Arne O. Holm mener Solberg-gate: Det var aldri meningen at politiet skulle ta seg av selve demokratiet
Erna Solberg (H) legger sin skjebne i hendene på sine egne partifeller, eventuelt også i politiets hender. Her fra et besøk i Det hvite hus da hun var statsminister i 2016, med daværende utenriksminister John Kerry og ektemannen Sindre Finnes. (Foto: Det amerikanske utenriksdepartementet)
Kommentar: De nordiske demokratiene er under press. I Danmark, Finland og Sverige utfordres de av ytterliggående partier på høyresiden. I Sverige i tillegg av dødelige gjengoppgjør. I Norge kommer angrepene fra det politiske «establishment».
Fordi begge de regjeringsbærende partiene, Høyre og Arbeiderpartiet, har rekruttert avanserte aksjespekulanter inn i sine respektive regjeringer, er de avskåret fra en meningsfull deltakelse i en debatt om demokratiutfordringene som følger i kjølvannet av medieavsløringene.
Nå sist handler det om at tidligere statsminister Erna Solbergs hjemmekontor i mange år var et skjult, kanskje til og med illegalt, spillekasino.
Mens pandemien herjet
For mens pandemien stengte barnehager og skoler, og helsepersonell jobbet med blodsmak i munnen, foregikk det en ellevill kamp mot aksjemarkedet i statsministerboligen.
Flere ganger om dagen veddet Solbergs ektemann på kursutviklingen til børsnoterte selskaper prisgitt regjeringens politiske vedtak, mens lærere, barnehageansatte, og sykepleiere kjempet en håpløs kamp mot klokka.
Ikke ulikt tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i Støre-regjeringen, som spekulerte i våpenindustrien, mens regjeringen finansierte våpenhjelp til Ukraina.
Statsministerboligen var et skjult spillekasino.
I en helt fersk undersøkelse fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo analyseres styrker og svakheter ved det norske demokratiet.
En åpenbar, men uunngåelig svakhet ved undersøkelsen er at den ikke fanger opp konsekvensene av mulig ulovlig innsidehandel, med en strafferamme på opp til seks års fengsel, eller mangel på habilitetsvurderinger som kan gjøre politiske vedtak ugyldige.
Demokratiske faremomenter
Likevel sier undersøkelsen noe om hva slike saker kan bety for et demokrati i ei brytningstid.
Etter å ha slått fast det åpenbare og velkjente, nemlig at det norske demokratiet er helt i verdenstoppen, pekes det på et par faremomenter.
For det første at «innbyggere oppfatter at maktmisbruk og korrupsjon er utbredt, kanskje spesielt på lokalt nivå».
For det andre at økonomisk ulikhet er en kilde til demokratiunderskudd. Eller som det heter i rapporten, «praksiser som tillater rike innbyggere å utøve disproporsjonal innflytelse».
Aksjespekulasjonen i politikkens midte, manglende habilitetskontroll og mulig ulovlig innsidehandel treffer disse sårbare punktene i vårt demokrati med et smell. Det er dessuten god grunn til å tro at rapporten ville forsterket budskapet dersom den var oppdatert. Rapporten nevner ikke mangel på habilitet som en utfordring.
For de som husker tilbake til Watergate-skandalen og president Richard Nixons forsøk på å spille uvitende om det Republikanske partiets innbrudd hos Demokratene, er Erna Solbergs opptreden en slags kopi. Nixons eneste forsvar var at han ikke kjente til innbruddet.
Som om det opplagte trengte flere regler.
Nixons følelsesliv
Nixon tapte til slutt. På flere punkt skiller selvfølgelig Watergate seg fra Solberg-gate. Også fordi ingen journalister etterlyste Richard Nixons følelsesliv. Hvordan han hadde det. Eller hvordan det sto til med familien.
Mens Ap og Høyre er utmeldt av debatten, bys vi i stedet på politiske følelser og stadig nye, urovekkende avsløringer i de toneangivende mediene.
Erna Solberg har gjort saken til et spørsmål om tillit fra eget parti, samtidig som hun konstruerer ulike modeller for en mulig framtidig barnevakt for mannens aksjehandel, dersom hun flytter inn i statsministerboligen etter neste valg.
På Stortinget skal det igjen ryddes opp.
Alt er egentlig som før, hvor lovmakerne og de politiske lederne kommer springende etter skandalene med stadig nye regler, enten det gjelder pendlerboliger, reiseregninger eller aksjehandel.
Høyre skal avgjøre
Som om det opplagte trengte flere regler for å bli fulgt.
Det opplagte trenger ryggrad og etikk, i tillegg til respekt for regler som allerede finnes, og løfter som er gitt.
De nordiske demokratiene er stadig mer ensomme i en verden hvor det autoritære og diktatoriske er på rask frammarsj. Derfor må demokratiet vernes om.
Erna Solberg har varslet at hun blir sittende som partileder og statsministerkandidat så lenge hun har tillit blant sine egne, med et mulig unntak for avsløringer som måtte komme fra politiet.
Politiet er en nødvendig del av et fungerende demokrati.
Men det har aldri vært meningen at politiet skulle ta ansvar for selve demokratiet.
