Store Norske, ganske lite - 98 mann alle

Næringsminister Monica Mæland (i midten) besøkte Svalbard. Her med statssekretær Dilek Ayhan (t.h), styreleder Annette Malm Justad og produksjonssjef Martin Østling (t.v) i kullgruva Lunckefjell som tilhører Store Norske, verdens nordligste gruveselskap. Nå bidrar regjeringen med 110 millioner i 2016 for å opprettholde næringsaktivitet på Svalbard. (Foto Trond Viken, Nærings- og fiskeridepartementet)
I 2012 jobbet det 396 mennesker i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Fra nyttår står det 98 igjen. I beste fall.

 

I 2012 jobbet det 396 mennesker i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Fra nyttår står det 98 igjen. I beste fall.

Hvis det går som mange nå tror, bikker tallet ansatte under hundre ved SNSK neste år. Fra 2005 og helt frem til de siste offisielle tallene, fra 2014, har konsernet sysselsatt mellom 350 og 400, med en topp på 396 i 2012.

Hvile og to skift

Det forslaget som styret nå håper å få eieren, altså Nærings- og fiskeridepartementet, med seg på, innebærer at bare en firedel gjenstår. Forslaget innebærer såkalt driftshvile for gruvene i Svea og Lunckefjell – i inntil 3 år - men to skift i Gruve 7.

I rene sysselsettingstall ser modellen, eller forslaget, slik ut:

Mannskap som trenges for å håndtere driftshvile i Svea og Lunckefjell: 52. Mannskap til ett skift i Gruve 7 : 23. Andreskift i Gruve 7: 18. Administrasjon av det hele: 5 personer.

Summa summarum: 98 mann/kvinner.

Ett eller to skift?

Fra næringsminister Monica Mæland har lokalstyret på Svalbard mottatt et brev der det vises til to ulike alternativer for SNSKs fremtid; enten full stans i gruvedriften (Svea og Lunckefjell) i løpet av 2016, eller driftshvile i de samme gruvene i inntil tre år.

Brevet gjør det imidlertid ikke klart om Mæland vil gå inn for ett eller to skift i Gruve 7, men hun presiserer at begge alternativene sikrer «videre drift av Gruve 7».

Et «verste fall scenario» for SNSK er altså full stans i Svea og Lunckefjell, og bare ett skift i Gruve 7. Da står man tilbake med 23 personer, og neppe behov for fem -5- i administrasjonen heller.

Minidrift i Svea

For øyeblikket drives det etter det man kaller «minicase» i den ene strossa i Svea. Denne driften er knyttet opp til tilbakebetaling av lån fra DnB, et lån som ble gitt i forbindelse med restruktureringen i juli i år. Da overtok også staten SNSKs eiendommer på Svalbard.

I løpet av april er det siste panelet i dette «minicaset» tatt ut. Utskiping og lasting av dette kullet fortsetter til i oktober 2016, men så er det slutt. Da skal også lånet være tilbakebetalt. 
I den andre strossa i Svea står maskineri som skulle til Lunckefjellgruva lagret. Og ubrukt.

Hvorfor ikke drift?

Det er beregnet at den foreslått driftshvilen vil koste omkring 100 millioner kroner per år, og mange spør seg om man ikke like gjerne kan bruke disse pengene til drift, og i alle fall få noe tilbake i form av salgsinntekter?

-Det har vi, og styret, vurdert nøye, sier gruvesjef i SNSK, Per Nilssen, til High North News.

-Faktum er at det, i aller beste fall, ville blitt et nullsumspill med de kullprisene vi har i dag. Kostnadene ved å drive ut kullet ville ha spist opp inntektene, og vel så det, så etter vår mening er det rimeligste å ta en hvileperiode.

Prisen på verdens kullmarked i øyeblikket ligger mellom 44 og 45 US dollar per tonn, og den må opp minst fem dollar per tonn om det skal ha noen som helst hensikt å ta drive ut kullet nå, understreker Nilssen.

Se også "Fortsatt drift i Gruve 7 på Svalbard". 

 

Det nye og moderne utstyret for å drive kull fra Lunckefjell står fremdeles ubrukt og umontert - i Svea. (Foto: Store Norske).
Det nye og moderne utstyret for å drive kull fra Lunckefjell står fremdeles ubrukt og umontert - i Svea. (Foto: Store Norske).

Nøkkelord