Studentledere i nord med klar tale: Et politisk ansvar å legge til rette for unge på boligmarkedet

For mange unge mennesker har botilbudet mye å si for hvor attraktivt det er å bo i nord, sier Emelie Johansen, studentleder ved studentorganisasjonen Nord, ved Nord Universitet. 

- Når boligprisene stadig nærmer seg hovedstadsnivå, så kan man spørre seg hvorfor man heller vil bo i byene i nord enn i Oslo sier Johansen. Bolig burde være en av de viktige tingene, som naturen og miljøet rundt, som får folk til å ville bo i landsdelen. En gulrot for å bo og etablere seg her.  

Både Johansen og Petter Rønning, som er studentleder ved UiT, peker på et politisk ansvar for å sørge for at unge kommer seg inn på boligmarkedet. 

- Det handler om å få bygget boliger og at prisene ikke presses opp, påpeker Johansen. 

Økende boligpriser 

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, sier til NRK at boligprisene i Bodø-regionen de siste 12 månedene har hatt en vekst på hele 4,9 prosent. «Innenfor de områdene vi måler i Norge, er det den nest sterkeste veksten etter Oslo,» sier han. 

Også prisnivået på boliger i Tromsø har steget, men hatt en lavere prisvekst enn Bodø de siste fem årene, ifølge Lauridsen. Likevel, Tromsø regnes som en av Norges dyreste byer når det gjelder boliger.  

Samtidig finnes det statistikk på at én av tre ungdommer i nord vurderer å flytte sørover. Sentraliseringstendensen trekker mange folk fra distriktene til byene i nord, men mange vurderer også å flytte lenger sør. 

Valget etter studiene

- Det er et regionalt hjertesukk at unge folk drar fra landsdelen, sier Petter Rønning, leder av Studentparlamentet ved UiT, Norges arktiske universitet. Samtidig trekker han frem universitetene og høyskolenes rolle i denne problematikken. 

Petter Rønning, studentleder ved UiT, Norges arktiske universitet. Foto: Edvard W. Bjørnson.

- Kunnskapsinstitusjoner er kjempeviktig for å holde på de unge, fordi vi vet at flesteparten av de som tar utdanningen sin i nord blir i landsdelen, men da må vi også legge til rette for at det er plass på boligmarkedet. 

Han påpeker at de høye leieprisene på det private leiemarkedet da er et problem. 

- Der er det fortsatt en lang vei å gå. For studenter som ønsker å studere i Tromsø er leiemarkedet særlig aktuelt, men markedet i den aktuelle prisklassen for studenter er så presset at det blir for vanskelig for mange, forteller Rønning. 
 

Johansen forteller at bolig er en viktig faktor når man skal ta valget etter studiene. Unge folk og nyutdannede er i en planleggingsfase i livet, og Johansen mener det derfor er viktig at flere unge i nord kommer seg inn på boligmarkedet tidligere. 

Emelie Johanne Johansen, studentleder ved Nord universitet. Foto: Per Jarl Skille. 

- For når man først har fått etablert seg med bolig, og hvilepulsen faller, da er det lettere å bygge videre på andre arenaer i livet som karriere og familieliv. Når man har fått seg et sted å bo, som er helt essensielt, da er det også lettere å bli værende. 

Mange unge mennesker ønsker å bo i byen, der har de sitt sosiale nettverk og mange unge trekkes mot et større miljø, sier hun. 
At unge velger byene i nord kan også ha større positive ringvirkninger for distriktene senere hvis folk velger å flytte ut fra byen i andre faser av livet.

Men, høye boligpriser, dyr husleie, og begrensede ressurser er alle faktorer som vanskeliggjør en inngang på boligmarkedet, særlig uten økonomisk hjelp fra andre.

Rønning peker på et politisk ansvar og kommunens rolle, som har ansvaret for å regulere nok, og for at byene skal utvikle seg. Også Johansen mener politikere må videre fra ord til handling dersom de vil at unge skal etablere seg i landsdelen, og sier det er behov for en bedre boligpolitikk som sørger for at unge kommer seg inn på boligmarkedet. 
 

