologer ved Stanford universitet. Studien viste at «Jenter er like gode som gutter i matematikk» – en tilsynelatende “ufarlig” setning – underbygger i realiteten en stereotypi om at det å være god i matematikk er mer vanlig eller naturlig for gutter enn jenter.

Et norsk eksempel med nærliggende tematikk, finner vi i boken «Hvem sa hva?» av Helene Uri, forfatter og språkforsker. Hun beskriver hvordan det norske språket påvirker vår oppfatning av kjønn, med setninger som «Han sutrer som en jente». Språk og kjønn er spennende, men disse eksemplene er kun med for å illustrere mitt poeng.  

For hva er det vi egentlig formidler hvis relativt “uskyldige” påstander, som «Nord-Norge trenger folk», får lov til å dominere fortellingen om Nord-Norge?

Jeg tror det skaper et inntrykk av en landsdel “som ingen vil bo i”. Det er ikke en virkelighetsoppfatning vi vil skape. Ikke er det spesielt god markedsføring heller.

Språkteknologien

En mer detaljert indikator enn søkefeltet til Google vil være en chatbot. Jeg spurte samtaleroboten ChatGPT, om hvorfor man burde flytte til Nord-Norge – på engelsk. Svaret var i all hovedsak oppløftende: flott natur kom på førsteplass, etterfulgt av et rent miljø og trygt samfunn, sterk fellesskapsfølelse, jobbmuligheter og kulturelt mangfold. 

Så kom advarselen til slutt: «...de lange, mørke vintrene og den avsidesliggende beliggenheten. Det er viktig å nøye vurdere alternativene dine før du bestemmer deg for å flytte til regionen.»

Det er verdt å merke seg at det på internett finnes vesentlig mye mer informasjon på engelsk enn norsk. De internasjonale språkmodellenes informasjon om samfunnsproblematikk i Norge er nok ganske unøyaktig. En norsk chatbot gir kanskje et bedre bilde.

Kunnskapsgrunnlag

Siden i vinter har nettopp en norsk språkmodell, NorGPT, stått til opptrening ved NTNUs supercomputer Idun i Trondheim. Den skal lanseres i august under Arendalsuka.

NorGPT er en helnorsk språkmodell av samme type som ChatGPT. Den reproduserer informasjon den har registrert på internett, og gjetter derfra innhold ut fra hva algoritmene sier er mest sannsynlig – bare på norsk.

Ekspertene mener at slike språkmodeller blir en viktig del av infrastrukturen på nett, og det forventes at kommende generasjoner vil benytte seg av disse for å tilegne seg kunnskap.

Med andre ord: Hva vi skriver om Nord-Norge i dag føres rett inn i kunnskapsgrunnlaget til mange generasjoner fremover. Det skal bli interessant å spørre NorGPT om hvorfor man skal flytte til Nord-Norge.

Nok om et mørkt isøde

Jeg er langt ifra den første som påpeker betydningen av retorikken knyttet til Nord-Norge.

«Vi må bort i fra bildet om Nord-Norge som noen forblåste falleferdige naust i et mørkt isøde», skrev ungdomspanelet så klokt i Nordområdemeldingen (2020-2021). Her er vi ved kjernen av poenget.

Samtidig er det viktig å presisere at vi ikke kan slutte å snakke om det som kanskje er landsdelens største utfordring i årene som kommer. At «Nord-Norge trenger folk» er en viktig del av virkeligheten.

Vi skal heller ikke late som at det ikke kan være utfordrende å flytte nordover. Boligprisene i de større byene er skyhøye, mange opplever at det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet – og transport er fryktelig dyrt.

Dette er store utfordringer som politikere og næringsliv må ta seg av for å gjøre et liv nordpå mer tilgjengelig.

Hva Nord-Norge faktisk er

Likevel hjelper det ikke å stikke kjepper i egne hjul ved å la behovet for folk være hovedbudskapet i diskusjonen om Nord-Norge. Dette vil lett forsterke ideen om et mørkt isøde der ingen vil bo.

Det finnes også Google-søk som tegner spennende bilder av landsdelen. For eksempel får «Kultur Nord-Norge» hele 9,17 millioner treff. At Bodø er europeisk kulturhovedstad i 2024, er kjempekult. Tromsø er også en av finalistene i konkurransen om å bli europeisk ungdomshovedstad i 2026. Slike begivenheter vil gi omtale av hva vi er i nord.

Langs den nordnorske kysten finnes mange andre gode eksempler på fortellinger om Nord-Norge. I stedet for å snakke om hva vi skulle hatt, la oss bli bedre til å fremme hva Nord-Norge faktisk er.