Politisk suppe på makrell - det koker i Grønlands maktelite

Makrell til en verdi av 40 millioner kroner, eierskap i fiskeriselskap i kombinasjon med sentrale politiske tillitsverv, beskyldninger om korrupsjon og rasende moralske tirader. Dette er en del av Grønlands politiske virkelighet i øyeblikket.

Sentralt i striden står selskapet KNT (et fiskeriselskap), en av dette selskapets eiere, som også er generalsekretær i det største regjeringspartiet, Siumut, en fiskeristatsråd fra samme parti, som nylig og kanskje litt sent, overførte sitt deleierskap i KNT til sin sønn. Og så selvsagt regjeringen og fiskeridepartementet – som har fordelt de svært attraktive makrellkvotene. Og mener at alt er i sin skjønneste orden.

Det er altså makrell det dreier seg om, men det er langt fra makrellskyer over det politiske landskapet for tiden. Det ulmer og oser såpass at det er lett å tro at makrellen allerede er røkt, og det uten at det er fisket opp så mye som en eneste liten pir – av KNT i alle fall. Hvis vi skal tro det som fortelles fra Grønland.

-Vi er habile

Og det vil og skal vi. Gjerne. For her er ingredienser til mer enn stekt makrell, her kan kokes politisk såpe i lange tider fremover. Opposisjonen er i harnisk, og beskylder posisjonen for kameraderi og det som verre er, men posisjonens leder, selveste Kim Kielsen, er dypt krenket over påstandene og vil ha seg frabedt at noen en gang kan tenke en slik formastelig tanke. 

Man har funnet seg selv habil i enhver henseende.

Det hele startet i mai, da kvoter på 85.000 tonn makrell ble tildelt ulike fiskeriselskaper på Grønland, hvorav det ene altså var og er KNT. Men egentlig starter det ikke der heller.

Overført til sønnen

For, som Inuit Ataqatigiits (IA er det største opposisjonspartiet) medlem av parlamentet, Ane Hansen, har skrevet, så hadde KNT søkt om kvote allerede den 19. januar. Og på det tidspunkt skal fiskeristatsråd Karl-Kristian Kruse (Siumut) ha vært deleier i selskapet. Eierandelen ble ikke overført til Kruses sønn før den 8. februar.

Kvotetildelingen var, etter sigende, klar den 8. mai, og først da skal fiskeristatsråd Kruse, som altså er øverstkommanderende for kvotetildelerne, ha varslet sin sjef, tidligere nevnte Kim Kielsen, om en mulig liten habilitetskonflikt her.

..og generalsekretæren.

Og Kielsen så vel problemet, i alle fall i den grad at han selv ville foreta den endelige kvotefordelingen. «Ikke helt ok», mener opposisjonen, og peker på at også generalsekretæren i Siumut, Mikael Petersen, både er medeier i og sitter som direktør i selskapet KNT.

-Selvstyreledelsen har tildelt hverandre fordeler for 40 millioner kroner, tordner opposisjonspartiene IA og Partii Naleraq (PN). De kjøper ikke selvstyrets egne forsikringer om at intet galt har skjedd, og de hevder at generalsekretær Mikael Petersen egenhendig har skrevet brev til departementet, som hans partifelle leder, og bedt dem «speede opp» prosessen. Angivelig fordi selskapet KNT var i en vanskelig økonomisk situasjon. Dette siste er for øvrig hevet over tvil.

Betinget frikjennelse

Midt oppe i det hele har faktisk konsulentselskapet Deloitte levert en vurdering som i og for seg også frikjenner selvstyret, eller Naalakkersuisut, som det heter på Grønland, fra å ha handlet i strid med noen formelle regler. Dog anføres det at fiskeristatsråd Kruse nok var noe sen med å oppdage/melde fra om egen inhabilitet.

Eller som Jørgen Isak Olsen, departementssjefen, skriver i en pressemelding: «Rapporten konkluderer med at det ikke er indikasjoner på at naalakkersuisoq (statsråd) for fiskeri, fangst og landbruk (tidligere omtalte Kruse) har – eller har forsøkt – å påvirke prosessen til gunst for selskapet.» Og videre: «Forvaltningsundersøkelsen viser at departementet handlet med det samme det ble oppdaget at Karl-Kristian Kruse var inhabil».

Dypt krenkende og feil

Kim Kielsen, sjefen for hele Naalakkersuisut og den som altså til slutt fordelte makrellkvotene, satt lenge helt stille i båten mens anklagene om kameraderi og inhabilitet haglet mot hans regjering og partikamerater. Men så, endelig, tok han bladet fra munnen, eller rettere: Han skriver til allmuen – og da følgende:

«Det er fullstendig feil og dypt krenkende for Naalakkersuisut at IA og PN sender en pressemelding ut på gaten, og som i overskriften påstår at Naalakkersuisut har hjulpet hverandre med vennetjenester for 40 millioner kroner».

Og Kielsen fortsetter: «Det er ingen i Naalakkersuisut som har hjulpet hverandre, eller andre, med vennetjenester. Verken for fem kroner eller for 40 millioner». Kielsen betegner anklagene om kameraderi fra IA og PN som falske, og at de er ledd i et bevisst og målrettet forsøk på å undergrave Naalakkersuisut troverdighet, «..uten å holde seg for god til å snakke usant overfor befolkningen om våre gjerninger».

En politisak – nesten

Den tidligere politimannen Kim Kielsen er heller ikke snauere enn at han skriver at: «Hvis en lignende anklage hadde kommet fra noen andre (enn Aqqaluaq B. Egede, IA og Hans Enoksen, PN), ville jeg øyeblikkelig overveid å anmelde dem til politiet for overtredelse av kriminallovens injurieparagraf, ettersom de, mot bedre vitende, kommer med usanne påstander i pressemeldingen».

Kjenner de reglene?

Det er ikke usannsynlig at det nettopp er Kim Kielsens forsvar av egne og Naalakkersuisut sine handlinger i saken som nå har fått IAs gruppe i parlamentet (Inatsisartut) til å undres over om Naalakkersuisut har helt kontroll på det de kaller «helt fundamentale regler i den offentlige forvaltningen».

Inuit Ataqatigiit har derfor sendt en liste på seks konkrete spørsmål som de gjerne vil ha svar på – i parlamentet. 

Blant annet vil partiet ha svar på om selvstyret vet når man er inhabil som beslutningstager, fordi beslutningen kanskje berører et familiemedlem, og dessuten om uvitenhet om reglene nødvendigvis fritar en statsråd for ansvar.

Nepotisme

IA skriver i begrunnelsen for spørsmålene til Naalakkersuisut at «det er av avgjørende betydning for landet at vi ta et klart oppgjør med nepotisme (begunstigelse av slekt og venner ved besettelse av stillinger) maktmisbruk og kameraderi, også innenfor vår viktigste næringsgren, fiskeriene».

Og foreløpig er det vel omtrent der saken står. Bortsett fra altså at våre kilder påstår at KNT ennå ikke har fanget en eneste makrell. Og bortsett fra at selskapet er i en dyp betalingskonflikt med en del ansatte og deres fagforening.

Og en liten ting til: I mars i år hadde selskapet KNT en skattegjeld til det offentlige på 1,2 millioner kroner. Med en omsetning i seneste regnskapsår på 2,6 millioner kroner er det et ganske høyt tall, og en makrellkvote verd 40 millioner ville selvsagt hjelpe godt.