Sparker i gang det grønne skiftet for industrileverandører i nord: – En industriell revolusjon

Nina K. Jonassen

Prosjektet med forkortelsen LINNGE er støttet med 2,5 millioner kroner fra Troms og Finnmark fylkeskommune gjennom Arktis 2030-midler.Prosjektdirektør er Nina K. Jonassen i Arctic Energy Partners. (Foto Marte Nyvoll)

– Vi kan ikke lengre drive som vi har gjort før, Nina Kivijervi Jonassen i Arctic Energy Partners. Nå vil hun ta nordnorsk leverandørindustri inn i det grønne skiftet for å møte industrisatsingens behov i nord.

Sammen med Orinor er leverandørnettverket for energivirksomheten i nord, Arctic Energy Partners, i gang et prosjekt for å sparke i gang den grønne leverandørindustrien i Nord-Norge. Prosjektet starter i Tromsø 24. januar.

Formålet med prosjektet - som har fått det klingende navnet “Styrking av leverandørindustrien i Nord-Norge gjennom satsing på grønn energi og bærekraft” (LINNGE) - er å ruste leverandørindustrien i Nord-Norge til å vinne anbud når de store investeringene i det grønne skiftet skal tas.

Hvilken leverandørindustri i Nord-Norge er det snakk om?

– Prosjektet omfavner ganske mange næringer fra bygg og anlegg, til tjenesteytere som leverer alt fra mat til skruer, til eksempelvis et stort utbyggingsprosjekt av havvind. I prosjektet har vi deltakere som Gagama Elektro i Hammerfest, Haplast i Lyngen og Grotnes Steel i Mo i Rana, sier prosjekteier Nina Kivijervi Jonassen, prosjektdirektør i Arctic Energy Partners.

Vi kan trekke paralleller til en ny industriell revolusjon

Nina Kivijervi Jonassen, prosjektdirektør i Arctic Energy Partners

Hun sier at nordnorske bedrifter ikke lengre kan drive som de har gjort før.

– Bærekraft og klimarisiko må inn i forretningsmodellen. Dette er avgjørende faktorer for videre drift for alle bedrifter. Vi kan trekke paralleller til en ny industriell revolusjon og bedriftene må henge med i utviklingen, sier Jonassen.

Prosjekter i fleng

Prosjektet er støttet med 2,5 millioner kroner fra Troms og Finnmark fylkeskommune gjennom Arktis 2030-midler.

Av store, grønne prosjekter i Nord-Norge nevnes den planlagte kobbergruven Nussir i Finnmark, Aker Horizons i Narvik, Smelteverket i Finnfjord og hydrogensatsinger i Berlevåg og Hammerfest.

Det planlegges også store investeringer i Hammerfest-regionen i forbindelse med neste fase i Snøhvit-prosjektet og den planlagte byggingen av ny 420 kV-kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest i Finnmark. Her vil Equinor og Statnett ha behov for underleveranser for å få gjennomført prosjektene og har uttrykt ønske om dialog med nordnorske leverandører.

Les også:

I tillegg har Equinor gjort et funn på mellom to og elleve milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass utenfor Helgelandskysten.

– Innretningen på havvindsatsingen blir også viktig. Vi vet om store prosjekter i dag, men hvilke prosjekter som kommer i fremtiden og hvordan de vil være, vet ingen. Det vi derimot vet er at alle bedrifter, fra stort til smått, må være grønnere og det vil komme enda tydeligere krav fra særlig EU, sier prosjektdirektøren.

Hun sier at det er mange dyktige aktører i nord som gjør mye bra innen bærekraft, men at det også er mange som ikke ennå har tatt inn over seg alvoret, og hva dette faktisk handler om.

Endret måte å jobbe på

Hvilke grønne løsninger må leverandørindustrien satse på?

– Det er det store spørsmålet! Hadde vi hatt svaret så ville kanskje ikke dette prosjektet blitt startet. Det kan beskrives litt enkelt gjennom hvordan teknologien har endret vår hverdag. Vi har gått fra penn og papir, via skrivemaskin til PC og smarttelefon, sier prosjektdirektøren.

