Trump møter trøbbel i nord

Alaska er en av USAs rødeste stater. For rødt er republikanernes farge, og det er langt mellom folkevalgte demokrater i USAs arktiske stat. Likevel sliter Donald Trump med oppslutningen i nord, og demokratene holder nå pusten og håper på et resultat som i 1964.

English version

Da sto valget mellom demokraten Lyndon Johnson, som endte med å slå republikanernes Barry Goldwater ned i støvlene, i Alaska som i resten av USA. Siden har Alaska-politikken i stor grad vært dominert av republikanerne, som nå innehar alle topp-posisjonene i politikken.

Alaskas to senatorer og den ene representanten de har i Representantenes Hus er alle republikanere. Guvernøren er republikansk, og flertallet i delstatsforsamlingen likeså. Mitt Romney sikret seg et solid flertall i Alaska i 2012-valget, og de fleste hadde nok ventet at hans etterfølger i årets valg skulle seile inn til en like lettvint seier.
Men slik ser det ikke ut til å gå.



Innen rekkevidde

Flere meningsmålinger de siste ukene har vist at Hillary Clinton og Donald Trump står omtrent likt, og demokratene gleder seg over at Alaska for første gang på mange tiår kan være innen rekkevidde.

I primærvalget kom Donald Trump inn på andreplass i Alaska, etter Ted Cruz. Bare 5% av Alaskas registrerte republikanske velgere stemte på Trump. Trumps motstand mot frihandel har slått dårlig an i en stat som er avhengig av internasjonale gassmarkeder, og Trumps lovnader om å åpne opp for mer oljeleting har blitt oppfattet som lunkne sammenliknet med Ted Cruz’ flammende retorikk.

Også Alaskas demografiske sammensetning kan bli en utfordring for Trump: Over 35% av befolkningen er "non-white", og av statens hvite befolkning har over 60% høyere utdanning. Det kan vise seg å bli utslagsgivende for Trump, som har fått sterkest støtte blant hvite med lav utdanning.


Senatorene støtter ikke Trump

Alaskas senatorer Lisa Murkowski og Dan Sullivan har begge brutt med sin partifelle, og uttalt seg skarpt om Donald Trumps manglende forutsetninger for å bli president. I oktober pressemeldte Murkowski at "på grunn av krenkende og upassende uttalelser fra Donald Trump har jeg holdt tilbake min støtte. Jeg har alltid støttet det republikanske partiets kandidat til presidentvalget og hadde håpet å gjøre det samme i 2016". Hun viste spesielt til hans uttalelser om kvinner, og avsluttet med at "han har tapt retten til å være vårt partis kandidat".

Senator Sullivan uttalte seg i liknende ordelag, og viste til at Alaska trenger ledere som kan vise vei og "lead by example". Han oppfordret visepresidentkandidat Mike Pence til å ta over, og gjorde det klart at Sullivan ikke under noen omstendighet vil støtte Hillary Clinton.



Kalddusj fra nord?

Det republikanske partiet i Alaska opprettholder imidlertid sin støtte til Trump. Det har ført til at både Sullivan og Murkowski har trukket seg fra sine verv i delstatspartiet.

Alt dette har ført til at valgdagen denne gangen blir langt mer spennende enn vanlig i Alaska. Krydret med det faktum at Alaska har en større andel uavhengige velgere enn de fleste andre delstatene, blir dette en valgmiks som få tør å spå om.

Muligheten er tilstede for at republikanernes kandidat får en uventet kalddusj i nord – for første gang på 52 år. For presidentvalget i år er ikke som andre valg. Heller ikke i Alaska.