Solberg møter Trump: Nord på dagsorden

Statsminister Erna Solberg møter president Trump etter en av de kaldeste ukene i Washingtons historie. Dersom klima blir et tema kan det også bli kjølig foran peisen i det ovale kontor.

Når Erna Solberg møter president Trump i Det hvite hus i ettermiddag, må nordområdene ventes å få betydelig oppmerksomhet. Sikkerhetspolitikk og forholdet til Russland vil være hovedsaker. Fra norsk side er det også tillyst at klima skal inn i samtalen.
Det står det imidlertid ingenting om i pressemeldingen fra Det hvite hus.

Blant klimapådrivere i Washington er man spent på hva som blir resultatet, men håper statsministeren står ved sitt ord:

- Vi vet at klimaendringene i Arktis er et forvarsel om katastrofale endringer globalt. Likevel tviler jeg på at denne største krisen verden står overfor vil bli diskutert på møtet. Og det er en tragedie, sier Rafe Pomerance, seniorforsker ved Woods Hole Research Center og leder for Arctic 21, et nettverk av organisasjoner som jobber for å få politikere og publikum til å forstå omfanget og betydningen av klimaendringene i nord.

- Jeg håper jeg tar feil og at Solberg vi ta opp dette, legger han til.


Alaska = energi

Trump-administrasjonen har de siste ukene i større grad enn tidligere hatt blikket rettet nordover. Da Trump signerte den store "skattepakken" i desember, med skattelettelser demokratene mente USA ikke hadde råd til og republikanerne argumenterte ville dekkes inn med økt vekst i næringslivet og andre fremtidige gevinster, var avgjørelsen om å åpne for leteboring i Arctic National Wildlife Refuge i nordøst-Alaska, USAs største viltreservat, bakt inn i lovteksten.

Ifølge regnestykket til republikanerne i Kongressen ligger det oljeverdier til rundt en milliard dollar i reservatet. I 40 år har disse ressursene vært ute av rekkevidde for oljeselskapene, og Trump har helt siden valgkampen lovet at næringslivet skulle få slippe til.

En rekke andre vernetiltak fra Obamas tid er også endret, men utfordres nå via rettsapparatet. Det er imidlertid tvil om leteboringen vil komme i gang i overskuelig framtid. Med lavere oljepriser er Alaska med sine høye kostnader og utfordrende omgivelser ikke så interessant for næringslivet som tidligere.


Fokus på økonomisk utvikling

For Trump-administrasjonen er det utvikling av og tilretteleggelse for næringslivet som står i fokus for det man har av nordområdevisjoner.

- Økonomisk utvikling vil være nøkkelen for denne administrasjonen, understreker Magnus Nordenman, leder for Transatlantic Security Initiative ved tankesmien Atlantic Council i Washington.

- Videreutvikling av næringslivet i Arktis og bedre tilgang til regionen vil være av stor interesse for Det hvite hus, mener han.

Også Sherri Goodman, seniorforsker ved Woodrow Wilson-senteret og tidligere assisterende forsvarsminister, peker på næringslivssatsing som avgjørende for å vekke interesse hos Trump.

- Denne administrasjonen er interessert i energi og investeringer i privat sektor. Det kan også inkludere fornybar energi, telekommunikasjon og utdanning, sier hun.
Forrige uke kom ytterligere forslag om åpning for mer oljeleting ikke bare i nord, men utenfor nye store områder av USAs kyst. For Alaska foreslås åpning for leteboring utenfor nesten hele delstatskysten.
Mange ser utviklingen som en mulighet for å bringe nye inntekter til en delstat som sliter med enorme underskudd. Andre ser det som en naturkatastrofe på vent. Exxon Valdez-ulykken i 1989, USAs nest største oljekatastrofe, ligger friskt i minnet til mange, ikke minst kystbefolkningen i Alaska.

Trumps forslag ligger nå ute til høring her.


Arktispolitikk?

Mange har etterlyst en mer helhetlig Arktispolitikk fra Trump-administrasjonen. Selv om Trump selv aldri har gitt uttrykk for særlig interesse for eller kunnskap om nordområdene, har mange sett utenriksminister Rex Tillerson, med sin bakgrunn fra oljebransjen og store kunnskaper om nordområdene, som talsmann for betydningen av Arktis. Men Tillerson har ikke vært særlig synlig i politikkutformingen, og må nærmest daglig fordøye mediespådommer om sin nært forestående avgang. Og State Department ligger med brukket rygg: Ekspertene har blitt sparket/sagt opp/pensjonert seg i store flokker, og Tillerson mangler store deler av toppsjiktet, de som normalt ville sikret både innspill til politikken og utførelsen av den.

- USAs nordområdepolitikk etablert under Bush og Obama ligger fremdeles i stor grad fast, sier Sherri Goodman, og minner om at hvert enkelt departement og direktorat fortsetter sitt arbeid på de områdene som er viktige i Arktis, til tross for mangelen på Arktis-ledelse fra Det hvite hus.

Dette er ikke Rafe Pomerance enig i:

- Selv om arbeidet fortsetter "under radaren" en del steder, skjer det lite av betydning når saksområdet mangler oppmerksomhet fra toppen. Alt som pirker borti klimaendringer er svært sensitivt for Det hvite hus, og Tillerson har ikke vært villig til å "step up" og ta ansvar, sier Pomerance.

Magnus Nordenman minner om at man kan se konturene av en Arktispolitikk hos Trump-administrasjonen.

- Administrasjonen viser vilje til !engagement", på sin egen måte. Trump dytter på for å få Kongressen til å fortsette arbeidet med å bygge nye isbrytere for Kystvakten, og restriksjonene på olje- og gassleting lettes. Økonomisk utvikling er nøkkelen, mener han.


Hva sier Solberg?

I Arktismiljøet i Washington ser man fram til besøket av den norske statsministeren, og mange håper at hun vil ta opp også Arktisrelaterte tema som ikke står på Det hvite hus’ ønskeliste.

Sherri Goodman er ikke i tvil om hva hun ville rådet Solberg til å starte med:

- Jeg ville minnet Presidenten om at USA er en arktisk nasjon som nå har en mulighet til å lede an i en bærekraftig utvikling av regionen sammen med viktige allierte som Norge og de andre nordiske landene. Da må det investeres i infrastruktur, maritim styrke, kommunikasjon og energi, inkludert fornybar. Solberg må dele sin tilnærming til samarbeidet med russerne i nord. Samarbeidet om søke- og redningsarbeid bør også med. Det vil bli stadig viktigere, sier hun.

Magnus Nordenman råder også Solberg til å legge vekt på samarbeidet med Russland.

- Arktisk Råd trenger oppmerksomhet og lederskap fra USA. Det er et av svært få fora der USA og de andre arktiske nasjonene fortsatt kan ha et konstrukttivt samarbeid med Russland – et Russland som trenger avskrekking på andre områder.

- I tillegg bør Solberg minne om at Norge deler USAs tro på de mange økonomiske mulighetene som ligger i Arktis. Men man må finne bærekraftige utviklingsmodeller som tar hensyn til effektene på miljøet og på den lokale befolkningen, sier Nordenman, og legger til at denne administrasjonen trolig vil være mer lydhør for konkrete forslag til samarbeid enn lange linjer og generelle synspunkter.

Statsministeren møter president Trump i Det hvite hus klokken 14 lokal tid (kl 20 norsk tid).
Før møtet med president Trump skal Erna Solberg holde foredrag på tankesmien Brookings i Washington. Foredraget og påfølgende diskusjon kan følges fra kl 16 norsk tid ved påmelding her.