Kronikk: Skipper Vedum med los-behov

Helligvær Velforening på Helligvær utenfor Bodø har ved nestleder Arild Vaag Prestøy laget holloi (neppe et ord fra Boreals hjemland Kina, om du lurer). Regjeringen har besluttet å stille støtte til drift av bilferger med færre enn 100 000 passasjerer i året, slik at både gods og reisende blir gratis.

Slik skal lokalsamfunn berges. Helligvær, som de andre værrene rundt Bodø, Fleinvær, Givær og Blixvær, er alle hurtigbåtanløp, og kun det. Myken i Rødøy likeså.

«For mange av de små øy- og kystsamfunnene blir dette et stort løft. Dette vil hjelpe den lille bedriften som har høye transportkostnader, mor eller far som pendler, eller turisten som skal dit til sommeren. Det skaper mer aktivitet», sier Vedum (Trygve Slagsvold Vedum, Sp. Norges finansminister. Red. anm) til NRK.

Nøyaktig presist, akkurat slik. Så still også hurtigbåten gratis, Vedum, og se de nevnte værrene vokse. Vi har både pendlene mødre og fedre, samt turister. Og folk som bygger hus med ræva først, som vet noe om fraktkostnadene, men som likevel gjennomfører.

Den kreative politikeren har sine tradisjoner. Den visjonære. Jeg trives ikke spesielt med fanesaker som kommer fra kontoret. Sakene må ha grobunn i terrenget, i feltet, tenker jeg. Eller i skjærgården. Om det da ikke er så enkelt som at et parti som tradisjonelt holder på med jordbruk ikke har visst forskjellen mellom ferge og hurtigbåt?

For det kan jeg bekrefte: 90 prosent av de norske turistene som finner veien til vår mikrobedrift på Fleinvær vet ikke forskjellen. Mer enn én historie finnes om de som har mistet hurtigbåten, fordi de har glemt navnet på «Sentrumsterminalen» og ber taxisjåføren kjøre dem til ferga. Og da blir de kjørt til, nettopp, ferga.

Min kollega fløy flere ganger fra Mo til Mehamn i vinter. Ikke en av billettene kostet under 10 000 NOK. Varmtvannstanken kostet 7 500 NOK i Trondheim, mot 11 500 NOK i Bodø. Tre tonn plank fra Skien til Bodø koster det samme som tre tonn plank fra Bodø til Fleinvær. Mitt tekstlige sidesprang her handler om nord versus sør.

Men nå jages vi inn i ordveksling nord versus nord også. Helligvær presses til å si noe om forskjellen i forutsetninger med Sør-Arnøy, og atter en gang splittes vi av det som i beste fall er en mangel på forståelse for begreper. I verste fall et type valgflesk servert i strøk grisen ikke trives, lenge før valget. Til feil årstid.

Samlet støtte til Festspillene i Nord-Norge er på rundt 20 millioner kroner. Cirka ti prosent av dette er går til SAS og hotellene i Harstad, som attpåtil skrur opp prisene under festivalen. Sponsorer er forresten ikke sponsorer om de får billetter i retur. Da er de billettkjøpere, i idretten som i kulturen.

Og support til lakselus-plagede Kjell Lorentsen er på flere hundre millioner kroner om han bare spiller kortene rett. Og la oss se. Hvem holder til på nevnte Sør-Arnøy? Lakseslakteriet hans Lorentsen. Og er det egentlig greit for fylket at trafikken går opp mellom Sund og Skaugvoll, en 13 kilometer asfaltert kjerresti som koster en formue hvert år?

Asfaltert vei kan lett ses på som en støtte til Lorentsens drift. Kjenn på den. Næringsstøtten kommer i så mange former. Omsatt til Mykens eksport vil jeg tro alle whiskey-tønnene kunne vært fraktet bort med helikopter.

Jeg har skrevet det før: Kall jord-fotskeia og fisketørkestativet for hjell og spade. Bruk ordene, for hvis ikke degenereres forståelsen av den store sammenhengen. Vet du forskjellen på hjellosing og boknafisk? På sei-hesje og fiskehjell? Ordene finnes fordi det har vært behov for å beskrive forskjellen. Minimal forskjell på disse to, ja, men likevel en forskjell.

I en blanding av Sisyfos og Skjeraasen avslutter jeg dette hoderystet: «Mållaust liv har og ei meining, så rull bare steinene opp igjen».

Men sørg nå for at politikken gavner alle, er rettferdig, og landet aldri styres av de som ikke vet forskjell på en hurtigbåt og en ferge.