Snipp, snapp, snute - der var USA ute

Fairbanks, Alaska: Rex Tillerson, den amerikanske utenriksministeren, brukte i går fem minutter i offentligheten på å avslutte det amerikanske formannsskapet i Arktisk Råd. Lite tydet på at var med tungt hjerte. Tillersons tale var like innholdsløs og følelseskald som en istapp i skjegget til en pelsjeger fra Alaska.

Fairbanks, The Golden Heart City, tok onsdag kveld i mot åtte arktiske utenriksministre. Det kan bli lenge til neste gang.


Kom, så og forsvant

Ikke med ett ord avslørte den ene av dem, Rex Tillerson, hva USA vil med Arktis i framtida da han åpnet det internasjonale ballet.
Det får vi neppe vite særlig mye mer om. Alle uoffisielle meldinger går ut på at Tillerson akter å forlate Fairbanks før den tillyste pressekonferansen etter dagens ministermøte.

Med en notorisk smilende russisk utenriksinister, Sergei Lavrov, like under talerstolen, brukte Tillerson den sjeldne anledningen til å takke av et helt koppel av mennesker som har jobbet med Arktisk Råd under den amerikanske formannsperioden.

Om han mente de hadde gjort en viktig jobb, kom det ikke tydelig fram. Men forhåpentligvis fikk de som takken var beregnet på, med seg avskjedshilsenen. Vi andre gjorde ikke det. Et lydanlegg som ikke ville tilfredsstilt kravene selv i den mest beskjedne russebussen, fikk i tillegg sterk konkurranse fra inviterte gjester sluppet løs på gratis vin.

Samisk gjennombrudd

Bare én taler klarte å bryte gjennom den etterhvert så kakafoniske støyen fra et publikum, som bare minutter inn i talerekken under mottakelsen på Morris Thompson Center, var mer opptatt av seg selv og sidemannen. I tillegg til gratis vin og fingermat.

Gunn-Britt Retter fra Samerådet (Saami Council) ba rett og slett, på en høflig måte, publikum om å holde kjeft. Hun hadde nemlig, i motsetning til Tillerson, noe på hjertet.

- Vi har sett en voksende interesse for Arktis og Arktisk Råd, men står også overfor noen utfordringer. Det ene er størrelsen på møtene og dermed også evnen til å ta de riktige beslutningene. Det andre er å beholde de transparante dialogene. Bare framtida vil vise hvordan vi mestrer disse utfordringene, se Gunn-Britt Retter, blant annet.

Da hadde Rex Tillerson for lengst forlatt møtet, og tatt med seg en eventuell åpenhet inn i et lukket rom et annet sted i byen.

Lavrov med begrunnet smil

Bare Sergei Lavrov smilte hele tiden.

Det hadde han også grunn til. Dagen før hadde han møtte både president Donald Trump og utenriksminister Rex Tillerson i Washington. Begge de to amerikanerne nektet etterpå å møte pressen, dermed kunne Lavrov på egen hånd oppsummere møtene overfor et sultent journalistkorps.

Og mens amerikanerne nektet å utlevere bilder fra møtene med den russiske utenriksministeren, pøste det russiske utenriksdepartementet villig ut bilder av en stadig smilende Lavrov i møte med en noe anstrengt Trump.

I dag, torsdag, legger de åtte medlemslandene i Arktisk Råd fram en felles resolusjon. Helt til det siste har det vært spikket og filt på formuleringene. For resolusjonen er ikke uten betydning.

Arktisk Råd representerer i dag det eneste internasjonale organ hvor stormaktene i øst og vest fortsatt møtes til dialog og regulære møter.

Usikker framtid

Før møtet i Fairbanks gjorde jeg meg en sving nordover i Alaska, denne mektige staten som alene gjør USA til en Arktisk nasjon. En av mange observasjoner i villmarka, som begynner rett utenfor byens grenser, er gedigne samlinger av istykkerkjørte biler utenfor mange av de få husene som ligger tilbaketrukket langs veien.

- Jeg har 11 trucker selv, sier en tilfeldig amerikaner jeg møter utenfor kongressalen.

- Nei, forresten, jeg har tretten, endrer han seg til da jeg spør hvorfor.

- Jeg kjøpte et par til i forrige uke. Meningen er jo å selge bilene for å tjene penger, legger han til.

Eiendommene nord i Alaska tyder på at ganske mange har den samme forretningsidéen.  

- Men selger dere egentlig noen biler? 

- Nja, er det nølende svaret. Jeg jobber så hardt for å tjene penger nok til å kjøpe nye biler at jeg ikke rekker å reparere og selge.

På vei tilbake til hotellet slår det meg at det er noe presidentaktig over resonnementet. 

Donald Trump er for tida så opptatt med å skape nye internasjonale konflikter at han ikke rekker å løse noen av de gamle.

I dag får vi kanskje vite om USA fortsatt har vilje og lyst til å prege det arktiske samarbeidet i framtida, et samarbeid som insisterer på å trosse alle internasjonale konflikter.