Bærekraftig turisme på Svalbard?

Av: Zdenek Dvorak, student, MBA i økologisk økonomi ved Nord Universitet

Turisme på Svalbard har opplevd stor vekst og  cirka 150 000 turister besøkte øygruppa i 2018. Klima- og miljødepartementet antyder at antallet kan øke til 250 000 turister i 2022. Kan turisme på Svalbard være bærekraftig? Det spørsmålet ønsket jeg å finne svar på i masteroppgaven min gjennom intervjuer med innbyggere, offentlige myndigheter, reiselivsnæringen og miljøorganisasjon.

Zdenek Dvorak har skrevet masteroppgave om bærekraftig turisme på Svalbard. 

Hvordan forstår vi begrepet bærekraftig turisme? 

Resultatene viser at det er størst ulikhet mellom informantene når det gjelder selve begrepet bærekraftig turisme, men det er relativt stor enighet om besøksforvaltning og hvilke tiltak som bør gjøres for å gjøre turisme mer bærekraftig. Ulikheter i oppfatningen om bærekraftig turisme kan forklares med ulike Lindbergs turismeregimer. Aktivistregimet har størst fokus på miljø, velferdsregimet har fokus på goder for lokal samfunn og profesjonelt markedsregimet  har størst fokus på utvikling og lønnsomhet av turismenæringa.

Elefant i rommet - klimafotavtrykk knyttet til reise

De fleste informantene anså klimafotavtrykk som den største utfordringen for å nærme seg bærekraftig turisme. Dette gjelder ikke bare Svalbard, men alle arktiske destinasjoner hvor det må reises langt med fly eller cruise. Informantene som representerte reiselivsnæringen har tatt klimafotavtrykk knyttet til reise som gitt, og fokuserte mest på bærekraft på stedet. Klimafotavtrykk visste seg å være tre ganger større fra cruise enn fly (2760 kg vs 830 kg CO2)  og informasjon om klimafotavtrykk knyttet til reisen er umulig å finne hos cruiseoperatører.

Bærekraft = helhet

Informantene er i stor grad enige i de andre utfordringene knyttet til bærekraftig turisme på Svalbard. De er tydelige på at det er behov for et solid kunnskapsgrunnlag om turismens konsekvenser på natur, miljø og lokalsamfunn og at det er behov for planer som vil ivareta disse hensyn. Sertifisering som bærekraftig reisemål med 40 kriterier og 100 indikatorer, samt FNs bærekraftsmål kan være et verktøy for å knytte sammen ulike planer og analyser og se alle tre dimensjonene for bærekraft i sammenheng.

Hvordan kan vi bevare sårbar natur?

For å styrke miljømessig bærekraft er det ønskelig å utarbeide sårbarhetsanalyser med mål om å identifisere hvilke områder som tåler turisme, skjerme sårbare område og generelt trekke turisme nærmere Longyearbyen for å unngå forstyrrelse av ville dyr og isbjørn. Det mangler gjenvinning av avfall og det jobbes med overgang til fornybare energikilder. En mulighet til å styrke finansiering av overgangen til fornybar energi kan være etablering av «carbon offset» ordningen, som vil kunne bringe 20 millioner NOK ved dagens klimagassutslipp fra fly og cruise.

Overturisme og levekår for ansatte i reiseliv

De største utfordringene for sosial bærekraft er overturisme knyttet til besøk av de største cruiseskip når flere tusen turister ankommer Longyearbyen , samt arbeids, - og boligforhold for ansatte i turismen. De fleste informantene mener at det bør settes dagsbegrensning på antall turister som besøker Longyearbyen. Informantene peker på at boliger bør være arbeidsgivers ansvar og at reiselivsnæringen bør ta også en del av kostnader knyttet til sikkerhet og beredskap.

Økonomisk suksess er definert ut fra hva vi måler

Når det gjelder økonomisk bærekraft er det enighet blant alle informantene om at turisme er en viktig næring som ansetter 39% av innbyggere og omsetter for 935 millioner NOK (2018). Informantene peker på at penger fra turisme må tilbake til lokalsamfunnet, noe som er i tråd med Pollocks tilnærming «road to rejuvenation», hvor turismens økonomisk suksess ses i sammenheng med sosiale og miljømessige verdier, ansvar overfor samfunn, miljø og utvikling av stedet.

Besøksforvaltning – et verktøy for utvikling av bærekraftig turisme

Besøksforvaltning består av tre hovedelementer – bæreevne, tilrettelegging og kommunikasjon. Besøksforvaltning bør starte med innhenting av kunnskap, analyse og planlegging mest effektive tiltak. Når det gjelder konkrete tiltak nevnes det å sette maksimum dagsgrense for antall turister i Longyearbyen og andre steder på Svalbard. Bedre tilrettelegging i form av toaletter, søppelkasser anses som basis infrastruktur som bør være på plass. Utbygging av nasjonalparksenteret, naturveiledning og strengere sertifiseringskrav til guider kan være med på å forebygge negative konsekvenser av turisme.

Bildet vi tegner i markedsføring og SoMe påvirker forventinger

Markedsføring og kommunikasjon bør unngå fokus på isbjørn, men heller formidle den storslåtte naturen, lys og livet i den arktiske villmarka. Informasjon om påvirkning på miljø og lokalsamfunn på en feriereise til Svalbard er begrenset, og turister bør ha tilgang til denne type informasjon for å ta mer ansvarlige valg. Svalbard og andre arktiske destinasjoner bør også sette strengere krav til besøkende, enten det gjelder hva slags turister de ønsker, reisemåte, lengde på opphold eller andre kriterier. Arktis er en av de mest sårbare deler av verden og det bør ikke være en selvfølge å dra dit.

Ja til turistskatt

Alle informantene er enige om at turistskatt som vil dekke kostnader knyttet til besøksforvaltning og utvikling av bærekraftig turisme må på plass.

Overføringsverdi til fastlandet

Hvis man skal ta lærdom fra denne studien er det fire aspekter som kan vurderes å implementere andre steder i Norge.

1. Felles forståelse av bærekraftig turisme. Alle interessenter må ha fellesforståelse av bærekraftig turisme som en utvikling som forener miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Turisme bør være en integrert del av samfunnsutviklingen og klimafotavtrykket må være en del av bærekraftsfokuset.
2. Helhetlig kunnskapsgrunnlag, analyse og plan. For å sette i gang de riktige tiltak må man ha god nok kunnskapsgrunnlag, analyse og plan. Sertifisering som bærekraftig reisemål og FNs bærekraftsålene kan være et verktøy for å implementere dette.
3. Besøksforvaltning. Implementere tre nøkkelelementer av besøksforvaltning (bæreevne, tilrettelegging, kommunikasjon) med mål om å redusere negative konsekvenser av turisme for lokalt samfunn og miljø samt øke opplevelseskvaliteten for turister.
4. Turistskatt. Innføre turistskatt ordningen som gir kommuner midler til utvikling av bærekraftig turisme og besøksforvaltning. Svalbard har erfaring med innbetaling av miljøavgift og det finnes mange måter skatten kan kreves inn.