Skal lage nordnorsk mineralstrategi, uten Sametinget

I en pressemelding fra Nordnorsk råd heter det at en ny mineralplan også skal belyse det som er kjente interessemotsetninger, for eksempel reindriftsnæringen.

Det heter også at:

"Arbeidet med en ny, felles mineralstrategi for hele Nord-Norge har involvert næringene, politiske nivåer, Sametinget, Arran og flere miljøorganisasjoner. Alle parter som har en interesse i mineralfeltet har fått mulighet til å gi sine innspill".

- Litt dumt og sårt

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland har en noe annen oppfatning av virkeligheten. Da High North News snakket med Norvoll under Nordlandskonferansen forleden dag sa han blant annet: 

- "Det som er så dumt under mineralstrategien, og det kjenner jeg også at er litt sårt, for vi prøvde jo å gå Sametinget med til å lage denne. Og det er rett og slett fordi jeg mener at vi har de samme interessene.

Det Norvoll pekte på som felles interesser i denne sammenhengen er at man må legge en industristrategi på toppen av mineralstrategien.

Varige lokale verdier

"Det dreier seg om å få varige verdier tilbake til det lokale og det regionale samfunnet, slik at det er sikkerhet for at det blir noe igjen lokalt før man setter i gang en slik type aktivitet".

Les også: - Mineralnæringen trenger nasjonal finansiering

Sametingsråd Silje Karine Muotka forklarer bakgrunnen for at Sametinget har valgt å bidra til mineralstrategien med å stille administrative fagfolk til rådighet med innlegg om urfolksaspektet og informasjon om våre erfaringer med saksbehandling i med forholdet til Mineralloven. 

- Vi har kapasitetsutfordringer med å delta i et løpende arbeid med strategier for å legge til rette for mer mineralvirksomhet. Sametinget har stort arbeidspress og må prioritere å følge opp svært mange enkeltsaker som omfatter arealspørsmål og industri-, vindmøller og mineralspørsmål, sier hun.

Mineralloven må endres

- Dette er en utfordring som har pågått siden en ny minerallov ble vedtatt i 2009, og som ikke holder folkerettslig standard. 

- Så lenge Norge har en minerallov som inviterer til å sette i gang store prosjekter på tvers av samiske interesser, så kan ikke vi prioritere å være med som avsender av en mineralstrategi som har som mål å legge til rette for mineralvirksomhet mer enn for urfolks rettigheter, sier Muotka.

Frykter gisselsituasjon

Hun peker på tidligere, og dårlige, erfaringer med at deltagelse i slike prosesser kan skape uklarhet om hvor Sametinget faktisk står, og at deltagelsen kan tas til fordel for det et ikke samisk flertall kan komme til å gå inn for – altså en form for gisselsituasjon som Sametinget ikke ønsker å komme i.

- Jeg kan skjønne at det kanskje oppleves som sårt, men jeg har også areal og reindriftssaker som er såre – som f. eks. samisk ungdom som kjemper for muligheten for fremtid innenfor sin egen næring og kultur.

Har hatt møter

Reinbeiteområdene spises opp av mange ulike formål, både gode og ikke fullt så gode. Det kan være hytteområder, vindmølleparker, mineralleting osv .

I tillegg har det i ti år nå vært drevet knallharde reintallsreduksjoner hvor 230 reindriftsutøvere har måttet tvangsredusere egne reinflokker. Ytterligere arealinngrep fører til antall rein hele tiden blir fremhevet som en utfordring sier sametingsråden med ansvar for blant annet mineraler og næringsutvikling.

Silje Karine Muotka etterlyser hvor de tre fylkeskommunene som står bak mineralstrategien er når reindriftsinteressene kjemper for sine arealer. 

- Jeg vil peke på at de tre nordligste fylkene er sentrale reindriftsfylker. Det hadde vært forfriskende å se fylkene på barrikadene for å lage en ny reindriftsstrategi for å legge til rette for reindrifta som næring med fokus på arealvern også. Da kunne vi drøftet spørsmål om mineralsaker i lys av det, sier Muotka.

Hun presiserer imidlertid at det har vært kontaktmøter mellom dem som arbeider med mineralstrategien og Sametinget og Sametingsrådet underveis.

- Nå håper vi mineralstrategien fra fylkene tydelig peker på behovet for å endre dagens minerallov i tråd med folkerettslige prinsipper, noe som er hovedproblemet, sier Muotka.

- Vi har gitt uttrykk for våre meninger, men vil ikke være blant avsenderne av denne strategien. Det kan skape et ferniss av enighet som ikke er der, understreker Silje Karine Muotka.

Mineralloven vurderes

Sametingsråden peker på den evalueringen av Mineralloven som Nordtveitutvalget leverte Nærings- og fiskeridepartementet like før jul i fjor. 

Utvalget understreker i sin rapport at "Det er også i mineralnæringens interesse at forholdet mellom mineralnæringen og samiske interesser klargjøres. Klare rammer for virksomheten vil gjøre det lettere å få aksept for mineralprosjekter i samiske områder."

I strid med Grunnloven?

Utvalget mener også at forholdet til Grunnloven og folkeretten må avklares, og støtter slik opp under Sametingets oppfatning og standpunkt:

"Fra et rent prinsipielt synspunkt vil det være viktig å få klarlagt om norsk lov på dette punktet er i strid med Grunnloven § 108 eller med folkeretten. Utvalgets klare oppfatning er at det må settes i gang arbeid med å finne frem til en regulering som sikrer oppfyllelse av Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene, både i og utenfor Finnmark. Det er også viktig for videre utvikling av mineralnæringen, særlig i Finnmark at en finner frem til løsninger som løser den konflikten som i dag er mellom Sametinget og samiske organisasjoner på den ene siden og nasjonale myndigheter og mineralnæringen på den andre siden."

Høringsfristen snart ute

Nordtveitutvalgets evaluering er nå ute på høring, med høringsfrist 15. februar. Ved overlevering av utvalgets rapport sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen blant annet at

- Vi må sørge for at loven er et godt redskap for en god og bærekraftig ressursforvaltning til beste for samfunnet, verdiskapingen og fremtidige arbeidsplasser. Utvalget peker på at det er behov for betydelige endringer i mineralloven og jeg vil vurdere nøye hvordan anbefalingene best kan følges opp.