Søker felles grunn for mer effektivt samarbeid i Arktisk råd
Morten Høglund, Norges ambassadør for Arktis og leder for de arktiske embetspersonene i Arktisk råd (Chair of Senior Arctic Officials) under det norske formannskapet. (Foto: Hogne Bø Pettersen/Nordområdesenteret)
Russland fryser utbetaling til Arktisk råd inntil det gjenopptar «fullverdig arbeid». Norge søker å oppnå enighet blant alle medlemsstatene om mer effektivt samspill. – Vi har nylig sendt ut forslag om nye retningslinjer, uttaler Morten Høglund, som leder rådet under det norske formannskapet.
Onsdag kunngjorde Russland at det suspenderer sitt økonomiske bidrag til Arktisk råd.
– Denne beslutningen vil gjelde inntil rådet gjenopptar sitt fullverdige arbeid og tilsvarende interaksjon mellom alle dets medlemmer, inkludert i prosjektaktiviteter, sa Nikolaj Korchunov, Russlands ambassadør for Arktis, til TASS.
Mer konkret fryser Moskva sin medfinansiering av Arktisk råds sekretariat, opplyser Morten Høglund til High North News. Han er Norges ambassadør for Arktis og leder for de arktiske embetspersonene i Arktisk råd under det norske formannskapet.
– På kort sikt vil ikke dette ha noe å si for rådets arbeid. Men opphold i utbetalinger over lengre tid kan bety mindre ressurser til Arktisk råds sekretariat i Tromsø og mindre mulighet til å støtte arbeidet, skriver Høglund i en e-post.
Til oppfrisking
– Arktisk råd er et mellomstatlig forum for samarbeid mellom regionens åtte stater, urfolk og andre innbyggere i felles arktiske spørsmål – særlig innenfor bærekraftig utvikling og miljøvern.
– Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ble rådets arbeid satt på midlertidig pause av de sju vestlige arktiske statene.
– På sin side holdt rådets russiske formannskap (2021-2023) fram med sitt program med deltakelse fra «vennlige land», som Kina og India. Disse er observatørstater i rådet.
– I juni 2022 gjenopptok de sju vestlige arktiske landene noe prosjektarbeid innenfor Arktisk råd, uten russisk deltakelse.
– Norge overtok formannskapet fra Russland 11. mai 2023, og tok fatt på arbeidet med å utmeisle framtidsløsninger for rådet.
– Sensommeren 2023 ble alle de arktiske landene enige om retningslinjer for å gjenoppta aktivitetene til arbeids- og ekspertgruppene – der rådets hovedarbeid normalt foregår. Retningslinjene skisserer at samspillet skal baseres på skriftlig prosedyre – en omstendelig arbeidsform.
Forslag ute på ‘høring’
Kan du si noen ord om nåtidas dialog med Russland og de andre medlemsstatene rundt å få Arktisk råds arbeid ordentlig i gang igjen?
– En naturlig del av å inneha lederrollen er å kontakt med alle medlemslandene, inkludert Russland, og vi er kjent med den russiske posisjonen, svarer Høglund og fortsetter:
– Vi har den siste tida jobbet for å oppnå enighet blant medlemmene om mer effektive arbeidsformer, og vi har nylig sendt ut forslag til samtlige av de andre medlemsstatene om nye retningslinjer som skal sikre bedre arbeidsvilkår for rådets arbeids- og ekspertgrupper.
I hvilken grad har arbeids- og ekspertgruppene klart å gjenoppta sine aktiviteter med skriftlig prosedyre siden dette ble mulig på sensommeren? Har de greid å ta opp tråden i eksisterende prosjekter, inkludert samspill med observatører, samt foreslå nye?
– Det foregår mye godt arbeid i Arktisk råd, og mange prosjekter er i gang. Det tas beslutninger i arbeidsgruppene med alle åtte stater i konsultasjon med urfolksorganisasjonene. Observatører deltar som tidligere i prosjekter som de er engasjerte i. Det nevnte forslaget vil gi enda sterkere medvirkning fra observatørene, framholder han.
Arktisk råd fungerer fortsatt.
Flere russiske utspill
Omtalte kunngjøring fra Russland kommer etter flere nylige uttalelser fra offisielt russisk hold om Arktisk råd.
– Vi må ha alle muligheter åpne for utenrikspolitisk manøvrering, inkludert utmelding fra Arktisk råd dersom dets aktiviteter ikke samsvarer med russiske interesser, sa ambassadør Korchunov tidlig i februar.
Samme budskap fremmet han og russiske ministre flere ganger i 2023. Denne måneden har også andre stemmer uttalt seg.
Russland opprettholder sin deltakelse i Arktisk råd, men vil ta «spesielle beslutninger» hvis det skulle slutte å anse rådet som «effektivt og rettferdig», framholdt Dmitrij Peskov, pressesekretær for president Vladimir Putin, ifølge TASS.
Hensiktsmessigheten ved medlemskapet vil vurderes «hvis rådet utvikler seg til en institusjon som er uvennlig overfor Russland», supplerte Maria Zakharova, talskvinne ved det russiske utenriksministeriet. Dette meldte også TASS.
Samtidig vektla hun at alternative forumer ikke overveies på nåværende tidspunkt.
– Det er ikke nødvendig å snakke om noen mulige erstatninger for denne organisasjonen, i det minste ikke på dette stadiet. Dette fordi Arktisk råd – selv om det arbeider på lavest mulig hastighet – fortsatt fungerer og er et multilateralt instrument for å støtte samarbeid på områder som ble fastsatt på ministermøtet i Reykjavik i mai 2021, så vel som på siste møte i Salekhard i mai i fjor, sa Zakharova.
– Vil ha reelt samarbeid
Russlands beslutning om å suspendere utbetaling til Arktisk råd er ikke så dramatisk som det kan høres ut, skriver Jennifer Spence, stipendiat ved Belfer Center, Harvard Kennedy School, i en kronikk torsdag. Hun har både studert rådet og arbeidet i det.
Spence antar med rette at suspensjonen gjelder det russiske bidraget til sekretariatets budsjett, som ifølge henne utgjør rundt åtte prosent – og ikke akkurat tilsvarer «et dødsstøt» for forumet.
– I fortsettelsen vil jeg også argumentere for at Russlands kunngjøring demonstrerer at de vil ha reelt samarbeid gjennom Arktisk råd, og ikke bare det symbolske fikenbladet som rådet står i fare for å bli. I forhold til andre multilaterale institusjoner har de kuttet båndene fullstendig. Her ser vi en avmålt tilnærming – en ‘pause’ i finansieringen som er mer en symbolsk gest enn et tungt slag, framholder hun.
