USA og Arktis: Utfordringer for Obamas miljøagenda

President Obama har fått ros for å ha satt fokus på Arktis og klimaendringene i nord med sitt besøk i Alaska i september. Men nordområdene er fremdeles langt borte fra de fleste amerikanske velgeres hverdag, og sjelden på lista over politiske hovedsaker. Og i klimapolitikken er gruppen av ikke-troende betydelig, ikke minst i Kongressen. Det betyr store utfordringer for Obama-administrasjonen.

Selv om Alaska er USAs største stat, med et landområde dobbelt så stort som Texas’, er det laber interesse for det som skjer i Arktis blant befolkningen ellers i landet. Det forsøker Obama-administrasjonen å gjøre noe med, og håper formannskapet i Arktisk Råd skal hjelpe.

Ambisiøse mål 

USA tok over formannskapet i Arktisk Råd tidligere i år med en ambisiøs agenda. Tiltak for å motvirke klimaendringene, beskyttelse av arktiske havområder og bedring av levekår og miljø i arktiske samfunn sto øverst på listen, en endring fra forrige toårsperiode under kanadisk ledelse der økonomisk utvikling i nord hadde førsteprioritet.

Et konkret mål for det amerikanske formannskapet er å få medlemmene til å forplikte seg til kutt i utslipp av svart karbon (sot). På amerikansk side ser man dette som en test på om rådet kan samle seg om konkrete felles endringsvedtak på miljøsiden.

Arktisk Råd har imidlertid ingen bindende myndighet overfor medlemmene, og det er utfordrende å sette spesifikke mål. Kritikere har kalt rådet for en prateklubb mer enn et operativt organ, og vist til utfordringene som oppstår når nasjonale interesser og innenrikspolitikk kolliderer med ønske om felles forpliktelser i Arktis.


Øke bevisstheten om USA i nordområdene

Selv om undersøkelser viser at et flertall av amerikanere støtter arbeidet for å bremse klimaendringene, er det fremdeles et betydelig innslag av klimaskeptikere blant velgerne. I en undersøkelse gjennomført av Pew Research Center tidligere i år sa 62% av demokratiske velgere at de var «svært bekymret» for klimaendringene, mens bare 20% av republikanske velgere sa det samme. Og det gjenspeiles i den republikanskdominerte Kongressen, der bare 15% av republikanerne sier seg enige i at miljøvern bør være en hovedsak for presidenten.

Oppmerksomheten rundt Arktis er imidlertid økende også i Kongressen. I Senatet har Alaskas senator Lisa Murkowski og Angus King fra Maine nylig stiftet det såkalte Arctic Caucus, og i Representantenes Hus leder Rick Larsen fra Washington og Don Young fra Alaska en arbeidsgruppe som arbeider for å øke bevisstheten om USAs rolle i nordområdene.

 
Alaskabesøket satte spor

Julia Gourley, Senior Arctic Official i det amerikanske utenriksdepartementet, er glad for den økte oppmerksomheten rundt Arktis.

- Vi har som mål å styrke og forbedre Arktisk Råds arbeid, sier hun, men understreker den sterke samarbeidsånden som allerede eksisterer innad i Rådet.

Gourley merker at Obamas Alaska-besøk har satt spor innad i USA, og tror også Arktisk Råd-formannskapet vil føre til endringer i opinionen. Gourley og hennes kolleger får ros fra samarbeidspartnerne i Rådet, blant annet fra Norges arktisambassadør Else-Berit Eikeland.

-  USA har vært svært aktive i sitt formannskap så langt. Fra norsk side er vi godt fornøyd med både innsatsen og prioriteringene, sier hun.


Advarer mot klimadominans

Obama-administrasjonen må imidlertid tåle kritiske innenrikspolitiske røster. Fra høyresiden advares det mot å la klimaagendaen dominere arbeidet i nord, og lederen av Senatets forsvarskomite, John McCain, beskylder presidenten for å være naiv i sin optimisme når det gjelder samarbeid i Arktis:

«Obama fokuserer på klimaendringene mens Putins nyimperialistiske drømmer sprer seg nordover,» advarte han i en kronikk nylig i Wall Street Journal, der han blant annet viste til sine samtaler med norske politikere. Andre klager over at miljøhensyn får dominere på bekostning av behovene til dem som bor i nord.

Lider under lite synlighet

Også på venstresiden møtes deler av nordområdepolitikken med skepsis. Administrasjonens tillatelse til oljeboring i Alaska var en rød klut for miljøbevegelsen. At den sterke satsingen på miljø i nord ikke har kommet tidligere i presidentperioden, men har blitt nedprioritert for å få gjennomført andre reformer, kritiseres også. Og observatører ønsker seg mer informasjon om arbeidet som foregår mellom høynivåmøtene.

- Det amerikanske formannskapet har vært svært aktivt, men arbeidet i Arktisk Råd lider under mangel på synlighet, sier Heather Conley, leder av Europa-avdelingen på Center for Strategic and International Studies og en av Washingtons fremste nordområdeeksperter.

– Det er vanskelig å følge fremgangen i arbeidet. Større åpenhet omkring Arktis-arbeidet er nødvendig, mener hun, og peker på at det er mange interesser som kolliderer i nord. For Obama-administrasjonen har klimaendringene høy prioritet, men man må balansere dette opp mot andre (penge)sterke interesser, ikke minst på energisiden. Mens amerikanere flest gleder seg ved bensinpumpene der de kan forsyne seg for fire-fem kroner literen, må innbyggerne i Alaska finne seg i dramatiske budsjettkutt fra delstatsmyndighetene på grunn av den lave oljeprisen. På sikt kan dette få store konsekvenser for befolkningen, og særlig fra Kongressen advares det mot å la klimaperspektivet bli for dominerende når USAs politikk i Arktis utformes.

Alt henger på neste president

Heather Conley gir Obama-administrasjonen ros for å bruke formannskapet i Arktisk Råd aktivt, og er ikke i tvil om at Arktis vil ha prioritet i Det hvite Hus framover. Men hun minner om at det ikke er lenge igjen før USA drukner i presidentvalgkamp, og da er det lite av substans som kan gjennomføres. Og det blir neste president som skal føre formannskapsarbeidet i Arktisk Råd i mål før Finland tar over i 2017:

- Dersom Hillary Clinton blir president, kan vi vente oss fortsatt stor interesse for Arktis og fokus på klimaarbeidet. Vinner republikanerne, vil nok sikkerhetspolitikken og forholdet til Russland bli hovedsaken i nord, avslutter Conley.