Russland, Kina og Norge har et knutepunkt i Svanhovd

Nibio Svanhovd i Pasvik styrker samarbeidet med Kina. – Vi blir "fastlandets Ny-Ålesund".

Under et besøk i Harbin i Kina for kort tid siden fikk representantene for Nibios forskningsstasjon på Svanhovd nyheten om at en av deres kinesiske samarbeidspartnere har bevilget fire millioner kroner til forskningssamarbeidet på Svanhovd.

- Utrolig gledelig, og egentlig bare en liten begynnelse på en sterk vekst i det norsk-kinesiske samarbeidet som allerede foregår i Nibio, sier Ragnar Våga Pedersen til High North News.

Pedersen er kommunikasjonsdirektør i Nibio, han har særlig ansvar for internasjonale forbindelser, og han var leder på Svanhovd i mange år.

Ulike samarbeidsprosjekter som planlegges ved Svanhovd:

• lokal matproduksjon i nordområdene
• klimatilpasning av landbruk og hagebruk etc.
• biodiversitet og populasjonsgenetikk – dvs kartlegging av ulike bestander i nord
• biologiske ressurser i nord – virkestoffer fra naturen (til f.eks. medisin)
• naturbasert reiseliv – motsetningen til masseturismen

Svanhovd hadde ca. 7100 besøkende i 2017

Ca. 3200 boende gjester

Ca. 200 gjesteforskerdøgn

Ligger noen hundre meter fra den norsk-russiske grensen i Pasvikdalen, Sør-Varanger kommune i Finnmark.

- De fire millioner kronene kommer fra CAAS – Chinese Academy of Agricultural Sciences - i Beijing, og er et resultat av en avtale som ble inngått mellom våre to lands landbruksdepartement tilbake i mai 2017, og konkretisert gjennom en avtale mellom Nibio og CAAS i august 2017.

Pengene er en start, og skal gå til å finansiere kinesisk faglig aktivitet med utgangspunkt i Svanhovd. Fra norsk side matcher vi bevilgningen, og dette er bare starten. Vi har konkrete planer innenfor flere områder, forteller Pedersen.

Han peker også på at forskningssamarbeidet mellom Nibio, Svanhovd og institusjonene i Harbin og Beijing har fungert godt også under den politisk vanskelige tiden mellom Norge og Kina.

- Men det er klart at nå, etter at forholdene igjen er normalisert, så går det lettere å løfte frem samarbeidet og utvikle det videre. Det er et felles ønske, forteller Pedersen.

I bunnen for avtalen de to landene imellom ligger et ønske om å bygge opp et felles kinesisk-norsk "Arctic Climate and Innovation Center" ved Svanhovd i Pasvik.

- Svanhovd er en enhet som har den nødvendige infrastrukturen til å ta imot forskere fra flere land, og har en beliggenhet som trekker klima- og nordområdeforskere.

Vi har også allerede norske institusjoner på plass der, som Norsk institutt for luftforskning (Nilu), Statens Strålevern og Øvre Pasvik nasjonalpark/fylkesmannen, forteller Ragnar Våga Pedersen, og sammenligner Svanhovd med forskningssentralen Ny-Ålesund på Svalbard.

- Vi blir på et vis fastlandets svar på Ny-Ålesund, mener han.

Svanhovd ble etablert som et miljøsenter i 1993, blant annet som følge av tøværet i Russland og ønsket om norsk-russisk forskningssamarbeid i nordområdene – med særlig fokus mot miljø.

- Den russiske delen av forskningen er noe redusert sammenlignet med glanstidene på midten av 1990-tallet, men fremdeles viktig, forteller Pedersen, og understreker igjen at det økende samarbeidet med Kina er med på å løfte Svanhovd tilbake til "gammel" storhet.

- Svanhovd svarer på regjeringens panoramastrategi. Her møtes forskere fra Kina, fra Russland, fra Norge og fra andre deler av verden.

Svanhovd har fasilitetene, som laboratorier, feltarealer, og plass til omkring 50 gjester av gangen, og ikke minst en beliggenhet som tiltrekker seg nordområdeforskere fra hele verden, understreker Ragnar Våga Pedersen.