Sveriges utenriksminister til HNN: Nato-ballen ligger hos Tyrkia

– Russlands aggresjon mot Ukraina har gjort at Arktis igjen har blitt militærstrategisk viktig. Vi har eksempelvis russiske atomvåpenkapabiliteter på Kolahalvøya nært oss. Spenningene stammer ikke fra Arktis i seg selv, men det er en økt risiko for våpenkappløp i regionen, slik vi ser det. Tilknyttet er en risiko for at det oppstår hendelser som eskalerer ut av vår kontroll, sier Sveriges utenriksminister Tobias Billström (M) og fortsetter:

– Dette er grunnen til at jeg mener at Finland og Sveriges tilslutning til Nato er så viktig på dette tidspunktet. Når vi har blitt medlemmer, vil sju av åtte arktiske stater være del av alliansen – og det vil gjøre mye godt for sikkerheten i det euroatlantiske området, inkludert i nordområdene, fortsetter han.

Tirsdag deltok Billström på Arctic Frontiers, der han møtte sine ministerkolleger fra Norge og Island, samt høytstående embetspersoner fra USA og Finland, til panelsamtale.

Den svenske utenriksministeren utdyper noe overfor High North News:

– Gjennom flere år har vi sett en økende militarisering av den arktiske regionen – noe Sverige, sammen med andre, betrakter med uro. Denne uroen har blitt sterkere i kjølvannet av Russlands krigføring i Ukraina. Vi mener at et svensk og finsk Nato-medlemskap veie opp for denne utviklingen, og være et substansielt bidrag til å skape mer sikkerhet og trygghet i denne delen av verden.

Billström siktet trolig spesielt til militær oppbygging i det russiske Arktis, men bemerkningen om våpenkappløp henspiller også på amerikansk militarisering.

– Ballen er hos Tyrkia

Apropos svensk og finsk inntreden i Nato: Nylig ble et scenario der Finland trer inn i alliansen – mens Sverige må vente på endring i den tyrkiske leiren – aktualisert fra både finsk og tyrkisk side.

Vil Sverige kunne samtykke til en slik løsning?

– Vi oppfatter ikke at det pågår en diskusjon om dette i det hele tatt. Jeg har nesten daglig kontakt med min finske ministerkollega Pekka Haavisto, og vi erfarer kun at finlenderne er interesserte i å fortsette den prosessen som ble påbegynt da Sverige og Finland leverte inn sine Nato-søknader i fellesskap. Vi har en felles militær sikkerhet som også impliserer samvirke i Natos forsvarsplanlegging som et team. Dette er veldig viktig å huske på, svarer Billström.

– Vi kommer til å fortsette sammen, og nå ligger ballen hos Tyrkia. Vi opplever at vi har gjort mye for å oppfylle vårt trilaterale memorandum som vi signerte på Nato-toppmøtet i Madrid sist sommer, og at vi er nært det punktet der det tyrkiske parlamentet burde ratifisere våre søknader. Ballen ligger hos på tyrkisk side, ikke hos Sverige, understreker han.  

– Trenger sterkere avskrekking

Fra amerikansk side etterlyses mer felles militær innsats blant de vestlige arktiske statene i møte med Russland.

– Vi må samarbeide mer om sikkerhet. Vi konfronterte russisk militarisering av Arktis før Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Men det har blitt enda viktigere nå at vi sørger for sterk avskrekking. Vi har sett at Russland er villig til å bruke makt mot suverene nasjoner, sier Douglas D. Jones, assisterende statssekretær for europeiske og eurasiske spørsmål i USAs utenriksdepartement.

– Hvis vi skal ha et fredelig Arktis, trenger vi sterkere avskrekking. Dette kan vi gjøre både gjennom Nato og bilateralt, framholder Jones.

I forlengelsen kan vi kanskje vente oss flere oppvisninger av vestlig militærmakt i nordområdene, som demonstrasjonen av et nytt amerikansk våpensystem ved Andøya i høst.

– Vi forsøker å avskrekke russisk aggresjon – ekspansjonistisk atferd – ved å vise de alliertes forsterkede kapabiliteter, sa da oberstløytnant Lawrence Melnicoff i USAs kommando for spesialoperasjoner i Europa til Stars and Stripes.

Stabil situasjon i nord

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier seg enig i at det trengs sterkere militær tilstedeværelse i nord, men betoner også betydningen av åpenhet og forutsigbarhet i streben etter lav spenning.

– Det russiske regimet blir mer totalitært og uforutsigbart. Vi kan imidlertid ikke endre vår geografi. Russland er Norges nabo. Vi trenger å opprettholde viss kontakt for å minske risikoen for misforståelser og utilsiktet eskalering i Arktis, sier Huitfeldt og fortsetter:

– Situasjonen i nord er for tida stabil. Vi ser en stor grad av kontinuitet i Russlands aktiviteter i nord. Men ting kan endre seg raskt. Vi overvåker militær aktivitet nøye. Vi øker Forsvarets tilstedeværelse og koordinerer våre aktiviteter med allierte. Vi må være transparente og forutsigbare.

Den norske utenriksministeren støtter også Billströms syn på hvilken effekt svensk og finsk Nato-inntreden vil ha.

– At Finland og Sverige blir med i Nato vil være et gode for alliansen og gjøre vår region mer stabil. Jeg er overbevist om at det vil føre til videre nordisk samarbeid her i nord.

Overfor HNN avviser Huitfeldt bestemt at det kan være aktuelt å ekskludere Tyrkia fra alliansen hvis landet forsetter å blokkere svensk medlemskap.

Muligheten for å ta et slik grep ble nylig påpekt av Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens institutt, og Einar Wigen, professor ved Universitetet i Oslo, i en kronikk i Aftenposten. De viser til at tyrkerne i praksis presser alliansen til å velge mellom svenskene og dem selv, og at Sverige trer fram som den mest pålitelige og naturlige partneren i Nato-fellesskapet.