Det er en utfordring i Norge, og særlig i Nord-Norge

Nina Kivijervi Jonassen, prosjektdirektør i Arctic Energy Partners

Hun sikter til hvordan nedstengningen som følge av pandemien endret måten bedrifter jobbet på.

– Selskapene som ikke er med i utviklingen, faller dessverre av. Det gjelder også endringer og krav som stilles innen den grønne omstillingen vi er i gang med, poengterer Jonassen.

Rask omstilling

På hvilken måte ligger nordnorsk leverandørindustri bakpå med hensyn til bærekraft?

– En undersøkelse Kunnskapsbanken Nord-Norge gjennomførte for vel et år siden viste at over 40 prosent av bedriftene mente at klimarisiko ikke har betydning for deres strategiske arbeid. Det er en utfordring i Norge, og særlig i Nord-Norge, er at vi er mange små og mellomstore bedrifter spredt utover et stort geografisk område, mener Jonassen.

Hun sier det er utfordrende å omstille seg raskt med mange nye teknologiske løsninger når tilgang på kompetanse også er en større utfordring på mindre steder enn i de større byene.

Kjell Giæver, direktør i leverandørnettverket for petroleumsvirksomhet i nord, Petro Arctic, mener det ikke er utelukkende negativt at Aasta Hansteenutbyggingen utsettes. (Foto: Christine Karijord)
Kjell Giæver, direktør i leverandørnettverket for petroleumsvirksomhet i nord, Petro Arctic, mener det ikke er utelukkende negativt at Aasta Hansteenutbyggingen utsettes. (Foto: Christine Karijord)
Kjell Giæver er direktør i leverandørnettverket for energivirksomhet i nord. (Arkivfoto: Christine Karijord)

– Vi har tro på at nå etter pandemien og det første sjokket har lagt seg i forhold til krigen i Europa, er bedriftene mer klar for å sette bærekraft og nye muligheter den grønne omstillingen gir på dagsorden. Vårt mål er at LINNGE-prosjektet skal bidra til det, sier Jonassen til High North News.

Ressursmangel

Har Nord-Norge nok ressurser i nord til å levere på de store prosjektene?

– Vi har utfordringer med rekruttering av kompetanse i hele landet. Menneskelige ressurser vil nok også være en knapphetsfaktor også i framtiden, men hvis vi spiller kortene våre riktig og tar en ledende rolle innen grønn omstilling i nord har vi tro på at det vil tiltrekke oss arbeidskraft og kompetanse, mener prosjektdirektøren.

Hun er uansett optimistisk med tanke på fremtiden.

– Det bor en halv million mennesker i Nord-Norge i dag, og vi har en lang industrihistorie og er vant til å skape store verdier, avslutter prosjekteier i LINNGE, Nina Kivijervi Jonassen.

Starter med gass

Direktør Kjell Giæver i Arctic Energy Partners er godt fornøyd med starten på det nye året.

– 2023 starter slik 2022 endte, med gassfunn i nord. Dette understreker hvor viktig Nord-Norge er for at vi skal fortsette som en ledende energinasjon. Slike gassfunn bidrar til forlenget levetid på plattformen på Helgeland og ikke minst mer arbeid, ringvirkninger og industriutvikling langs Nordlandskysten. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Giæver.

LINNGE er et av de største prosjektene Arctic Energy Partners har hatt.

– Prosjektet vil føre til næringsutvikling og verdiskapning i hele Nord-Norge, sier fylkesråd for næring, plan og miljø Karin Eriksen (SP) i en pressemelding.

Prosjektet er ment å bidra med relevant kompetanse til leverandørnæringen innen flere felt, og bidra til videreføring av økonomisk aktivitet på nye områder ved en utfasing av petroleum over tid.

Prosjektet hadde digitalt oppstartsmøte i november, hvor et titalls aktører fra leverandørindustrien i hele landsdelen deltok, fra Mo i sør til Kirkenes i nord.

Nina Kivijervi Jonassen sier at prosjektledelsen er fornøyd med oppslutningen rundt den kommende oppstarten i Tromsø.

– Noe vi tror viser at dette er et område som både næringslivet og akademia finner veldig dagsaktuelt.

Les også:

Nøkkelord