Russland er igjen blitt løsningen på Tysklands atomproblem

Russlands beslutning om å igjen tillate import av utarmet uran, har satt i gang debatt om landet skal profilere seg som en avfallsplass for andre nasjoners atomrester.

Miljøorganisasjonen Greenpeace avdekket i fjor høst at Russland og Tyskland har gjenopptatt handelen av utarmet uran, brukt i tysk atomkraftindustri. 12.000 tonn med det som på fagspråket kalles uranheksafluorid, eller det som er igjen i uranet etter at man har tatt ut det som brukes som brensel ved atomkraftverk, skal i løpet av en treårsperiode fraktes til fire ulike lagre i Russland.

Selskapet Urenco og det statlige russiske atombyrået Rosatom stoppet import av utarmet uran i 2009 etter avsløringer om kritikkverdig lagring. Den gang ble avfallet lagret i metalltønner utendørs, med dårlige sikkerhetstiltak.

Russland vil gjenbruke

Tyske medier har avslørt at forsendelsene startet opp igjen i mai 2019, og at i perioden fram til i oktober i fjor ble det fraktet 3.600 tonn utarmet uran til lager i det sentrale Russland. Totalt skal 12.000 tonn avfall importeres til Russland fram mot 2022. Dette får miljøbevegelsen til å reagere kraftig.

– Problemet er at dette uranet vil bli reprosessert i Russland. Bare ti prosent vil bli returnert til Tyskland, sier Konstantin Fomin, mediakoordinator i Greenpeace Russland.

Russiske myndigheter argumenterer med at stoffet ikke er et radioaktivt materiale i seg selv, men et råstoff som igjen kan brukes i kraftproduksjon i nye typer atomkraftverk i framtiden.

Men utviklingen av slike anlegg, der man kan bruke utarmet uran som har lav radioaktivitet, er på langt nær ferdig utviklet, mener Greenpeace. I dag finnes det to slike anlegg, ett i Russland og ett i Frankrike. Det kan ta ti-år å få utviklet denne teknologien ferdig.

Etter Fukushima-ulykken i Japan besluttet Tyskland i 2011 å fase ut sine atomkraftverk. Innen 2022 skal alle de tyske atomkraftverkene være stengt, og trenger nå steder å bli kvitt avfallet på.

– Antakelig, bak det det fine bildet russiske myndigheter presenterer, er dette en avtale om å håndtere radioaktivt avfall for Tyskland. Dette er en billigere måte for Tyskland å bli kvitt sitt avfall på enn å håndtere det selv, sier Fomin.

Greenpeace mener det ikke finnes beviser på at Russland kommer til å bruke dette stoffet videre i sin framtidige kraftproduksjon.

– De vil at vi skal tro på deres ord, uten at det finnes planer for hvordan dette skal brukes, sier Fomin.

Verdens atom-avfallsplass

Import av radioaktivt materiale er forbudt, både i Russland og i Tyskland, men om man sier at man skal bruke dette videre, er det ikke avfall, men et råmateriale. Det er en smart måte å bruke loven på, sier Fomin.

– Å lagre dette radioaktive avfallet i lang tid koster penger. Vi vil ikke at de generasjonene som kommer etter oss skal måtte slite med dette problemet. Dette vil ikke forsvinne på 50 år. Om myndighetene ikke holder sine lovnader, vil russere måtte leve med dette i mange generasjoner framover.

– Vår mening er at atomindustrien ikke er en løsning for klimakrisen. Det store problemet her er disse «90 prosentene». De er bra for tysk industri å bli kvitt dette, men er ikke bra for det russiske folket. Vi forstår ikke hvorfor Russland skal ta denne risikoen, sier Fomin.

På spørsmål om Greenpeace frykter at Russland blir en radioaktiv avfallsplass for brukt uranium fra hele verden, svarer Fomin:

– Det interessante er at vi hadde en tilsvarende kampanje for ti år siden mot import av uranium fra Tyskland og Frankrike. Det var akkurat de samme argumentene som ble brukt den gangen. Det skandaløse med denne avtalen er at Rosatom har brutt sine løfter. Det finnes ikke ny teknologi. Det eneste som er endret er at sivilsamfunnet i Russland er svakere i dag og ikke kan protestere på samme måte som vi gjorde 10 til 15 år siden, sier Fomin.

Blir fraktet i skip

Også miljøorganisasjonen Bellona har fulgt saken tett. Oskar Njaa, leder for internasjonalt arbeid, forteller at transporten og oppbevaringen av uranet i seg selv ikke utgjør et stort sikkerhetsproblem.

– Det problematiske for mange i denne saken knytter seg mer til at Russland tar på seg et ansvar for et avfall som andre land burde håndtert selv. Noen ser på dette som avfall, mens andre mener det er en ressurs som kan brukes på nytt i atomindustrien, sier Njaa.

Bellona mener også at informasjonen om hva dette skal brukes til videre har vært for dårlig. Materialet fraktes i dag på skip ut fra Amsterdam til St. Petersburg, og videre på tog til sentrale deler av Russland. Avfallet som er ankommet Russland siden mai i fjor er sendt til et lager i byen Novouralsk, nær Jekaterinburg.