Russland: Mangelen på informasjon er den største trusselen
Fungerer norske medier som en vaktbikkje, eller taler de politikernes sak? Det er et av flere spørsmål fredsrådet søker svar på når de i morgen arrangerer seminar i Oslo. Her et foto fra «Direct line», showet hvor president Vladimir Putin tar imot spørsmål fra den russiske befolkningen. (Foto: Wikimedia Commons/Kremlin.ru)
- Vi kom aldri ut av skyggen etter den kalde krigen. Gjensidig mistillit har preget forholdet mellom Russland og Vesten i alle 25 årene etter Sovjetunionens sammenbrudd, sier Oleg Aleksandrov, førsteamanuensis ved MGIMO-universitetet i Moskva.
- Vi kom aldri ut av skyggen etter den kalde krigen. Gjensidig mistillit har preget forholdet mellom Russland og Vesten i alle 25 årene etter Sovjetunionens sammenbrudd, sier Oleg Aleksandrov, førsteamanuensis ved MGIMO-universitetet i Moskva.
Click here for English version.
Har vi allerede glidd inn i en ny kald krig, slik Russlands statsminister Dmitry Medvedev uttalte under den internasjonale sikkerhetskonferansen i Munchen tidligere i år? High North News har spurt en rekke eksperter i hele det sirkumpolare området.
Klikk her for å lese alle artiklene vi har publisert så langt, i serien Det nye nord.
Må unngå falske bilder
- Den kalde krigen var et komplekst sammensatt fenomen, som inkluderte politiske, militære, ideologiske og informasjonsfaglige dimensjoner. For øyeblikket er det informasjonsfeltet som utgjør den mest alvorlige trusselen, ettersom det gjør det mulig å skape bilde av motstanderen, eller fienden. Den eneste måten man kan unngå å skape slike (falske) bilder på er å opprettholde sterk og tett kontakt på grasrotnivå, sier Oleg Aleksandrov, førsteamanuensis ved MGIMO-universitetet i Moskva til High North News.
MGIMO er trolig det mest prestisjefylte studiestedet for unge russere med interesse for internasjonal politikk. Universitetet har om lag 6000 studenter, hentet fra det russiske toppskiktet av studenter, samt fra samarbeidende universiteter verden over.
Frykten svinner hen
Aleksandrovs kollega, professor Aleksander Sergunin, er ikke enig i statsminister Medvedevs utsagn om at vi allerede har glidd inn i en ny kald krig.
- Nei, sier han, - det er ingen vei tilbake til en fiendtlighet slik det var under den kalde krigen. Ukraina-krisen smittet ikke over til arktiske forhold, i alle fall ikke i full målestokk. Det militære samarbeidet er lagt på is, det samme er energiområdet, men på andre områder fortsetter man samarbeidet i nordområdene.
Aktiviteten i Arktisk råd øker overraskende under det amerikanske formannskapet (2015-17) i rådet, og det ser ut til at denne ekspansjonen skal fortsette også i Finlands formannsperiode, sier Sergunin.
Sergunin har skrevet en rekke vitenskapelige publikasjoner om regionalisering, utenriks- og sikkerhetspolitikk og relasjonene mellom EU og Russland.
«Cold War fears melt away at Canadian Arctic Council meeting», skrev han i en analyse kort tid etter rådsmøtet i Canada, for et drøyt år siden.
- Russland vil heller ikke ha Ukrainakrisen inn i Arktis, uttalte han på High North Dialogue-konferansen i Bodø i fjor.
Oleg Aleksandrov har en doktorgrad i statsvitenskap, og har tidligere jobbet som førsteamanuensis ved Department for International Relations and Foreign Policy of Russia, ved Moscow State Institute of International Relations.
Professor Alexsander Sergunin har en doktorgrad i historie, fra Moscow State University.
Følg vår nye artikkelserie, meld deg på vårt nyhetsbrev:
Oleg Aleksandrov er førsteamanuensis ved MGIMO University i Moskva, Russland.
Her er professor Alexander Sergunin, fra St. Petersburg State University i Russland, fotografert under fjorårets High North Dialogue-konferanse i Bodø. (Foto: Hege Eilertsen)