Russlands ambassadør advarer: Rakettskjold vil sette Norges grenser i fare
– Norske myndigheter må avgjøre hvilken vei de vil gå, lyder den klare beskjeden fra Russlands nye ambassadør til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili. I dette intervjuet, som er det første ambassadøren gir i etterkant av den oppsiktsvekkende pressemeldingen i forrige uke, slår han fast at økt NATO-aktivitet ved Russlands grenser definitivt ikke vil styrke sikkerheten i Nord-Europa.
– Norske myndigheter må avgjøre hvilken vei de vil gå, lyder den klare beskjeden fra Russlands nye ambassadør til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili.
I dette intervjuet, som er det første ambassadøren gir i etterkant av den oppsiktsvekkende pressemeldingen i forrige uke, slår han fast at økt NATO-aktivitet ved Russlands grenser definitivt ikke vil styrke sikkerheten i Nord-Europa.
Click here for English version.
Russlands ambassadør til Norge er tydelig: Norge har i utgangspunktet ingenting å frykte fra Russland, men norske myndigheter må ikke være naive. En norsk deltagelse i NATOs rakettskjold vil sette landets grenser i fare.
– Hvis Norge vurderer det slik at de bare foretar seg noe for å sikre egne grenser, og bringer inn NATO - og stokker om på basesystemet – og deltar i et rakettskjold. Hvis Norge påstår at dette bare er et tiltak for å sikre egne grenser, så er det ikke sant. Det er ikke noe vi vil tro på, sier Ramishvili.
Smekk til Norge
Det er en tidlig formiddag på Frogner, og en ung russisk kvinne har nettopp sluppet High North News inn gjennom porten til Russlands ambassade. Nå sitter vi i representasjonsboligen, med Ramishvili og ambassadens seniorrådgiver Andrey Leonidovitch Kolesnikov.
Dette er det første intervjuet Russlands nye ambassadør til Norge gir, etter at to norske stortingspolitikere tidligere denne måneden ble nektet innreise i landet. I forrige uke sendte Russlands ambassade i Oslo ut en pressemelding hvor de tok et flammende oppgjør med norsk russlandspolitikk. I meldingen gir ambassaden tydelig uttrykk for at de anser Norges nåværende samarbeid med Russland for å være lite holdbart.
Kolesnikov har nettopp gitt oss en detaljert oversikt over militærøvelsene som det norske forsvaret og de væpnede styrkene til NATOs medlems- og partnerland avholdt i Midt-Norge, og tilstøtende havområder i 2015 og 2016. Vi har også fått et kompendium, som både i form av tidsangivelser og tematiske inndelinger, gir et grundig innsyn i russiske myndigheters syn på forholdet til den transatlantiske forsvarsalliansen.
– Djevelen ligger i detaljene, sier ambassadøren.
– Bruk det du vil.
To gode naboer?
High North News har verifisert opplysningene, som den russiske ambassaden presenterer i oversikten, med en kilde i NATO. Kilden ønsker å være anonym, men bekrefter at samtlige av øvelsene som er ført opp har funnet sted.
– Er listen fullstendig?
– Det ønsker vi ikke å kommentere. Det er noen tall her og der som ikke er korrekte, i russernes oversikt, men det vil vi ikke å gå nærmere inn på. Ellers er dette opplysninger som er hentet fra åpne kilder, sier vedkommende til High North News.
– Norge har absolutt ikke noen grunn til å frykte Russland, verken i nord eller sør, sier ambassadør Ramishvili et stykke ut i samtalen, før han fortsetter:
– Det er ingenting i den russiske, strategiske «lesningen» som har forandret seg i vurderingen av Norge. Men i dag ser vi noen aktiviteter av den typen som aldri fant sted i fortiden. Norge har vært medlem av NATO i flere år, og vil fortsatt være det. Tidligere klarte vi imidlertid å finne et rammeverk for forholdet vårt, noe som reduserte behovet for militære manøvrer og forberedelser.
Det politiske klimaet mellom Norge og Russland har gått fra kaldt til iskaldt siden Russland annekterte Krim-halvøya fra Ukraina i 2014. Nå er russerne, ifølge ambassadør Ramishvili, svært lei av at Norge nær sagt i enhver sammenheng fordømmer handlingen. Forholdet mellom Norge og naboen i øst ble ikke noe bedre etter at to norske stortingspolitikere for få uker siden ble nektet innreise i landet.
Her inne, under lysekronene i representasjonsboligen, er imidlertid tonen en annen. Ambassadøren, som på ingen måte er en mann av få ord, er vennlig og imøtekommende. Han er engasjert, og jovial – men levner liten tvil om at budskapene han formidler i aller høyeste grad er alvorlige.
