Retter kritikk mot kvotemeldingen og nytt forslag rundt torskefordeling

Kvotemeldingen som regjeringen la fram i januar var mandag gjenstand for debatt på Stortinget.

Stortingsmeldinga erstatter den forrige meldinga fra 2020, som Høyre og Frp sikret flertall for – og som de andre opposisjonspartiene den gang foreslo å sende tilbake til regjeringen i etterkant av funnene i Riksrevisjonens rapport om fiskeripolitikken som har blitt over de siste 20 årene. 

Denne gangen ble regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige med høyresiden om et kompromiss rundt meldingen som kommer til å legge viktige premisser for fiskerinæringa framover. 

Legger vekt på forutsigbarhet

De nevnte partene har sett det som viktig at det ligger et bredt politisk grunnlag bak kvotemeldinga ved Stortingets behandling for å skape forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer.

– Av hensyn til å lande en rekke spørsmål som har bidratt til usikkerhet i en næring som er så viktig for kysten og Norge, har de partiene som står bak avtalen lagt kompromissvilje og forhandlingsvilje på bordet, poengterte saksordfører Wilfred Nordland (Sp) i Næringskomiteen i debatten på Stortinget mandag. 

– Dette har gjort at vi har kommet fram til en enighet om flere viktige spørsmål. Det betyr ikke at det ikke gjenstår uavklarte spørsmål og arbeid som må gjøres etter Stortingets vedtak.

– Knapt med omfordeling

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. (Foto: Stortinget).

SV og Rødt har på sin side påpekt behovet for en melding som legger til grunn en større omfordeling av fiskeressurser fra de store båtene, til de mindre, kystnære fartøyene. 

I debatten mandag uttrykte SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes stor misnøye med regjeringens avtale med Høyre, Frp, Krf og Venstre. Han mener meldinga som regjeringen legger fram knapt innebærer noen omfordeling.

– Dette etter en valgkamp der man skulle fokusere på omfordeling. "Nå er det kysten sin tur" sa Senterpartiet langs hele norskekysten, fortalte Fylkesnes og la til: 

– Så legger man fram en stortingsmelding der det knapt er omfordeling. Man velger å gå til høyresiden for å gjøre opp regnskap, der man har utlignet all omfordeling. Høyresiden har gjort jobben sin og fått i stand den politikken de ønsker.

Havfiskeflåten kan få prioritering

Et av de store spørsmålene i behandlingen av kvotemeldingen har vært forslaget om ny refordeling av torsk til åpen gruppe.

I denne gruppen er det ikke nødvendig å ha konsesjon for å delta i fisket, og den blir ansett som en viktig arena for å rekruttere unge fiskere.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo at kvoten for torsk nord for 62 grader nord til åpen gruppe skal være en avsetning på 6,12 prosent fra den samlede norske kvota for torsk. 

Dette har skapt misnøye blant den havgående flåten i næringa. At kvoten til åpen gruppe tas fra toppen innebærer nemlig en ny fordeling hvor trålflåten vil måtte gi fra seg torsk til denne gruppen. 

Under debatten i Stortinget mandag understreket fiskeripolitisk talsperson Olve Grotle i Høyre at de borgerlige partiene var imot dette. 

– Samtidig ble et bredt flertall enige om at det er naturlig at havfiskeflåten blir prioritert i år der det er ubrukt tredjelandskvote som blir tilbakeført til nasjonal kvote. Dette vil over tid, og i noen grad, kunne balansere at åpen gruppe blir tatt fra nasjonal kvote, men ikke fullt ut.

I avtalen mellom regjeringspartiene og de borgerlige partiene ble det nemlig enighet om at åpen gruppe tas fra toppen av norsk totalkvote og fastsettes til 6,62 prosent. Samtidig foreslås altså følgende:

• I år der det er ubrukt tredjelandskvote til fordeling til nasjonal kvote, er det naturlig at dette kvantumet prioriteres disse berørte flåtegruppene.

– Gjør at sinnet koker over i nord

Fylkesnes kritiserer det sistnevnte avtalepunktet som omhandler refordeling av torsk fra tredjelandskvote og mener dette betyr at den store, havgående flåten skal få enda mer av denne – og at kysten står igjen med mindre i en situasjon der de allerede har mindre. 

– Dette er jo det som på mange måter gjør at sinnet i nord koker over. I utgangspunktet har man fått en melding som er veldig svak på omfordeling. Man gjør med dette opp på høyresiden, når man hadde mulighet på venstresiden, som ville satse på mer omfordeling, sa han og fortsatte:

– Høyresiden sørger for å stoppe mer omfordeling gjennom tredjelandskvoten. Og den store flåten; ikke bare skal de få ta del i det fisket man bytter til seg. De skal også få restkvantumet "pekt" mot seg for å få dette [enighet om kvotemeldingen, journ.anm.] til å løsne, sier han og avslutter:

– Dette er jo restkvantum som har vært til overs etter handel med EU, og som veldig ofte har blitt gitt til åpen gruppe, som de fiskeriavhengige kystsamfunn har nytt godt av.

De siste dagene melder flere medier at kystfiskere i nord reagerer sterkt på nevnte forslag. Fredag kunne Kyst-og fjord melde at det plankegges en blokkering av Hammerfest havn. 

Vil være opp til den sittende statsråden 

– Vi mener dette er en omfordelende vedtak, svarer Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Runar Sjåstad, på Fylkesnes' kritikk. 

– Vi mener at det å ta fra toppen [av norsk totalkvote, journ.anm.]  tilfører kvantum fra de største til de minste. Vi mener at gjeninnføring av trålstigen fører til det samme. Det er et viktig grep at vi tar to prosent og fører nedover til lukket gruppe under 11 meter, fortsetter han. 

Når det gjelder ubenyttede tredjelandskvoter sa Sjåstad at de ikke har lagt inn noen nye prinsipper og at de mener teksten er dekkende for flere: 

– Vi skal se til alle grupper når vi har ubenyttede tredjelandskvoter og dette skal fordeles. Men vi har ikke endret praksis. Det vil fortsatt være opp til den sittende statsråden å vurdere dette. Og vi har overhodet ikke hevdet at alt skal gå til én gruppe. 

Også Nordlund fastslår at Senterpartiet har vært opptatt av at man skal ha en mer rettferdig og stabil fordeling av kvoteressursene.

– Samtidig har Senterpartiet vært tydelig på at ressursfordelinga i hovedsak skal ligge fast. Den omfordelingen som enigheten legger til grunn medfører en reduksjon for den største flåten med 15 prosent og en økning for lukket gruppe (sjarkflåten under 11 meter) på 17,2 prosent sammenlignet med dagens kvotefordeling, svarer Nordlund og fortsetter: 

– For åpen gruppe så medfører dette en reell økning på 8 prosent før man starter diskusjonen om tredjelandskvoten. Videre er det gjort ulike vurderinger ved tilbakeføring av denne kvoten, og enigheten peker på at man skal prioritere de berørte flåtegruppene.

Forventet votering på Stortinget er 30. april. High North News følger saken.