Svalbards miljøvernfond gir mest til staten

Hver eneste tilreisende til Svalbard betaler et eget miljøgebyr på 150 kroner som i sin helhet går til og disponeres av Svalbard miljøvernfond (SMF), et fond som ble opprettet i 2007.

Naturmiljø og kulturminner

SMFs formål er å "bidra til at det settes i verk tiltak for å beskytte naturmiljø og kulturminner på øygruppen i samsvar med Svalbardmiljøloven". Miljøavgiften innbringer fondet omkring 20 millioner kroner årlig (2017).

I formålsparagrafen heter det blant annet at det kan gis tilskudd til «skjøtsel, vedlikehold og gransking av kulturminner så langt dette ikke kan ventes dekket av den ansvarlige».

Store Norske får millioner

Mens reiselivsorganisasjonen Visit Svalbard mangler penger til å opprettholde Longyearbyen som "Bærekraftig reisemål" (en kvalitetsstandard utarbeidet av Innovasjon Norge) mottar statlige bedrifter, som Store Norske Spitsbergen Kulkompani, millioner fra Svalbards miljøvernfond - til bevaring av sine egne kulturminner.

Over de 11 årene er det fordelt 153 millioner kroner på over 600 ulike prosjekter. Nærmere 14 av disse millionene har gått til det helstatlige gruveselskapet Store Norske (SNSK).

Lang rekke av offentlige

I tillegg er det mange offentlige organisasjoner eller institusjoner som har fått penger fra miljøfondet.

Blant de største mottakerne finner vi (i tillegg til SNSK) Norsk Polarinstitutt, NINA (Norsk institutt for naturforskning), Longyearbyen Lokalstyre,  Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Kings Bay (Nærings- og fiskeridepartementet).

Videre er AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) en vesentlig mottaker av penger fra fondet. Cruisenæringen bidrar for øvrig også til fondet med nærmere 8 millioner kroner i passasjeravgift fra cruisegjestene.

Den største inntektsposten til fondet er avgift fra flypassasjerer, som er på drøye 12 millioner kroner.

Foreslår ny turistskatt

Nå foreslår flere at det innføres nok en turistskatt for reisende til Svalbard.

Under en reiselivsmesse i Longyearbyen for en drøy uke siden ble det tatt til orde for at det skal innføres nok en ekstraskatt for tilreisende til Svalbard.

Ifølge avisen Svalbardposten var det Høyres Kjetil Figenschou som slo frempå med et forslag om en ny turistavgift.

- Det er behov for mer penger som kan disponeres av reiselivsnæringen og Longyearbyen lokalstyre til ulike nødvendige tiltak, sa Figenschou ifølge avisen.

Enklere enn å endre fondet

Figenschou mener det er enklere at næringen selv kan innføre og disponere en ny avgift enn å endre formålet, eller praksis ved tildeling, når det gjelder miljøvernfondet.

Reiselivsnæringen har over lengre tid gitt uttrykk for frustrasjon over at store beløp fra miljøvernfondet har gått til tiltak som ikke blir oppfattet som "allmennyttige" i forhold til å tilrettelegge for turismen og samtidig avbøte turismens fotavtrykk på øysamfunnet.

Fondslederen litt overrasket

Styreleder i Svalbard miljøvernfond (SMF), Morten Ruud, sier til High North News at han forstår den pågående debatten, og ønsket om en turistskatt, men at han er litt overrasket over at SMF er blitt en del av debattgrunnlaget.

- Man må huske på at dette er et miljøfond, opprettet i henhold til Svalbardmiljøloven, som skal dempe foravtrykkene etter turismen og opprettholde svalbardmiljøet.

Må finansiere fellesgodene

Under den overnevnte konferansen sa også reiselivssjefen, Ronny Brunvoll, at det er viktig å få på plass finansiering av det han kaller fellesgodene, gjennom gebyrer eller på andre måter.

- Det er et stort behov for en ressurs som kan jobbe videre med planer, tilrettelegging og sørge for at fotavtrykkene av turismen ikke blir ødeleggende og at det ikke blir unødvendige konflikter mellom turister og fastboende. Får vi på plass et slikt gebyr i løpet av 2019 vil vi være rigget for fremtiden, sa Brunvoll, ifølge Svalbardposten.

