Tysfjordsaken: - Nå må de som har stått fram følges opp

Grove seksuelle overgrep, og voldtekter av barn. Den rystende Tysfjordsaken har vokst i omfang siden de første avsløringene. Politiet har avdekket 151 overgrepssaker i nordlandskommunen. - De modige som har stått frem må følges opp. De må ikke bli stående igjen alene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. 

Tysfjordsaken har fått stor oppmerksomhet siden sommeren 2016. Saken startet med at 11 personer fra Tysfjord sto frem i VG 11. som ofre for seksuelle overgrep.

Ofre i alderen 4 til 75 år

Politiets etterforskning har siden avdekket til sammen 151 seksuelle overgrepssaker relatert til kommunen.

Det er registrert til sammen 82 fornærmede og 92 mistenkte personer.

Mange av sakene omfatter grove seksuelle overgrep - herunder voldtekter av barn, og den eldste saken stammer fra 1953. Av de 151 sakene som har vært etterforsket, har 106 blitt henlagt på grunn av foreldelsesfristen. Totalt er det tatt ut ti tiltaler.

– Det gjør vondt å høre om omfanget av de tragiske overgrepshistorier fra Tysfjord. Men, det er både bra og nødvendig at politiet har gjort en så grundig jobb. Det har bare vært mulig fordi de som har vært utsatt for overgrep, har hatt styrke til å bryte tausheten om et tema som angår oss alle. Fra Sametingets side er vi stolte og takknemlig for den som styrke som er blitt vist, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding fra Sametinget.

Fornærmedes alder strekker seg fra 4 år til 75 år.

Mikkelsen er opptatt av at de ikke skal bli stående igjen alene når politiet nå avslutter Tysfjordsaken som et prosjekt.

– Aller viktigst nå er det at de som har vært utsatt for overgrep i Tysfjord får nødvendig hjelp og oppreising. Samtidig vet vi at vold ikke rammer bare den som er direkte utsatt for det. Det rammer også familier og nettverk. Tysfjordsamfunnet har behov for oppfølging og støtte, sier Mikkelsen

Svikt på mange plan

– Taushet og tabuer har medført at barn og unge ikke har fått den beskyttelsen de har krav på. Utsatte som har fortalt sin historie har blitt utsatt for trusler. Et viktig spørsmål for oss er hvordan vi skal som samisk samfunn kan bidra til åpenhet og tillit, sier Mikkelsen

Han trekker frem rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare», som handler om hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Rapporten, som er laget av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, peker på at det er manglende tillit til hjelpeapparatet i den samiske befolkningen. Politiets sluttrapport i Tysfjordsaken konkluderer med det samme.

– Politiet har beklaget at de ikke har gjort en god nok jobb frem til juni 2016 og har dermed begynt på et tillitsbyggende arbeid. Men slik som rapporten peker på er også andre hjelpeinstanser som har sviktet, blant annet barnehage, skole, helsesøster, barnevern, sier Mikkelsen.

Vil ha gjennomgang av flere instanser

Sametingsråden mener at det er viktig å sikre et hjelpeapparat som har den nødvendige kompetansen - og kapasiteten - til både å håndtere og forebygge slike saker.

Sametinget mener en kommunal helsetjeneste, som har kompetanse på samisk språk og kultur, er viktig. De gjør også et poeng av at Sanks (nasjonal kompetansetjeneste og distriktspsykiatrisk senter, jour.anm) må få kapasitet til å håndtere vold- og overgrepssaker på en tilstrekkelig måte.

- Vi vil følge dette opp i vårt arbeid, melder Sametinget.

Tinget mener også det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av Tysfjordsaken, og at det også er behov for å gå gjennom de øvrige hjelpeinstansenes håndtering av meldte saker og bekymringsmeldinger.

Les også: Grov omsorgssvikt på Grønland: – Meget alarmerende og trist

Les også: Grønland: Har fått over 900 SMS’er fra barn med problemer

Les også kommentaren: En grenseløs fallitt