En advarsel
De siste månedene har spørsmålet om en norsk deltagelse i NATOs rakettskjold igjen blitt aktualisert, og det norske forsvarsdepartementet har ifølge NTB gitt uttrykk for at de ser på rakettskjoldet som «en ren defensiv kapabilitet» som «øker alliansens evne til kollektivt forsvar».
Da Politiets sikkerhetstjeneste tidligere denne måneden la frem sin årlige trusselvurdering advarte PST-sjef Benedicte Bjørnland mot at Russland bruker sine hemmelige tjenester for å svekke den norske støtten til sanksjonene mot Russland, og for å motarbeide NATOs rakettskjold.
Den russiske ambassadøren, på sin side, mener debatt er nødvendig:
– Det er ikke alle NATO-land som planlegger å utplassere elementer fra et anti-rakettforsvar på territoriet sitt. Vi behøver disse diskusjonene, både i pressen og mellom eksperter, om anti-rakettskjold og Norges deltagelse. Det siste føyer dessverre ikke noen positive symboler inn i forholdet vårt. Naboer bør ha et særskilt forhold, og det bør være noen unntak relatert til militær deltagelse, sier han.
Ambassadøren er tydelig på hvordan Russland vil se på en eventuell norsk deltagelse i NATO’s rakettskjold:
– Det vil være en del av det å forsterke NATOs deltagelse på vår grense. Og vel; det er opp til Norge å avgjøre dette – og velge hvilken vei landet vil gå. Vil dere sette grensene i fare, med å lage vanskeligheter for Russland – og med det forverre situasjonen – eller ønsker Norge å redusere denne faren? Det å redusere faren er synonymt med å redusere NATOs deltagelse ved vår grense. Russland vil å så tilfelle umiddelbart reagere positivt på det, og til og med hjelpe Norge med å bli kvitt de bekymringene som landet måtte ha. Det kan jeg forsikre, sier ambassadøren.
Vil svare på eventuell deltagelse
Dersom Russland skulle bli nødt til å sette inn tiltak som et svar på Norges aktiviteter på vegne av NATO, sier han at det vil det bli svært vanskelig å komme tilbake til et «point zero» likt det som eksisterte for få år siden, før alle sanksjonene og mot-sanksjonene:
– Hvis det samme skulle skje i fremtiden vil det definitivt få ugjenkallelige følger. Da vil det bli satt inn i en kontekst som handler om strategiske beslutninger for Russlands del, særlig fordi det handler om et rakettskjold. Rakettskjoldet er et system som, sett fra vår side, ikke bare er en lokal beslutning for Norges del. Norge vil kanskje være en «lokal del» av NATOs rakettskjold, men det russiske svaret vil ikke være det samme, forsikrer han.
– Men dette er et veldig teknisk tema, og jeg vil ikke gå nærmere inn på det. Det er opp til militæret å avgjøre, sier han, før han i samme åndedrag skyter inn at det aktualiserer nok en utfordring i kjølvannet av den fraværende dialogen.
– Vi har ikke lengre et rammeverk for forhandlinger mellom Norges og Russlands militære, ettersom norske myndigheter tok en beslutning om å fryse den kontakten, til og med på ekspertnivå.
Ambassadøren er imidlertid tydelig på at Russland – dersom en norsk deltagelse i NATOs rakettskjold skulle bli noe av – «vil sette inn tiltak i tråd med en slik holdning».
Norge og NATO provoserer
«NATOs militære forberedelser i grenseområdene mot Russland, herunder Norge – som Russland aldri har utgjort eller utgjør en trussel mot – provoserer til anspenthet og undergraver den eksisterende maktbalansen i Europa.», slås det fast i et av de mange dokumentene som High North News har fått utlevert fra ambassaden.
I dokumentene trekkes også det norske overvåkningsskipet «Marjata», med base i Kirkenes, frem. Det samme gjør bataljonen i Sør-Varanger, hvor det er planlagt å opprette etterretningskompani – angivelig bestående av 150 personer. Russland er heller ikke veldig fornøyde med at 330 amerikanske marinesoldater nå er utplassert på rotasjonsbasis på Værnes, eller at det innen 2020 skal bygges en ny radar i Vardø «som ifølge eksperter er i stand til å utføre oppgaver til fordel for det amerikanske rakettskjoldet».
– Det faktum at man utplasserer 330 marinesoldater relativt langt unna det russiske territoriet beroliger oss ikke helt, sier ambassadøren.
Ramishvili viser til at de amerikanske marinesoldatene, ifølge informasjon fra det norske forsvarsdepartementet, kan utføre øvelser over hele Norge; den nordlige landsdelen inkludert.
