Tester ut teknologi for å varsle om rein på E6 og Nordlandsbanen

I disse dager testes et smart halsbånd for å hindre påkjørsler av rein. – Jeg har stor tro på at disse lette og billige sensorene med en levetid på sju år vil få ned antall reinpåkjørsler, sier forsker Grete Jørgensen i NIBIO.

Hun befinner seg på feltarbeid ved Tverrvatnet i Rana, hvor en reinflokk får på seg halsbånd med en liten sensor som veier omtrent like mye som en fyrstikkeske. Forskerne har bestilt 1000 sensorhalsbånd som skal være med i testprogrammet.

- Vi skal teste disse opp mot veistikker som vil begynne å blinke når reinen nærmer seg. Sensoren på halsbåndet sender ut et signal som en veistikke tar opp og registrerer. Når reinen befinner seg innenfor et gitt radius vil stikken begynne å blinke og varsle om rein, forteller Jørgensen.

Utprøves på Saltfjellet

Veistikkene kan settes opp langs E6, Nordlandsbanen og skal i første omgang testes på Saltfjellet.

- Teknologien har kommet langt. Nå har vi akkurat lastet inn et program i sensoren som reagerer på rett avstand i forhold til veistikkene. I tillegg jobber vi med å koble opp sensorene mot et varslingssystem til e-post og SMS, slik at både togfører og reineier får beskjed når det er rein i nærheten av vei eller på tur til togbanen, forteller forskeren.

Teknologien kan også seriekobles slik at en veistikke kan sende beskjed til nabo-vegstikken om rein.

- Jeg har jobbet med teknologisk modernisering av reindriftsnæringen i flere år, og akkurat denne sensoren har jeg virkelig tro på. Sensorene vil være billige å kjøpe for reineiere, og jeg opplever at reindriftsnæringen er veldig positiv til denne teknologiske utviklingen, sier Jørgensen.

Tidkrevende

For reineier Tom Kristian Lifjell har det vært tidkrevende å merke reinsdyrene med sensor.

- Metoden er bra hvis den kan forhindre påkjørsler, men det er mye jobb å få tak i hver eneste rein. Vi er ganske svette her vi holder på, og har fått tak i åtte rein til nå, sier Lifjell.

Han er positiv til å teste ut teknologien, men er likevel kritisk til eksempelvis batterikapasitet.

- Jeg håper det fungerer. Jeg er ikke imot digitalisering av reindriftsnæringen, men det er viktig å se på utfordringene med den i tillegg til fordelene. Dersom reinen merkes i ørene, kan merkingen rives vekk, forårsake blødninger og at reinen tilslutt mister øret. Og når det kommer til halsbånd kan det forekomme ising rundt halsen når reinen graver etter mat i snøen, dersom det er store temperaturforandringer, sier Lifjell.

Selv driver han reindriften på tradisjonelt vis med lasso og kalvemerking.

- Det tar tid å merke dyr digitalt som sagt. På sommeren jobber vi på natta mens sola er nede. Det er da kalven søker mor for varme og det kun da vi har mulighet til å merke kalven. Så det å i tillegg skulle merke alle dyrene digital, det tror jeg blir vanskelig. Men jeg er ikke imot å merke slaktedyr, det kan være veldig positivt, avslutter reineieren.

Utvikling

I flere år har NIBO-forskere (Norsk institutt for biovitenskap) samarbeidet med svenske og finske teknologiforskere gjennom INTERREG-prosjektet «AnimalSense» for å utvikle radiobrikken med lenger rekkevidde og økt levetid.

- RFID-teknologien (radiofrekvensidentifikasjonsbrikker) gir mange muligheter, også for sporing og registrering av informasjon om reinsdyra over flere år. Dette handler om dyrevelferd og vi er helt i front i forskningen. Digitalisering er absolutt fremtiden innen reindrift, sier Jørgensen.

Hun mener sensorene vil bli så billig at det vil være fult mulig for reineiere å investere i teknologien.

- Det er nok veistikkene som vil koste, sier hun.

Sensitivt

Digitalisering av reindriftsnæringen er et sensitivt tema, og da NIBO gjorde en landsomfattende undersøkelse blant reineiere om temaet i 2014 kom det fram at teknologiske hjelpemidler måtte presenteres til reineiere som en mulighet og ikke som et krav fra myndighetene.

- Ja, det er sensitivt blant reineiere å digitalisere driften. Blir det pålagt reineiere å merke dyrene digitalt, så blir det større mulighet for myndighetene å ha kontroll med blant annet antall rein. Likevel er den nye generasjonen reineiere svært positiv til digitalisering og vi har hatt et tett samarbeid med reindriftsnæringen i Tana hvor vi har prøvd ut RFID-brikker som kan spore og registrere informasjon om reinsdyrene over år, forteller Jørgensen.

Hun forteller at den det digitale skiftet kan gi en ny hverdag til reineiere og at manuell registrering og annet som tar mye tid, vil effektiviseres.

- Det samfunnsfaglige ved digitalisering av reindriftsnæringen skal vi ha respekt for. I alle våre prosjekter så er det næringen selv som har tatt kontakt med oss for samarbeid. Jeg tror de fleste vil se på digital merking som hjelp heller enn et overgrep fra myndighetene når virkningen og mulighetene blir godt kjent, sier forskeren.