Dempe konflikter i lokalsamfunnet

Svært mange av de fastboende på Svalbard oppfatter etter hvert turismen som en belastning, og mener den koster mer enn den smaker. Samtidig er det på det rene at nettopp reiseliv og turisme ses på som et av de viktigste næringsveiene på øygruppa, etter at kullvirksomheten når er så godt som over.

Dermed etterlyses det at SMF i større grad bidrar til å finansiere tiltak som er med på å dempe disse gryende konfliktene, ikke minst gjennom å redusere det fotavtrykket turismen setter.  

Bør SNSK dekke egne utgifter?

Uten at noen i øyeblikket vil stå frem offentlig, stilles det også spørsmål ved om ikke SNSK selv bør kunne dekke utgifter til vedlikehold av egne kulturminner, selv om de samme kan oppfattes som tilskudd til turismen og allmennheten.

Hensikten med å opprette Svalbards miljøvernfond var, som det står i formålet, å «bidra til å sikre at Svalbards særpregede villmarksnatur bevares som grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskaping».

Overfor High North News er det flere i Longyearbyen som stusser over at fondet på mange måter fremstår som en delfinansieringskilde for statlige institusjoner, bedrifter og organisasjoner.

Skal ikke fremme turismen

- Fondet skal ikke fremme turisme, men fremme bærekraften ved turismen på Svalbard, sier styreleder Morten Ruud i SMF.

Ruud sier til High North News at han forstår den pågående debatten, men at han er litt overrasket over at SMF er blitt en del av debattgrunnlaget.

- Dette er et miljøfond, opprettet i henhold til Svalbardloven, som skal dempe fotavtrykkene etter turismen og opprettholde svalbardmiljøet.

Ruud presiserer at SMF ikke skal bidra til å fremme turisme på øygruppen, det er det Visit Svalbard som skal gjøre.

- Vi, altså fondet, skal bidra til å minimalisere den miljømessige effekten av turismen og fremme bærekraften i den. Sånn sett er jeg litt overrasket over at fondet trekkes inn i denne debatten.

Skjønner ønsket om turistskatt

Når så mye er sagt, sier Morten Ruud, - så forstår jeg fullt ut ønsket om en egen turistskatt. Dette er jo en situasjon som vi ser flere steder rundt om i verden, at belastningen ved den økende turismen blir så stor at det tipper over.

Styrelederen i SMF, som også er tidligere sysselmann på Svalbard, peker på byer som Barcelona og Venezia, på Vestlandet og på Lofoten – steder som alle opplever sterk pågang og belastning fra turisttrafikken.

- Turistskatt er en del av debatten mange steder, sier Ruud.

Tiltak som ellers ikke ville kommet

Når det gjelder prioriteringene til Svalbard miljøvernfond mener styrelederen at man er godt innenfor formålsparagraf og retningslinjer.

- Jeg ser at det er mange statlige og offentlige aktører som søker og får støtte, men vi har sett det som en del av vår oppgave å gi bidrag til tiltak som ellers ikke ville blitt realisert gjennom ordinære budsjetter.

Det er nærmest utenkelig at Store Norske (SNSK) skulle fått penger over statsbudsjettet til å vedlikeholde taubanebukker, taubanesentralen eller andre prosjekter som ikke har noen verdi i selskapets forretningsmessiges drift lenger.

En debatt om finansiering

Vi har sett det som kulturminner, som er godt innenfor det fondet skal drive med. Det samme gjelder Kings Bay i Ny Ålesund og kulturminnearbeidet vi har støttet der, sier Morten Ruud.

Også Norsk Polarinstitutt, Universitetssentret på Svalbard, Norsk institutt for naturforskning og Akvaplan - NIVA har fått penger fra SMF.

- Dette er penger vi har gitt til forskningsprosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, men som vi har ment er viktige for svalbardmiljøet. Så kan man selvsagt diskutere hvorvidt prosjektene burde vært finansiert over ordinære budsjetter, men det er strengt tatt en helt annen debatt, sier styreleder Morten Ruud i Svalbard miljøvernfond til High North News.