Problemet her, hevder russerne, er at Norge og NATO skjuler seg bak misledende informasjon når det annonseres at de amerikanske styrkene er i Norge på «rotasjon».
– Soldatene vil riktignok bli rotert, men tilstedeværelsen vil være permanent, korrigerer Ramishvili.
Under pisken til USA
– For oss synes det som om beslutningen fra den norske regjeringen er nok et steg i rekken av militære forberedelser igangsatt og ledet av USA. Og dette steget, det er åpenbart ikke noe som bidrar til økt stabilitet og sikkerhet i det europeiske nord.
USAs stadige utplasseringer av tunge våpen, og ekstra styrker på rotasjonsbasis også i Øst-Europa og Baltikum, bidrar også til provokasjon og anspenthet.
– Det å utøve aktivitet på eget territorium, militære øvelser inkludert, er Norges suverene rettighet. Vi derimot, kan ikke forbli ubekymrede når det er en økende NATO-aktivitet ved våre grenser, sier ambassadøren.
Gjentatte forsøk på å få NATO til å rette ekstra oppmerksomhet mot Arktis kan ikke ignoreres, mener ambassadøren. Russland kan heller ikke ignorere økt etterretningsaktivitet, modernisering av objekter som potensielt sett kan bli brukt i et missilforsvar, og manøvrering nær militære nøkkel-fasiliteter i Russland
– De beste forholdene for sikkerhet kan bare oppnås gjennom utvikling av partnerskap, og styrking av århundrer med et godt naboskapsforhold, fastslår ambassadøren.
– Ingen radikal økning
Rapporter om økt militær aktivitet fra russisk side har også med jevne mellomrom dukket opp både i norsk og internasjonal presse. Senest i høst, da noen av Russlands største og mest moderne krigsskip seilte langs Norges kyst. Det har de siste årene også vært flere medieoppslag om russiske jagerfly som skal ha kommet i overkant nært norske jagerfly i internasjonalt luftrom.
– Hva er din kommentar til dette? Har det vært en faktisk opptrapping av den russiske militære aktiviteten utenfor Norges kyst?
– Det er ingen radikal økning av militære aktiviteter fra russisk side, sammenlignet med hvordan det var under den kalde krigen, sier ambassadøren, og viser til oversikten nedenfor fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Oversikten viser hvor mange ganger norske jagerfly har avskjært eller identifisert russiske jagerfly utenfor norsk luftrom i tidsrommet 1984 til og med 2015. Dataene viser at antallet avskjæringer gikk ned i 2015, sammenlignet med i 2014.
– Gud velsigne Arktis
Vi spør ambassadøren hva han tenker om det generelle sikkerhetspolitiske klimaet i Arktis. Vil Arktis forbli en fredelig arena, eller er det en risiko for at de sikkerhetspolitiske spenningene mellom NATO og Russland – også andre steder i verden - kan smitte over til den arktiske regionen?
Ramishvili sier satsingen Russland er i gang med i nordområdene – blant annet med fornying av flyplasser, oppdatering av navigasjonssystemer og utplassering av radarer - handler om at landet har et behov for å modernisere infrastrukturen i nord.
– Dette gjør vi ikke for å true våre naboer. Det henger sammen med at det er nødvendig å øke sikkerheten i forbindelse med den økonomiske og industrielle utviklingen i den russiske delen av Arktis.
Slik det er i dag, sier han, opplever Russland noen ganger at det internasjonale samarbeidsklimaet i Arktis er mer positivt enn den nåværende tilstanden i det bilaterale forholdet til Norge.
– Gud velsigne dette området som, i tillegg til fiskeriene, er et av de mest positive områdene for forholdet vårt, legger han til.
– Her er det ingen som tar fordømmende beslutninger. Utforskningen og utviklingen i Arktis er fredfull. Forhåpentligvis vil det fortsette.
Dersom konflikter andre steder i verden potensielt sett skulle overføres til Arktis, mener ambassadøren det i høy grad ville komplisere et felles mål om å sikre den arktiske regionen som et territorium for dialog og samarbeid:
– Russland er i likhet med Norge interessert i en bærekraftig utvikling i Arktis. Vi ønsker ikke at Arktis skal være en konfliktsone. Det er ingen uløselige motsetninger eller temaer i regionen som skulle tilsi at et nærvær av militærblokker er nødvendig.
Les også: Vil ikke ha Russlandskonflikten inn i Arktis
Les også: Russland vil heller ikke ha Ukrainakrisen inn i Arktis
Les også: – We are Doomed to Cooperate, Russian Ambassador Says