Et politisk ansvar

- All den tid vi har de høye boligprisene som vi har, så er vi nødt til å gjøre enda flere ting, og vi jobber hele tiden med dette, sier Ida Maria Pinnerød (Ap), ordfører i Bodø kommune. 

Pinnerød sier de har hatt et stort fokus på de som har stått helt utenfor boligmarkedet og som har hatt vanskeligheter med å få et sted å bo, blant annet de bostedsløse.  Hun sier også at de har utvidet startlånrammer betydelig i Bodø. 

Startlån fra kommunen er en mulighet til å få lån dersom man ikke har mulighet til å spare opp egenkapital og har problemer med å få boliglån i vanlig bank. 

- Vi har en veldig høy startlånramme som gjør at mange får mulighet til å kjøpe sin første bolig gjennom startlånordninga. Det har vært viktige tiltak. 

Pinnerød sier at de i Bodø har jobbet med boligpolitisk planlegging over tid og blant annet hatt fokus på høy fart på regulering, sånn at det kommer mange nye boliger både i det inneværende året og framover, blant annet i sentrum. 

- Når vi regulerer boliger har vi vært svært opptatt av at vi regulerer til prosjekter av ulik størrelse og karakter som treffer ulike målgrupper, både unge og eldre, enslige og familier, sier hun.

- Er det noen områder i Bodø hvor det satses på sosial boligutbygging?

- Vi er opptatt av at hele boligplanleggingen vår skal ha en god sosial boligpolitikk, men vi har ikke definert noen områder der bare unge skal bo, vi tror det er bra at folk bor på tvers av generasjoner og at vi får til områder som har stor grad av variasjon og hvor folk kan bo godt gjennom livet. 

På spørsmål om de nye boligene som bygges har en pris som er tilpasset unge mennesker, sier Pinnerød at kommunen kan definere rammer for utbygging, men å gå inn å definere pris på bolig er en langt mer kronglete vei. 

Hun påpeker videre at det både er et kommunalt og et statlig anliggende at man finner løsninger på hvordan det skal være enklere å etablere seg i de to nordnorske byene, som er viktige kraftsenter for å opprettholde en god befolkningsutvikling i nord. 

Pinnerød sier at det må etableres flere ordninger eller incitamenter slik at også utbyggerne får en gulrot til å ta et boligsosialt ansvar, og at dette bør det finnes en løsning for i den boligmeldinga som kommer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.   

- Det må finnes mer målrettede og treffsikre gulrøtter for å etablere rimelige boliger, sier Pinnerød og påpeker at man fra statlig hold bør legge inn en gulrot for utbyggerne.  

Gunnar Wilhelmsen (Ap), ordfører i Tromsø, ønsker ikke kommentere hva som har blitt gjort tidligere i kommunen, men ifølge han rettes også fokus i Tromsø mot hvordan man kan bidra til å få de unge inn på boligmarkedet fremover.

- Det er klart at vi er nødt til å se på muligheter for at de unge skal komme seg inn på boligmarkedet. 

- Da må vi se på hvordan vi skal organisere det og vi har diskutert mange forskjellige modeller. Vi skal komme med planer i løpet av året på hvordan vi skal angripe det å få de unge inn i boligmarkedet i Tromsø. For eksempel gjennom den tomtebanken som vi har, gjennom det selskapet som heter Arnestredet, så skal vi se på hvordan vi skal angripe det, og kanskje sammen med Husbanken. 

- Så det satses mer på boligutbygging for unge mennesker?

- Ja, vi skal se på modeller i forhold til hvordan størrelse som kan være aktuelt; om det for eksempel kan være studioleilighet, om det skal være å eie eller leie. Vi har mange varianter som vi diskuterer nå og i løpet av året skal vi komme med en plan for det.