Uenighet om corona-smittefare i nordområdene

Corona-viruset har med stormfart smittet mennesker over hele verden. Mens det for øyeblikket rapporteres om over 83.000 smittede og rett over 2.800 dødsfall. Kina med det største antallet, men tallet stiger i mange andre land. 

Forsker og lege Jon Øyvind Odland visste ikke om viruset skulle komme til Arktis og nordområdene da High North News snakket med han tidligere denne måneden, men mente sjansen fortsatt var stor. Det hadde han helt rett i.

Én av bekymringene hans var det tette inneklimaet. Selv om forskjellen på en millionby i Kina og små landsbyer i nord er stor, er faren for smitte er fortsatt der. 

Lege og forsker Jon Øyvind Odland. Foto: Elizabeth Åsjord Sire

- Det som er unikt med Arktis og urfolk,  er at man bor veldig spredt. Men inneklimaet er veldig tett. Det er få mennesker og isolerte bosetninger. Men får du et virus inn i den bosetningen, er det så tett inneklima at sjansen for at du smitter hele befolkningen er kjempestor, vel så stor som en vanlig norsk by som for eksempel Bodø, fortalte lege og forsker Jon Øyvind Odland til High North News. 

Jon Øyvind Odland har reist mye i Russland, Grønland og andre steder hvor kulden holder folk innendørs. Da han besøkte hovedstaden i Republikken Sakha i Russland, Jakutsk, merket han selv hvor lite tid man tilbringer utendørs.

- Første gang jeg reiste til Jakutsk var det -45 grader, så jeg kledde meg for -45 grader. Jeg tror jeg var ute av huset fem minutter på formiddagen, og fem minutter på ettermiddagen. Resten av tiden var jeg i et veldig varmt hus, hvor det ikke var ventilasjon eller sirkulasjon. Hvis det da kommer et virus inn hvor de sitter tett og jobber tett, er spredningen for virus vel så stor som de som går ute i et tropisk klima der folk befinner seg ute i frisk luft hele tiden, fortsetter han.

Helsevesenet i nord og sør må ha full beredskap

Uten full beredskap i helsevesenet overalt, kan potensiell smitte fort spre seg. Jon Øyvind Odland tror beredskapen nå er dårlig fordi de ikke er vant med epidemier, men påpeker at dette også er et nasjonalt og regionalt ansvar. Selv om øvre myndigheter kommer med anbefalinger, er det helsevesenet på stedet som har det største ansvaret. Samtidig er det ikke så enkelt når avstandene er så store. Fra Tsjukotka i øst til Moskva tar det ni timer, og om man må sende en prøve til Moskva, kan det ta flere dager. I mellomtiden kan smitten bre seg med lynets fart.

- Det vil være vanskelig å lage en universell beredskap for et helt slikt område. Det må man gjøre regionalt og lokalt. Å følge beredskapsrutiner slavisk kan også forhindre at mange blir smittet.

Sette i verk sikringstiltak

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har sagt at det kan ta mellom ett og halvannet år før en vaksine er klar. Derfor må man bare vente, og behandle symptomene. Kommer det en lungeinfeksjon, må man behandle det som kommer på toppen av viruset. Å forhindre smitte og behandle komplikasjoner er det eneste man kan gjøre dersom noen har fått viruset. I nordområdene er det aller viktigste å forebygge smitteoverføring.

- Det kan hende man må isolere og stoppe turiststrømmen i enkeltområder. Man skal overhodet ikke blande inn fremmedfolk med hushold eller skoleklasser eller hva det måtte være. Og så er rene hygienetiltak, som for eksempel håndvask, viktige.

Samtidig må man være veldig oppmerksom på om noen blir syk eller får influensalignende symptomer.

- For å hindre spredning er det viktig å isolere mennesker som begynner å vise symptomer. Selv om alle kan snufse litt i blant, er det ikke verdt å ta noen sjanser når muligheten for smitte er så stor. Men det har også store konsekvenser for dagliglivet til folk, for alle kan jo gå ute og snufse en vinterdag, avslutter han.

Professor: - Heldig om man bor langt fra folk

Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi, og hevder man kan ta det med ro om man bor lengre fra folk. En liten stund tilbake fortalte han også ABC Nyheter at det globale samfunnet har et reaksjonsmønster mot nye virussykdommer som er sterkt overdrevet. Samtidig mener han det er unødvendig å presentere det verste tenkelige scenarioet til befolkningen.

- Det har vist seg å være unødig. Det skaper frykt og angst, og det gagner ingen. Helsemyndighetene har blitt flinke til å iverksette tiltak for å hindre spredning, og forskere forsker fram gode vaksiner i løpet av relativt kort tid, sa han til ABC Nyheter den gang. 

Ørjan Olsvik. Foto: Bjørn-Kåre Iversen.

Til High North News sier han at man kan være glad om man bor lengre unna andre, og at det er de ber befolkede områdene som er i faresonen for smitte. 

- Det er stikk motsatt fra de som bor i byene til de som bor langt oppe i skogen. Det er sjeldent at de som bor lite sentralt blir smittet, og de som hele tiden er til belastning er de som ofte reiser og de som bor i tette byer. Det er der det oftest skjer, forteller professor Ørjan Olsvik.

Ikke lov å stoppe turiststrømmen

Tiltak som å stoppe turiststrømmen på noen steder i perioder er heller ikke lov. Når myndighetene nå gjennomfører tiltak skjer alt i henhold til smittevernloven og helseloven. 

- Det er ingen juridisk mulighet for å hindre turister fra å reise ulike plasser, og det er helt i strid med internasjonale helselover. Diskriminering av kinesiske turister skal heller ikke forekomme, sier han. 

De samme forholdsreglene gjelder

Folkehelseinstituttet (FHI) samarbeider med andre land i Europa, særlig i Norden. De er også med i internasjonale smittevernnettverk der det utveksles mye informasjon mellom ulike land, hvor land kan sende inn spørsmål og få svar fra andre. Informasjon til befolkningen om hvilke forholdsregler de må ta er helt essensielt. På FHIs hjemmeside finnes det informasjon om hvordan man kan forebygge smitte og når man burde oppsøke helsehjelp. Blant annet skriver de at god hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med coronavirus.

Lege Helena Niemi Eide fra Folkehelseinstituttet jobber med smittsomme sykdommer og sier at mye av de samme forholdsreglene gjelder for nordområdene som andre steder. 

Lege Helena Niemi Eide fra Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet.

- Av det jeg kjenne til er, det ikke noe spesielt med nordområdene i forhold til andre steder. Lignende problemstillinger finner man på tvers av kontinenter, forteller Helena Niemi Eide.

Tiltakene vil kunne endre seg etter hvor mange tilfeller som kommer, men generelt vil rådene være de samme. Skulle mange bli smittet, vil det naturlig nok ikke være hjemmekarantene som er det beste tiltaket. 

- Generelt er det større fare for smitte ved nærkontakt til noen som har fått påvist sykdommen. De som bor i samme husstand vil ha høyere risiko for å bli smittet om én av de får viruset.

- Det er de samme forholdsreglene som gjelder hos de som lever tett som hos andre. Man må være nøye med hånd- og hostehygiene, og prøve å holde seg litt unna de andre. Sykdommen smitter hovedsaklig ved dråpesmitte, som spres ved hosting eller at du har fått det på hendene og tar deg selv i øynene eller ansiktet. Hvis man merker noe, kan det gå fint å isoleres på et eget rom. Dette gjelder også for de som har vært i nærkontakt med personer som merker symptomer, avslutter hun.