Sverige og Danmark: - Russland føler seg omringet av fiender

- Nå for tiden ser vi klart en økende følelse av usikkerhet og trusler mellom Russland og Vesten, sier Ekatarina Klimenko, forsker ved Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).

Click here for English version.

Har vi allerede glidd inn i en ny kald krig, eller er vi på tur inn i en? High North News har stilt spørsmålet til eksperter i til sammen ni land i hele det sirkumpolare området.

Klikk her for å lese alle artiklene vi har publisert så langt, i serien The New North.

Klimenko sier hun ikke vil bruke kald krig-begrepet om dagens situasjon.

- Den kalde krigen foregikk i en totalt annerledes historisk kontekst og mellom andre motstandere.

Økende trusselnivå mot Russland

Men Klimenko viser til at Russlands strategiske sikkerhetsanalyser, som ble oppdatert i 2014 og 2015, peker på et økende trusselnivå mot Russland.

- Russland ser seg selv som omgitt av fiender, i hovedsak NATO og NATOs allierte, inkludert landene i nordområdene. Den pågående oppbyggingen av militær styrke langs grensene er en direkte følge av denne politiske analysen, sier forsker Ekatarina Klimenko til High North News.

- Det som da gjør at Russland føler seg sikrere øker dermed usikkerheten i de omkringliggende landene. Man ser det skremmende i ulike sikkerhetsallianser i Vesten, og den økende spenningen vises også godt ved gjennomføring av militære øvelser- på begge sider, legger Ekatarina Klimenko til.

Gjensidig økonomisk avhengighet

Kontreadmiral Nils Christian Wang, sjef ved Det danske forsvarets høgskole, tror vi kan være på vei mot en ny epoke av mistillit, som kan ha fellestrekk med den tidligere kalde krigen.

- Forskjellen, imidlertid, er at Europa og Russland har blitt gjensidig økonomisk avhengig av hverandre i tiden etter Sovjetunionen. Europa er avhengig av russisk energi, og Russland er avhengig av inntektene.

Krisen i Ukraina kan bidra til å redusere dette markedet over de kommende 15 til 20 årene, ettersom Europa vil lete etter alternativer, og Russland - som en konsekvens av det - kan søke seg mot det asiatiske energimarkedet.

Økt russisk behov for stabilitet i nord

På denne måten kan Ukrainakrisen skape en russisk, kommersiell vending mot Asia, noe som vil gjøre det enda viktigere for Russland å opprettholde stabilitet og samarbeid i Arktis. Det er der Russlands energi- og dermed finansielle reserver for de neste 50 årene ligger, begravet i undergrunnen, sier kontreadmiral Nils Christian Wang.

Gerald Stang, senioranalytiker ved EUs institutt for sikkerhetsstudier (EUISS), sier at enhver sammenligning mellom dagens situasjon og den kalde krigen vil komme til kort.

- Vi er ikke inne i noen ny kald krig, og vi er heller ikke på vei mot en slik. Den kalde krigen var en internasjonal ideologisk konflikt mellom NATO og Warszawapakten, den ble utkjempet mellom stedfortredende kriger, gjennom global konkurranse om interesseområder og –stater og et eskalerende våpenkappløp, sier Stang.

Hverken kapabel eller lysten

- I Europa resulterte dette i utplassering av massive militære styrker på begge sider av et splittet kontinent, og forberedt på reell krig (hot war). Ingenting av dette er realiteten i dag.

Russland er ikke lenger en global supermakt, alle Russlands interessestater i Europa har orientert seg vestover og sluttet seg til Vesten, og skillet mellom kapitalismen og kommunismen er irrelevant, hevder Gerald Stang.

- Og, legger Stang til; -selv om Russland fremdeles er en krigførende stormakt, så er landet hverken i stand til, eller interessert i, å investere store penger og mye blod i konflikter langt borte fra sine egne grenser.

Selv Russlands engasjement i Syria har vært avgrenset til relativt billige og forholdsvis korte bomberaid, langt unna dimensjonene under krigen i Afghanistan på 1980-tallet.

Når det gjelder Arktis, sier Stang at dette området fortsatt er avgjørende for Russlands økonomi, sikkerhet og kjernefysiske strategi.

- Men det har vært tilfelle de siste 60 årene, og det vil det fortsette å være i lang tid fremover, kald krig eller ikke, sier seniorforsker Gerald Stang.

Følg vår nye artikkelserie, meld deg på vårt nyhetsbrev: