-Samlet Nord-Norge kan bli uregjerlig, men vi skal snakke om samarbeid

De tre nordlige fylkeskommunene vil møtes og diskutere bredere samarbeid, men sammenslåing synes å ligge fjernt. –Det kan bli uregjerlig, mener Tomas Norvoll.

Etter at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte sitt opplegg for ny regionstruktur tirsdag har diskusjonen om sammenslåing av to eller tre av de nordnorske fylkene igjen skutt fart.

-Kan bli uregjerlig

Mens Troms fylkesting og fylkesråd synes å være åpen for tettere samarbeid og sågar sammenslåing, under visse forutsetninger, holder både Nordland og Finnmark på tidligere vedtak om å forbli selvstendig.

Fylkesrådslederen i Nordland, Tomas Norvoll (A), går så langt som å si at et samlet region Nord-Norge kan vise seg å bli så stort og så sprikende på mange områder at det heller blir uregjerlig enn en styrke for landsdelen.

En god melding

-I stort synes jeg meldingen fra Sanner beskriver et godt regionalt nivå, selv om det mangler mye på innholdsbeskrivelsen, sier Norvoll på telefon fra Italia til High North News.

-Når meldingen beskriver det regionale nivået som tilretteleggende for næringsutvikling, kulturarbeid osv., så beskriver det i stor grad det Nordland fylkeskommune gjør og er i dag. Kanskje i større grad enn andre fylker, nettopp på grunn av vår allerede store størrelse og komplekse sammensetning.

Mine betenkeligheter går med andre ord mye på størrelse, geografiske og kanskje til og med kulturelle forskjeller, faktorer som merkes også innenfor Nordland, som allerede er et stort fylke, sier Norvoll.

Vil samtale om samarbeid

Han understreker imidlertid at han har invitert til nabosamtaler med Troms og Finnmark, og gjerne vil drøfte flere områder der det er naturlig at de tre fylkene står sammen.

-Det kan for eksempel være, som regjeringen også skriver i meldingen, å være en aktiv partner overfor statlige myndigheter i nordområdepolitikken, sier fylkesrådslederen i Nordland, som skal orientere fylkestinget om regionalpolitikken under samlingen i Narvik 25. april.

-Og det er selvsagt slik at hvis fylkestinget trekker en annen konklusjon enn det jeg foreløpig har gjort, så må vi forholde oss til det, men enn så lenge har fylkestinget i Nordland et vedtak om å forbli selvstendig. Det er det vedtaket som gjelder til et nytt eventuelt er fattet, understreker Tomas Norvoll.

Troms mer positiv til sammenslåing

Også fylkestinget i Troms stiller krav om at eventuell sammenslåing av fylker også må innebære at det regionale nivået må tilføres nye oppgaver på områder som er viktige for regional utvikling. Men Troms fylkesting fremstår likevel som langt mer «sammenslåingsvennlig» enn naboene i sør og nord.

«Dersom Finnmark og/eller Nordland fylkeskommune er interessert i å delta i en videre prosess der en mulig konklusjon kan være at det fattes vedtak i fylkestingene om sammenslåing av nordnorske fylker i oktober 2016, vil Troms delta aktivt i å analysere struktur og oppgaver fram til tidlig høst 2016.» heter det i vedtaket Troms fylkesting gjorde 15. mars i år.

Vil ha flere oppgaver

Fylkesrådsleder i Troms, Cecilie Myrseth (A), har også sendt sine naboer forespørsel om nabosamtaler, men gir samtidig uttrykk for at meldingen fra Jan Tore Sanner er for lite konkret.

- Jeg hadde håpet at den ville gitt flere avklaringer for fylker som skal gjennomføre nabosamtaler. Skal fylker kunne diskutere, så trenger de å vite mer om hva de kan diskutere. Skal en regionreform føre til mer demokratisering, må det følge flere og større oppgaver med. Det er veldig viktig at regjeringen blir tydeligere på det, sier Myrseth.

- Skal regionreformen ha legitimitet, må den ha noe for alle. Også distriktene, understreker hun.

Finnmark vil også samtale

Også fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad (A), vil være med på samateler med nabofylkene om samarbeid.

-Men vi har et gjeldende vedtak fra fylkestinget om at Finnmark bør bestå som eget fylke, og det må jeg forholde meg til, påpeker Sjåstad.

-Når så mye er sagt, så må også vi forholde oss til at verden omkring oss endres, og situasjonen nå er litt ny, etter at regjeringen la frem meldingen om regionene. Jeg ser også at det hele skal på en ny runde i Stortinget, og det er ikke gitt hva som blir resultatet der. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker jo å ha bare to politiske nivå, og fjerne hele fylkeskommunen, mens dagens flertall vil beholde tre nivå – men også ha regionale endringer.

Blir et annerledesfylke uansett

Runar Sjåstad ser poengene som HNN-redaktør Arne O. Holm trakk frem i sin kronikk  onsdag denne uken om at Nord-Norge bør gripe sjansen og styrke sin egen stemme i samtalen med Sør-Norge.

-Jeg er enig med Holm i at et samlet Nord-Norge er viktig i svært mange sammenhenger, men det er også store forskjeller i landsdelen. Uansett hvordan man vrir og vender på det vil Nord-Norge fremstå som et «annerledesfylke» med enorme landområder og forholdsvis få mennesker, sier Sjåstad, og fortsetter:

Nordnorsk samarbeid er godt

-Jeg er heller ikke blant dem som mener at samarbeidet i nord er så dårlig. Tvert imot, vi samarbeider om mange vesentlige ting – som f. eks. Barentssekretariatet og Nord-Norges EU-representasjon, blant mye annet.

Men, sier Runar Sjåstad; -vi vil forholde oss til realitetene, og vi vil selvsagt delta i nabosamtaler med Troms og Nordland. Slike samtaler kan også gjerne ende opp i ytterligere gode samarbeidsprosjekter fylkene imellom, uten at man nødvendigvis må endre på grensene.

Det blir samtaler

Jeg registrerer jo at Nordland er noenlunde på linje med oss i Finnmark, mens Troms tilsynelatende er mer positiv til sammenslåing. Cecilie Myrseth har da også, ved flere anledninger, signalisert initiativ til slike samtaler, sier fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, til High North News.

Konklusjonen er med andre ord at de tre nordligste fylkene kommer til å sette seg rundt bordet for å snakke om bredere og enda bedre samarbeid, men skal de slå seg sammen må det sterkere lut til, eventuelt større og søtere gulrøtter.