Urfolksforskning: Ingenting om oss, uten oss!

Dette er et debattinnlegg skrevet av eksterne bidragsytere. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Den 6. til 8. juni 2024 arrangerer Native American and Indigenous Studies Association (NAISA) urfolkskonferansen NAISA Bådåddjo 2024 i årets europeiske kulturhovedstad Bådåddjo/Bodø. Vertskap for konferansen er Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.

NAISA er en tverrfaglig, internasjonal medlemsbasert organisasjon bestående av akademikere som arbeider innenfor feltene urfolk og urfolksstudier. Siden opprettelsen i 2007 har NAISA blitt den største og fremste internasjonale og tverrfaglige organisasjonen for forskere, doktorgradsstudenter og samfunnet ellers, som har interesse for alle aspekter av urfolksstudier. NAISA arrangerer en årlig internasjonal konferanse, og i år er vi så heldige at denne konferansen har blitt lagt til Bådåddjo/ Bodø.

For aller første gang finner den sted i Sápmi/Sámeednam og Europa. Årets gjester kommer fra ulike deler av verden, blant annet fra Aotearoa New Zealand, Canada, USA, Grønland, Taiwan, Peru og ulike deler av Sápmi/Sámeednam.

NAISA sitt formål er å fremme urfolkstudier gjennom oppmuntring til akademisk frihet, forskning, publisering og anerkjennelse av urfolkskunnskap og metoder. De ønsker også å styrke samarbeidet mellom personer og institusjoner som har søkelys på disse temaene, slik at det bidrar til en utvidelse av vår kunnskap om urfolksstudier i alt dens mangfold og kompleksitet. Dette vil vi som Nord universitet være en del av.

Nord universitet er lokalisert i Sápmi/Sámeednam og har ansvar for forskning og utdanning innen lule- og sørsamisk språk og kultur. I Nord universitet sin overordnede strategi har vi slått fast at vi skal styrke de samiske utdanningene, og øke omfanget av tverrfaglig samisk forskning. Et skritt i denne retningen var etableringen av Senter for samisk og urfolksstudier.

Dette senteret skal bidra til å synliggjøre, koordinere og styrke samisk- og urfolksrelatert utdanning og forskning ved Nord universitet og Nordlandsforskning. Dette skal vi gjøre i tett samarbeid med samfunnet rundt oss, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Forskningen og forskere har gjort mye urett ovenfor ulike grupper av urbefolkning, og vi skal ikke langt tilbake i Norge til at det ble gjennomført både skallemålinger og åpning av kirkegårder i samiske distrikter i forskningens øyemed. Samer ble sett på som å ha mindre verdi enn andre. Fornorskningsprosessen hadde også som mål at samer som bodde i Norge skulle slutte å snakke sitt morsmål (skulle snakke norsk), og skulle bli ‘gode nordmenn’.

Det har derfor i årenes løp blitt gjennomført mye forskning på, og lite i samarbeid med, de som hadde urfolksbakgrunn selv. Dette har skapt en naturlig mistillit hos mange som tilhører en urbefolkning.

Dette innebærer at forskere som har en interesse for feltet må være seg dette bevisst, og vite at alt skal gjøres i samarbeid med, og i respekt for. Dette gjelder særlig forskere som ikke har urfolksbakgrunn selv. Vi må vise vår respekt i handling når vi utfører forskning. Mye har heldigvis skjedd, og i Norge må du nå ha kollektivt samisk samtykke fra Sametinget for å kunne gjennomføre samisk helseforskning som direkte eller indirekte involverer de samiske samfunnene eller folk. Dette er et klart fremskritt.

Et annet klart fremskritt er at mange forskere selv har urfolksbakgrunn, og de fleste som kommer til NAISA-konferansen er selv forskere med urfolksbakgrunn. Dette er noe vi ved Nord universitet ønsker å løfte, slik at vi kan si høyt og tydelig: ingenting om oss, uten oss!

Å være med på å arrangere NAISA-konferansen er derfor et viktig skritt for å bidra til at fokuset på internasjonalt forskningssamarbeid og kunnskapsutvikling innenfor samisk- og urfolkstematikk blir styrket. Slik vil vi kunne nå våre mål som senter, samt vår overordnede strategi som universitet.

To verdier som Nord universitet fremhever i sin strategi fram mot år 2030, er respekt og åpenhet. I forlengelsen av dette skal universitetet bli opplevd som både inkluderende og respektfullt for våre studenter og ansatte. Dette gjelder også i møte med våre samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For å kunne respektere hverandre, må vi inkludere hverandre i et felleskap. Da er våre holdninger og dernest våre handlinger av avgjørende betydning.

Ordet respekt kommer fra det latinske ordet spectare som betyr å se, og re som betyr igjen. Dette innebærer at ordet respekt handler om å se en gang til. Vi skal derfor se en gang til i møte med våre nasjonale og internasjonale gjester og nåværende og fremtidige samarbeidspartnere. Hvis vi skal gjøre dette i handling, må vi respektere hverandres ståsted og lære av hverandres perspektiv innenfor samisk- og urfolksrelaterte tema.

Slik kan vi styrke og utvikle nåværende og fremtidig forskningssamarbeid, og sammen bidra til kunnskapsutvikling som kommer de ulike urfolksområdene til gode.

Forskningssamarbeidet og kunnskapsutviklingen skal bidra til økt fokus og inkludering av samisk og urfolksperspektiv i både utdanning og forskning. Vi skal også gjøre dette gjennom å fremme urfolksstudier og anerkjenne urfolkskunnskap og metoder, slik som NAISA skriver i sitt formål.

Vi som senter og universitet ønsker å være en aktiv del av dette. Her vil NAISA-konferansen være av avgjørende betydning for at vi skal kunne være med på akkurat dette og nå våre mål som universitet.  

Buorisboahtem Bådåddjuj / Velkommen til Bodø.