Turister besøker Arktis på forskningscruise – risiko for grønnvasking av arktisk turisme?

Read in English.

Cruiseoperatører som Ponant, Lindblad, Hurtigruten og Bark Europa tilbyr forskningsekspedisjoner for turister som vil utforske polare regioner under dekke av forskning.

Cruiseskipene transporterer forskere og turister til polare regioner, hvor forskerne gjennomfører sine prosjekt og datainnsamlinger. Turistene kan hjelpe til og delta, i tillegg til å lære mer om miljøet fra forskerne. Konseptet kalles 'folkeforskning'.

Cruiseoperatøren Ponant sier at "Passasjerer kan relatere mer til miljøet og er mye mer motivert til å beskytte det når de er direkte involvert i datainnsamling."

Elina Hutton, Researcher at the University of Lapland. (Photo: Private)

I et intervju med High North News sier turismeforsker Elina Hutton fra University of Lapland at cruiseturisme ikke kan være bærekraftig uansett.

– Cruiseturisme skaper så mange avfallshåndteringsproblemer og mulige risikoer for miljø og helse. Det er mange miljøfarer forbundet med et stort cruise til Svalbard, for eksempel. Etter min mening kan det ikke være bærekraftig.

Selv om mange operatører er blitt mer miljøvennlige og tar et mer bærekraftig standpunkt, sier Hutton at det er veldig forstyrrende for hele økosystemet.

Kombinerer polar cruiseturisme og forskning

En ny forskningsartikkel med tittelen ‘Combining polar cruise tourism and science practices’ av Machiel Lamers, Nathalie A. Steins, og Linde van Bets har studert to forskningsekspedisjoner til Svalbard i 2015 og 2022 som inkluderte turister.

Lamers et al. konkluderer med at å skape koblinger mellom forskning og turisme hovedsakelig hadde positive effekter på turistopplevelsen og populariseringen av polarforskning, men at det også møtte på noen komplekse utfordringer.

På Svalbard førte det kompliserte regelverket til et logistisk puslespill: Hvem får lov til å dra hvor og med hvem?

Forskerne slår fast at hvis kombinasjonen av forskning og turisme ikke forvaltes riktig, så kan det ha negative implikasjoner for mange aktører og sårbare polare miljø.

De fleste turistene var veldig fornøyde med opplevelsen og anbefalte å fortsette å organisere slike turer, mens nesten halvparten av forskerne (49%) svarte 'nei' eller 'jeg vet ikke' til det samme spørsmålet. Denne gruppen inkluderte forskere som følte at deres forskerrutiner var mer eller mindre uforenelige med turistrutinene. 

Offentlig-privat samarbeid

Samarbeidet mellom private aktører og offentlige institusjoner er en viktig faktor i forskningsturismen.

Lamers et al. belyser de positive synergiene som kan oppstå i kombinasjonen av forskning og kommersielle turistoperasjoner. Forskerne skriver:

"Turister utgjør et direkte publikum som lar forskerne forklare viktigheten av offentlig finansiering av vitenskapelig forskning i områder langt unna skattebetalernes hjem. Samtidig kan cruiseoperatørene tilby unike opplevelser og skille seg fra et økende antall konkurrenter gjennom et mer mangfoldig tilbud."

Forsker Elina Hutton sier at offentlig-private samarbeid er til fordel for både forskning og turisme:

– Hvalsafarier fra Andenes har ofte med seg en forsker ombord, for eksempel. De informerer turistene om hvalene og deres økosystem og hvordan de vet hvor hvalene kommer til å være. Det blir tatt mange bilder på disse turene som forskerne kan bruke til ¨identifisere hvalene. De sammenligner bildene og ser hvem som har vært hvor. Så disse turene hjelper forskerne mye. Det hadde vært dyrt å dra ut med båt hver dag for å observere hvalene, men det er mulig med hjelp av turister som betaler for turen.

Grønnvasking av arktisk turisme?

Folkeforsningstrenden fører imidlertid til en risiko for grønnvasking av turistaktiviteter.

Lamers et al. fremhevet at turistoperatører i polare regioner har blitt kritisert for å utnytte forskning i utviklingen av positive narrativer for å kunne legitimisere sektorens vekst i polare regioner, spesielt med tanke på sektorens påvirkning på klima og miljø.

Forskerne observerte at å dele skip og fasiliteter ikke nødvendigvis førte til energieffektivitet eller andre bærekraftsfordeler da de vurderte bærekraftsaspektet ved de aktuelle cruiseekspedisjonene.

"For eksempel, et mer komplekst utvalg av aktiviteter ombord førte gjerne til mer transporttid eller en økt bruk av Zodiacs [RIB, journ. anm.] for å kunne legge til rette for alle de forskjellige gruppene. Under ekspedisjonene måtte mange forskere akseptere en byttehandel mellom den vitenskapelige verdien av ekspedisjonen og andre fordeler, som nettverksmuligheter, mediadekning av forskningen deres, og polarcruiseopplevelsen i seg selv."

Forsker Hutton sier til HNN at hun vil være tilbøyelig til å si at når det gjelder cruiseturisme så er så og si alt som omhandler forskningsturisme og miljøvern grønnvasking.

– Et element er å kunne informere passasjerer. Selv om du bare når en person og du virkelig når den personen, så er det alltid verdt å gjøre det. Men er det verdt å ta 200 personer på et cruiseskip gjennom Nordvestpassasjen for å nå bare en person? Vi kan kanskje finne andre muligheter, sier forskeren og fortsetter:

– Med tanke på hvor dyre disse cruisene er, så er målgruppen en som har høyt forbruk. Så hvis vi når noen der så har det enorm innvirkning sammenlignet med noen som allerede forbuker veldig lite. Forandringen i oppførsel per person kan være veldig stor, men det balanserer på ingen måte de negative konsekvensene av cruiseturisme.

Akademisk frihet

Assistant professor Machiel Lamers at the Environmental Policy Group of Wageningen University in the Netherlands. (Photo; Wageningen University)

I en kommentar til High North News understreker forsker Machiel Lamers viktigheten av akademisk frihet i forskningsturisme. Han sier at de positive virkningene av forskningsturisme avhenger av de ulike formene eller praksisene som er involvert.

– Det avhenger av egenskapene til disse formene og praksisene om forskningsturisme vil være ønskelig eller føre til grønnvasking. Hvis turisme skal koble seg på forskning (eller omvendt), må man forsikre seg om at det er mulig å utføre faktisk meningsfull forskning (gi forskerne tid og rom), slik at alle de nødvendige reguleringene blir overholdt, og at det ikke har noen negative konsekvenser for miljøet (prøvetaking, dyreliv), og at akademisk frihet og uavhengighet er garantert, sier Lamers.

– De mest beundringsverdige reiselivaktørene vil være de som er villige til å tillate at kritisk vitenskap finner sted, som reflekterer kritisk over sine egne operasjoner basert på den utførte forskningen, og som lar forskere rapportere fritt om sin vitenskap. I mange former for folkeforskning innen turisme vil det finnes kompromisser på disse kravene, avslutter han.