Kronikk: Reiselivssatsing: Vekstjag eller bærekraftig verdisamskaping?

Dette er et debattinnlegg skrevet av eksterne bidragsytere. Alle meninger og oppfatninger er forfatternes egne.

Hvilke besøkende bør det satses på? 

Reisen til og fra destinasjoner med fly gir størst klima-avtrykk, og vi er langt unna de fleste markeder. Lokale, nasjonale og Europeiske markeder blir viktigere. 

Men det handler ikke kun om geografi. Det er også viktig å nå de som verdsetter det vi kan tilby. 

Den årlige nasjonale turistundersøkelsen viser at kulturturister bidrar mest til økonomisk verdiskaping.

Cruise gir høyt klimatrykk og begrenset verdiskaping lokalt. Også bobilturistene gir begrenset økonomisk verdiskaping.

Norge er kjent for naturen, og har raust delt den med besøkende. Vi har stort potensial i flere og bedre kultur-, måltids og samiske opplevelser. 

Men hvordan gjøre det? 

Åpningen av kulturhovedstad ‘Bodø 2024’ i havna, viser at mye er ugjort mht samiske opplevelser og læring også i fht lokal befolkningen. 

Deler av reiselivsnæringen, som i Bodø og Salten, mener at tilgang til utenlandsflyruter er avgjørende. De ser til Tromsø som har slike ruter, hvor det kryr av turister. Men ikke alle innbyggere er like fornøyde med utviklingen av Tromsø sentrum. Det trengs flere ‘grep’ enn flyruter. 

Bærekraftbegrepet kan misbrukes

Bærekraft er viktig, men et vagt begrep som kan misbrukes. FN tar utgangspunkt i tre pilarer: økonomi, miljø (klima og natur) og sosial (inkludert kultur. 

Det er lett å tenke at bedrifter kun er opptatt av økonomi, men studier viser at dette ikke er riktig. Bedriftsledere er jo ofte beboere (lokalt eierskap er viktig) og besøkende kommer gjerne pga natur og kulturopplevelser. 

Forskningen skiller mellom svak og sterk bærekraft.Svak bærekraft er utbredt, med ‘tunnelsyn’ er fokus kun er på en av pilarene eller deler av to - som i grønnvekst (økonomi og klima). Sterk bærekraft, derimot, ser de tre som integrerte. 

God koordinering mellom pilarer og sektorer er derfor viktig, og lokale ressurser som natur og kultur har egenverdi. 

Hvis bedrifter eller kommuner kun ser natur og kultur som ressurser som skal utnyttes i jakten på inntjening tappes de for opprinnelig verdi. Som når naturstier blir til turiststier med lange køer, eller bygder bli kulisser. 

Men besøk utenfra kan også mobilisere verdiskaping, som når forfalne hus og gjengrodde kulturlandskap vedlikeholdes, eller kunnskap om tradisjonelle levesett revitaliseres. Nordland og Nord-Norge har så langt - få steder med overturisme, men det kan fort endres om vi ikke er forberedt. 

Hovedtendensen nå er mangel på helårsaktivitet. Helårsarbeid er viktig, det øker kompetansetilgangen, kvaliteten, omdømme og ikke minst, gjør steder mere attraktive å bo i. Det er ikke snakk om å være ‘for eller imot’ reiseliv, men hvordan gjøre det.   

Ambisiøs politisk satsning 

Regjeringen la i vinter frem ‘Veikart for reiseliv’, reiselivsnæringen skal sikre verdiskaping, arbeidsplasser og stedsutvikling over hele landet. Bakteppet er Norges reiselivsstrategi (2021) og NOU (2023) ‘Leve og oppleve — Reisemål for en bærekraftig fremtid’. 

De sikter mot sterk bærekraft. Nordlands reiselivsstrategi (2023) er i tråd med dette. Det pekes på regenerativ turisme som innebærer at besøkende forlater reisemålet i bedre stand enn da de kom. 

Tålegrensen for natur, kultur og lokal befolkning skal ivaretas. Regenerativ turisme får nå økt fokus internasjonalt, men vi vet lite om hvordan det kan gjøres i praksis – i ulike deler av landet. Her trengs ny kunnskap og kreative ideer. 

Bærekraftig reisemålsledelse

I vår forskning forteller beboere og reiselivsaktører ofte at de ønsker økt reiselivsaktivitet, noen legger til ‘men ikke som i Lofoten’. 

Det siktes da til senere års nyhetsfokus om lange bilkøer, forsøpling og krenkelse av privat grunn. Det er hyggelig med besøkende, men bedrifter og offentlige aktører må i større grad tilrettelegge for bærekraftige opplevelser, sies det. 

«Anarki» er ingen tjent med, det er behov for medvirkning, koordinering og annen reisemålsledelse. Lofoten har også gjort mye riktig ikke minst gjennom samarbeid i nettverk og utviklingen av nye sesonger. Her er potensial for læring på godt og vondt. 

Forskning må til

Forskning og innovasjon er viktig for å løfte næringer og sektorer. Slik er det også for reiseliv, kanskje i enda større grad, fordi bedrifter sjeldnere har tradisjon for forskning, og fordi reiselivets aktivitet er så tett sammenvevd med det lokale sted. 

Som en oppfølging av reiselivsstrategien, oppnevnte regjeringen et strategisk utvalgt med oppdrag å utvikle tiltak for forskning og innovasjon.

Tiltakene ble overlevert tidligere i juni til næringsministeren (Reiseliv 2030), vi venter spent på oppfølgingen. Seks hovedområder er i fokus, to av dem er behovet for ny kunnskap og metodikk for mere bærekraftig opplevelsesdesign og reisemålsledelse.

Når natur og kultur ikke kun er viktige ‘ressurser’ for reiseliv, men også må forstås ut fra sin egenverdi og verdi for lokal befolkningen, er det behov for helt nye måter å jobbe på med bærekraft og næringsvirksomhet (gjelder ikke kun reiseliv).

Partnerskapet og samskapingen bør utvides til også involvering av lokal befolkningen, kommuner og ulike typer aktører/sektorer. Det trengs da gode hjelpere og metoder for samskaping og medbestemmelse så det blir attraktivt å leve, bo og jobbe på stedet, ikke kun å besøke det.

Bedre samarbeid og koordinering kan redusere og forebygge konflikter og åpne for nye muligheter som nye attraktive produkter og løsninger. Her bør også forskning og utdanningsaktørene delta aktivt. 

Grunnleggende kritisk refleksjon og endring er nødvendig. Hvordan kan vi skape opplevelsesprodukter og aktivitet som også kan gjøre stedet bedre? 

Hvilke natur, kultur og matressurser har vi naturlige fortrinn innen som kan foredles til attraktive betalte opplevelser? 

Hvilke skjulte skatter er vi villige til å dele med andre, og hva vil vi skjerme? Kan vi inspirerer besøkende til mer bærekraftig praksis under og etter besøk? 

Hvilke bærekraftspraksiser kan ha slik transformativ kraft?  Hvordan kan de besøkende involveres i å gjøre stedet mer bærekraftig? 

Tør vi stille slike spørsmål kan regionen kanskje bidra til at «Norge blir blant verdens fremste bærekraftige reisemål» slik regjeringen ønsker i sitt ‘Veikart for reiseliv’.